Redigerer Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså (avsnitt)

== Økonomisk betydning og norrøn ekspansjon ==
Med økt bruk av naturressurser i Sør-Salten, som Setså og Saksenvik tilhører, skjedde samtidig en norrøn bosetningsekspansjon innover i landet. Kvernsteinproduksjon var viktigst, men også uttak av skiffer- og kleberstein, samt trekullproduksjon spilte en rolle. Flere steder i Norge gikk det for seg en sterk økning av ressursutnyttingen på denne tiden, noe som historikerne har sett i sammenheng med [[rikssamlingen]] og dannelsen av staten. Historikeren [[Bjørn Myhre]] (1938–2015) har argumentert for en omfattende bruk av naturressursene fra rundt år 900, da konge og aristokrati skaffet seg kontroll over viktige områder.{{Sfn|Holberg|Dørum|2021|s=214–215}}

I Salten var Boðin (senere kjent som [[Bodøgård]]) i middelalderen en stor kongsgård, hvor det i tidligere tider kan ha bodd en storhøvding for regionen. Senere var gården residens for stormenn i kongens tjeneste. Slike aktører kan ha ledet den norrøne bosetningsekspansjonen innover i tidligere samiske områder.{{Sfn|Holberg|Dørum|2021|s=214–215}}

En vanlig historisk oppfatning er at samenes jakt ga grunnlag for pelshandel som var viktig i vikingtidens handel, og at samene i vikingtid økte jakten for å imøtekomme behov for økt omsetning. Fra historisk kilder står [[Ottar fra Hålogaland|Ottar fra Hålogalands fortelling]] sentralt, der han fra slutten av 800-tallet forteller om finneskatten som består av mengder med pels fra mår, rein, bjørn og oter, samt andre varer. Originalt er begrepet ''gafol'' benyttet om denne skatten, som i denne sammenhengen var en [[tributt]] til høvdingene fra dem som underordner seg. Skattelegging og varebytte kan ha gitt høvdingene pelsvarer, som så i neste omgang ble solgt i utlandet og gav stor fortjeneste. Arkeologen {{ikkerød|Eirin Holberg}} (1972–) og historikeren [[Knut Dørum]] (1969–) argumenterer for at høvdingemakten i Salten var et unntak, og at kvernsteinsproduksjonen hadde størst betydning for deres økonomiske virksomhet.{{Sfn|Holberg|Dørum|2021|s=214–215}}

Holberg og Dørum argumenterer for at kvernsteinbruddene i Saltdal må ha vært organisert av norrøne stormenn, og at høvdingsetet på Boðin sannsynligvis var sterkt involvert. Gårdene som ble etablert i Saltdalsfjorden og i [[Misværfjorden]] kan ha vært baser for steinbruddene, og mulige støttepunkter opp mot samiske bosetninger og bruksområder.{{Sfn|Holberg|Dørum|2021|s=214–215}} Fra 900 til 1350 førte den norrøne befolkningens ekspansjon og kolonisering av tidligere samiske områder, med kontroll over kvernsteinsbruddene og pelsvarer, til samiske motstrategier og oppdemming. Tegn på dette er samenes nedgravde [[Samiske offerplasser|sølvskatter]], [[urgrav|urgraver]] (gravplasser i steinur) og større nærvær i form av bosetning og annen aktivitet. Alle disse samiske aktivitetene foregikk i nærområdene til de norrøne bosetningene. Samene i området foretok forskjellige nisjetilpassinger i form av lokalproduksjon innenfor smiing, steinbrudd for kleberstein og skifer. Varer fra virksomheten ble så distribuert i egne nettverk via [[Beiarn]]–[[Misvær]]–Saltdal–[[Arjeplog]]. Produktene kan også ha blitt solgt til norrøn befolkning.{{Sfn|Holberg|Dørum|2021|s=218–219}}