Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

=== Kinesiske samfunnsutopier ===
Selv om man vanligvis karakteriserer kinesisk filosofi som pragmatisk og uvillig til å få for meget luft under vingene, er et slikt bilde ufullstendig. Det er mulig å finne understrenger som er sterkt preget av utopier,<ref>Wolfgang Bauer: ''China und die Hoffnung auf Glück'', München, 1971</ref> og kinesiske kommunistiske filosofer, som med sin deterministiske tro på den historiske materialisme selv kjempet for en «utopisk frelseslære», var faktisk oppmerksom på disse trekkene. I 1957 ble et grundig hefte utarbeidet i Shanghai som på 98 sider oppsummerte disse trekk, og pekte mot hvordan kommunismen kunne bygge videre på dem. Heftet, forfattet av «Gruppen for kinesisk filosofihistorie ved det kinesiske vitenskapsakademis forskningsavdeling» kom ut i et så lavt opplag, 7.500 eksemplarer, at det nærmest kunne betraktes som en hemmelig studie.<ref>Gruppen for kinesisk filosofihistorie ved det kinesiske vitenskapsakademis forskningsavdeling: ''Materiale for den kinesiske tanke om Dadong'', Shanghai, 1957</ref>

:Heftets røde tråd er tanken om ''[[Datong (utopi)|Datong]]'', dvs. den store harmoni.<ref>China News Analysis, nr. 1145 (5. januar 1979)</ref> Det fremheves at de forskjellige klassiske forfattere hadde hver sine forestillinger om ''Datong'': Det harmoniske fredfylte samfunn ([[Konfucius]]), universell kjærlighet ([[Mo Zi]]), det måteholdne og tilfredse folk ([[Laozi]]), dygdenes verden ([[Zhuangzi]]), og den rettferdige jorddistribusjon ([[Mencius]]). Fra [[de kinesiske klassikere|klassikeren]] ''[[Liji]]''s niende kapittel, ''Liyun'', hentet man en omfattende beskrivelse om ''Datong'': Ingen favorittisme; ikke bare fyrstens biologiske sønner, men alle undersåtter, er hans sønner; de dyktigste velges som folkets ledere; de gamle lever lykkelige liv; de sterke brukes; de unge oppdras rettelig; man tar vare på enker og enkemenn, de ensomme, de syke og uføre; menn finner arbeid og kvinner finner trygghet; det skjer ingen hamstring; alle førlige arbeider, og ikke bare for seg selv; ingen gjør ond dåd, ingen tyverier eller overfall; porten står åpen.

:Tanken om Datong følges så opp gjennom kinesisk litteratur og historie; man er innom [[eden i ferskenlunden]] som beskrevet i ''[[Beretningen om de tre kongedømmer]]'', den [[manikeismen|manikeiske]] keiserrådgiver [[Zhuang Zhuo]] (700-tallet), bondeopprøreren [[Xu Mengxing]] (1100-tallet), filosofen [[He Xinyin]] (1517–1579), filosofen [[Huang Zongxi]] (1610–95), dikteren [[Gong Zizhen]] (1792–1841) og opprørslederen [[Hong Xiuquan]] (1814–1864).

:Særlig grundig ble den fantasifulle politiske tenkeren [[Kang Youwei]] (1858–1927) fremhevet. I hans posthume hovedverk fra 1935 ''Da Tongshu'' om den kommende lindring av menneskehetens lidelse var det tale om at stater, grenser og kriger ville opphøre, det ville være én verdensregjering, én verdenslov og ett språk. Rasene ville svinne hen ved giftemål mellom folkeslagene. Det ville bli total kvinnefrigjøring. Familiestrukturen ville forsvinne; den var opphav til kriminalitet som tyveri og mord. Barna ville oppdras som et felles samfunnsprosjekt i felles institusjoner. De gamle, syke og døende ville bli tatt vel vare på i egnede institusjoner. Privateiendom ville være borte. Med høy befolkningsvekst ville velstanden stige. Det ville bygges romskip og flyvende hus. Maten ville komme i pilleform, og det ville også finnes lykkepiller. Samme klær ville beskytte mot kulde og hete, ingen ville ha kroppshår (annet enn i nesen) fordi det er uhygienisk, man ville bade i parfymert og helsebringende vann. Kristendom, islam og konfucianisme ville forsvinne, for i ''Datong''-verdenen ville man være som alver, og ingen liv ville utslettes.

:Til slutt gravde heftet frem sosialistisk utopi fra [[Sun Yat-sen]]s drømmer og politiske prinsipper.

Selv om utopisk tenkning på ingen måte er noen representativ rød tråd gjennom kinesisk historie, er det klart at den var en understrømning, og at drømmen om det kommunistiske samfunn var i stand til å bygge på meget av dette.