Redigerer Ladejarlene (avsnitt)

==Konge eller jarl==
Kilder og tolkninger for herskertitlene før og under ladejarlene har vært gjenstand for diskusjon. Tittelen «konge» er brukt om de eldste ynglingene i ''Ynglingatal'', lenge før en norsk rikssamling var på tale. Snorre bruker kongstittelen om småkongene i østlandsområdet før Harald Hårfagre startet rikssamlingen. Ellers synes det som om flere herskertitler ble brukt samtidig. Merete Røskaft skriver at «''mens småkonger, jarler og herser tidligere hadde ligget i stadig strid og rivalisering med hverandre, var det nettopp Harald Hårfagre som ble den første som greide å skaffe seg kontroll over store deler av Vestlandet'.'»<ref>Merete Røskaft, Trøndernes lovområde, Trøndelags historie, bd. 1, s 202</ref>

De trønderske fylkene synes å ha vært styrt av [[herse]]r, og også Sola-høvdingen [[Erling Skjalgsson]] i Rogaland omtales som herse. Snorre skriver om ham at kong [[Olav Tryggvason]] tilbød å gi Erling jarlsnavn, men at han ønsket å forbli herse.<ref>Snorre, Olav Tryggvasons saga, kap. 58</ref>

Håløygene omtales imidlertid tidlig som håløygjarler, mens de som etter hvert kom sørover til Namdalen i enkelte tilfeller omtales som konger. Kildene omtaler minst to tilfeller hvor kongen har «veltet seg ut av kongssetet» og satt seg ned på fotpallen for så å ta jarlsnavn<ref>Stylegar, Håkon jarl, s 33</ref>. Snorre omtaler konsekvent ladejarlene med jarlsnavn, også i den tiden hvor Håkon Sigurdsson er «Jarl av Norge» under danskekongen. Jarletittelen benyttes også i Håløygjatal som er en samtidig kilde (i motsetning til Snorre). 

[[Fil:Trondheim - monument 01.jpg|thumb|left|[[Olav Tryggvason]]statuen på torget i [[Trondheim]]. Mellom beina på kongen ligger det avhogne hodet til trellen [[Tormod Kark]] som ble drept etter at han hadde tatt livet av sin herre Håkon jarl.]]