Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

==Kjøkken==

[[Fil:Kjøkken i arbeiderbolig - ca. 1930 - Nanna Broch - Oslo Museum - OB.FS0530.jpg|miniatyr|200 px|Kjøkken i arbeiderbolig, ca. 1930.{{byline|Nanna Broch. Eie: Oslo Museum}}]]

Tilgang til eget kjøkken var svært etterspurt, og få ønsket å dele [[kjøkken]]. Utformingen av arbeiderboliger bygget av filantropiske selskaper og fagforeninger viser det.<ref>Aslaksby 1986, side 118 om arbeiderboligen i Grønland 12, bygget 1868, der de aller fleste hadde eget kjøkken og egen inngang.</ref> Andelen leiligheter uten eget kjøkken gikk sterkt ned: I 1891 var 6250 eller 21 % av alle leiligheter uten eget kjøkken, av disse hadde 4550 kjøkken sammen med en til fire andre leiligheter.<ref>''Folketelling 1891'', tabell 8.</ref> I 1895 var 3567 leiligheter eller 9,4 % av alle uten eget kjøkken, av disse hadde 2697 kjøkken sammen med én til tre andre leiligheter. I 1910 var situasjonen ytterligere forbedret, ved at 2575 eller 4,8 % ikke hadde eget, av disse hadde 766 delt med andre ifølge ''Statistisk årbok for Kristiania 1910''.

Fordelingen av de 2575 leilighetene uten eget kjøkken var skjev: i Vår Frelser menighet utgjorde de 16,7 % av totalen, på Grünerløkka 3,8 % som lavest av arbeiderstrøkene, og på vestkanten fra 1,6 % i Fagerborg menighet til 3,5 % i Gamle Aker. Den statlige folketellingen samme år oppgir noe høyere tall, 5,5 % uten eget kjøkken i Kristiania. I landets byer utenom Kristiania var andelen uten eget kjøkken 15,8 %.<ref>''Statistisk årbok for Kristiania 1910'', tabell 10 og Folketelling 1910, tabell 6. Her er kolonnene ''mangler kjøkken'', fjerdedels, tredjedels og halvt kjøkken slått sammen til uten eget kjøkken.</ref>  I årene 1902 til 1906 ble det hvert år bygget like mange eller flere kjøkken enn leiligheter.<ref>''Statistisk årbok for Kristiania 1906'', tabell 11.</ref>