Redigerer Kyros den store (avsnitt)

=== Grav ===
[[Fil:CyrustheGreatTomb 22057.jpg|thumb|Kyros' grav i [[Pasargadae]], [[Iran]], listet av [[UNESCO]] som en del av [[verdensarven]] (2015)]]

Kyros den stores levninger kan være gravlagt i hans hovedstad [[Pasargadae]] hvor det i dag fortsatt står en grav av kalkstein (bygget i tiden 540–530 f.Kr.).<ref name="UNESCO"> World Heritage Centre (2006): [http://whc.unesco.org/en/list/1106 «Pasargadae»], ''UNESCO''</ref> Det er antatt at denne graven tilhører Kyros. [[Strabon]] og [[Arrianos]] har gitt nær identiske beskrivelser av graven, basert på øyenvitnerapport fra [[Aristobulos fra Kassandreia]], som på anmodning av Aleksander den store besøkte graven to ganger.<ref> Strabon: ''Geografika'', 15.3.7; Arrianos: ''Anabasis Alexandri'', 6.29</ref> Selv om mye er i ruiner, er gravstedet til Kyros i stor grad intakt, og graven har blitt delvis restaurert for å utbedre den naturlige erosjonen og forverringen i århundrenes løp. I henhold til [[Plutark]] var Kyros gravskrift som følgende:

{{sitat|Å menneske, hvem du enn er og hvor du enn kommer fra, for jeg vet du vil komme, jeg er Kyros som vant perserne deres rike. Ikke misunn meg denne biten av jord som dekker mine bein.<ref> ''Life of Alexander'', 69, i: Plutark: ''The Age of Alexander'', oversatt til engelsk av Ian Scott-Kilvert, Penguin Classics, 1973, s. 326.; tilsvarende inskripsjoner er oppgitt av Arrian os og Strabon.</ref>}}

I henhold til bevis i form av [[kileskrift]] døde Kyros en gang i desember 530 f.Kr.<ref> Kyros dødsdato kan bli dedusert fra siste referanse av hans egent styre (en tavle fra Borsippa datert til 12. august 530 f.Kr.) og den første referansen til styret til hans sønn Kambyses (en tavle fra Babylon datert til 31. august); jf. Parker, R.A.; Dubberstein, W.H. (1971): ''Babylonian Chronology 626 B.C. – A.D. 75.''</ref> og at hans sønn [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] hadde blitt konge. Kambyses fortsatte sin fars politikk med å ekspandere riket og erobret således [[oldtidens Egypt]], men døde snart etter kun sju år som hersker. Han ble etterfulgt av Kyros’ andre sønn [[Smerdis|Bardiya]] eller en bedrager som utga seg for å være Bardiya, som ble enehersker av Perserriket i sju måneder, fram til hans ble drept av [[Dareios I av Persia]]

Oversatte antikke greske og romerske tekster har gitt levende beskrivelser av graven, både [[geometri]]sk som [[Estetikk|estetisk]]. Dens geometriske form har endret seg lite i årenes løp, fortsatt bestående av en stor, firkantet stein som dens fundament, fulgt av en pyramidalske trapper på alle kanter av mindre rektangulære steiner som ender i et byggverk med et buet tak og åpning eller vindu i den ene enden, stor nok til at en tynn person så vidt kan smyge seg inn.<ref name="Arrianus"> Lucius Flavius Arrianus; overs. Charles Dexter Cleveland (1861): [https://books.google.com/?id=SaU1AAAAMAAJ&pg=PA313&dq=tomb+of+cyrus+the+great#v=onepage&q=tomb%20of%20cyrus%20the%20great&f=false ''A compendium of classical literature: comprising choice extracts translated from Greek and Roman writers, with biographical sketches''], Biddle, s. 313.</ref>

Innenfor dette byggverket var den kiste av gull, hvilende på et bord med gylne støtter, og på innsiden av levningene av Kyros den store. Hans hvilested var dekket av kostbare, babylonske og mediske tepper og kledninger. Nedenfor hans seng var det et fint, rødt teppe som dekket et smalt rektangulært område graven.<ref name="Arrianus"/> Greske tekster beskrev at graven var lokalisert i en fruktbare hage eller parkanlegg, omgitt av trær og ornamentale busker. En gruppe beskyttere, kalt for «magi», var stasjonært i nærheten for å hindre graven å bli plyndret eller skadet.<ref name="Arrianus"/><ref>Jackson, Abraham Valentine Williams (1906): [https://books.google.com/?id=7pdCAAAAIAAJ&pg=PA278&dq=tomb+of+cyrus+the+great#v=onepage&q=tomb%20of%20cyrus%20the%20great&f=false ''Persia past and present''], The Macmillan Company, s. 278.</ref>

Flere år senere, i det kaos som kom som følge av [[Aleksander den store]]s invasjon av Perserriket og etter nederlaget til [[Dareios III av Persia|Dareios III]], ble graven til Kyros brutt inn og det mest av kostbarhetene inni ble plyndret. Da Aleksander kom fram til graven var han forskrekket over den måten som graven var blitt behandlet og forhørte seg hos dets voktere og stilte dem til ansvar.<ref name="Arrianus"/> I en del redegjørelser var Aleksanders beslutning om å sende vokterne til en domstol mer om hans forsøk på å underminere deres innflytelse og vise sin egen makt i sitt nyerobrete rike, og deretter en bekymring for tilstanden til Kyros’ grav.<ref>Griffiths, Ralph; Griffiths, George Edward (1816): [https://books.google.com/?id=hogCAAAAYAAJ&pg=PA509&dq=Cyrus+influence+on+persian+identity#v=onepage&q=Cyrus%20influence%20on%20persian%20identity&f=false ''The Monthly review], s. 509.</ref> Aleksander beundret Kyros, fra ung alder hadde han lest Xenofons fortelling som beskrev Kyros’ heltemot i kamp og hans styre som konge og lovgiver.<ref name="Wilcken"> Wilcken, Ulrich (1967): [https://books.google.com/?id=WiSZM-LYsk4C&pg=PA146&lpg=PA146&dq=Alexander+admiration+of+cyrus ''Alexander the Great''], W.W. Norton & Company, ISBN 978-0-393-00381-9, s. 146.</ref> Til tross for hans beundring for Kyros og hans forsøk på å restaurere graven, hadde Aleksander seks år tidligere, i 330 f.Kr., herjet [[Persepolis]], den overdådige byen som Kyros kan valgt som sitt sete og hovedstad. At byen ble satt i brann kan ha vært en handling av pro-gresk propaganda, eller satt i brann under de voldsomme fyllefestene til grekerne.<ref name="Wilcken"/>

Graven har overlevd tidens prøvelser. Den har overlevd invasjoner, interne inndelinger, etterfølgende imperier, regimeskifter og revolusjoner. Den siste framtredende persiske figuren som brakte oppmerksomhet til graven var [[Muhammed Reza Pahlavi]], den siste offisielle [[sjah]]en av [[Iran]] (Persia), under feiringen av 2 500 år med monarki. Akkurat som Aleksander den store før ham ønsket sjahen å appellere til arven etter Kyros for i forlengelsen å legitimere sitt eget styre.<ref> Cockcroft, James D. (1989): [https://books.google.no/books?id=JiIEFLxZaJwC&q=Mohammad+Reza+Pahlavi+and+the+Cyrus+legacy&dq=Mohammad+Reza+Pahlavi+and+the+Cyrus+legacy&redir_esc=y&hl=en ''Mohammad Reza Pahlavi, Shah of Iran''], Chelsea House Publishers. ISBN 978-1-55546-847-7, s. 89</ref> [[Forente nasjoner]] (FN) anerkjenner graven til Kyros den store og Pasargadae som en del av [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].<ref name="UNESCO"/>