Redigerer Leonard Cohen (avsnitt)

====Bakgrunn====
I 1958 fremførte Cohen egne dikt i en jazzklubb i Montreal. Han opptrådte sammen med et jazzband og resiterte diktene sine dels som sanger.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 73.</ref> I 1965 eller 1966 skal han spilt plater av [[Bob Dylan]] og erklært at han skulle bli den canadiske Dylan (ifølge Cohen selv ordla han seg ikke slik, men han gjorde det klart at Dylan var et forbilde<ref>Burger, J. (2014).'' Leonard Cohen on Leonard Cohen: Interviews and Encounters.'' Chicago Review Press.</ref>). Cohen sa selv at han ha ikke hadde planer om å bli «singer-songwriter», han ville i stedet skrive [[countrymusikk]]. Tidlig i 1960-årene skal han ha drømt å spille inn plater. Under en diktopplesning i New York i februar 1966 avsluttet han med å synge «Stranger Song». Cohen uttalte at det for ham ikke var noe forskjell på sang og dikt, og alt han skrev hadde gitar til i hans hode. Lite inntekt fra forfattervirksomheten var avgjørende for at Cohen satset på musikk. Cohen kunne ikke lese noter.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 155–157.</ref> 

Han utformet plateomslagene selv, blant annet med egne fotografier.<ref name=":35" /> Han spøkte selv med sin egen begrensede vokalprestasjoner: «Det er bare i et land som dette at jeg kan vinne pris for beste vokalist.» (den canadiske Juno Awards utdelingen 1992).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 408</ref> Cohen kompenserte for sin begrensede stemme med kvinnelig kor.<ref name=":36" /> Cohen kunne bare i en viss grad følge en melodilinje og de enkle akkordene i de tidlige sangene var lettere for ham å fremføre med sin karakteristiske snakkesynging.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 48</ref>

Tidlig i 1960-årene intervjuet Cohen, på oppdrag for ''[[Esquire]]'', [[Glenn Gould]], men ble så revet med av samtalen at han glemte å ta notater.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 538</ref>