Redigerer Kunnskap (avsnitt)

=== ''Beskrivende'' og ''prosedyrell'' kunnskap ===
'''Beskrivende''' (eller '''deskriptiv''', '''passiv''') '''kunnskap''' er kunnskap om hvordan ting ''er'' (engelsk: «know about»). Det er kunnskap ''om'' verden, som ikke er direkte knyttet til praktiske handlinger og beslutninger, men som kan gjøres om til praktisk kunnskap ved refleksjon og utprøvning i møte med praktiske problemstillinger. I dagligtalen kalles slik kunnskap av og til ''teoretisk kunnskap'' (men i [[vitenskap|vitenskapene]] betyr ''[[teori]]'' noe annet). 

'''Prosedyrell''' (eller '''imperativ''', '''praktisk''', '''aktiv''') '''kunnskap''' er kunnskap om hvordan ting ''gjøres'' (engelsk: «know how»). Det er kunnskap ''for'' verden, som gjør en person i stand til å utføre praktiske handlinger eller gjøre praktiske valg. For eksempel er det ''beskrivende kunnskap'' å vite navnet på ulike [[knop (knute) | knop (skipsknuter)]], mens det er ''prosedyrell kunnskap'' å kunne skille ulike knop fra hverandre og å være i stand til å knyte dem. Det er ''beskrivende kunnskap'' å vite hvordan riktig kombinasjon av fart, styrevinkel og [[tyngdepunkt]] gjør det mulig å holde balansen på en sykkel; det er ''prosedyrell kunnskap'' å kunne sykle. 

Grensen mellom beskrivende og prosedyrell kunnskap vil avhenge av oppgaven man står overfor. Den vanligvis beskrivende kunnskapen om syklingens [[mekanikk]] kan bli til prosedyrell kunnskap når man skal utforme en ny type sykkel: det vil f eks være enklere å holde balansen på en sykkel med lavt tyngdepunkt. 

Både ''beskrivende'' og ''prosedyrell kunnskap'' kan være enten ''eksplisitt'' eller ''implisitt'' (''taus''). I sin diskusjon av ''taus'' (''implisitt'') ''kunnskap'' i arbeidslivet, skiller Nonaka og Takeuchi<ref>{{Kilde bok|tittel = The Knowledge-Creating Company - How Japanese Companies Create the Dynamics of Innovation|etternavn = Nonaka|fornavn = Ikujiro|utgiver = Oxford University Press|år = 1995|isbn = 0-19-509269-4|utgivelsessted = Oxford|sider = 8|kapittel = }}</ref> mellom en ''kognitiv'' (og ''beskrivende'') ''dimensjon'' - mentale modeller, skjema og holdninger som vi tar for gitt og som former vår oppfatning av både nåtid og fremtid - og en ''teknisk'' (og ''prosedyrell'') ''dimensjon'' - utformell og uhåndgripelig «know-how» erhvervet gjennom lang tids praksis. 

Dessuten kan både ''beskrivende'' og ''prosedyrell kunnskap'' kan være enten ''internalisert'' (''personlig'') eller ''eksternalisert''. Eksternalisert prosedyrell kunnskap finner vi f eks i [[intelligente agenter]], en type [[dataprogrammer]] som behandler kunnskap. 

Mens det er mulig å tenke seg beskrivende kunnskap som ''kunne vært usann'', passer ''usannhet'' dårligere med prosedyrell kunnskap.<ref name=":3" /> Slik kunnskap er i stedet mer eller mindre ''effektiv'', ''formålstjenlig'' osv. Prosedyrell kunnskap ligger derfor litt i utkanten av standarddefinisjonen av kunnskap («velbegrunnet sann oppfatning»). En mulighet er å utvide definisjonen av kunnskap til «velbegrunnet ''korrekt'' oppfatning», der «korrekthet» fremdeles vil si ''sannhet'' for beskrivende kunnskap, mens «korrekthet» for prosedyrell kunnskap vil si ''effektiv/formålstjenlig''.