Redigerer Kuiperbeltet (avsnitt)

== Spredte objekt ==
[[Fil:TheKuiperBelt Projections 100AU Classical SDO.svg|left|thumb|Sammenligning av banene til objekter i den spredte skiven (sort), klassiske kuiperbelteobjekter (blå) og 2:5-resonante objekter (grønn). Banene til andre kuiperbelteobjekter er grå.]]
{{Utdypende artikkel|Den spredte skiven|Kentaurer}}
Den spredte skiven ({{Språk|en|''scattered disc''|lenke}}) er en region med en tynn populasjon av legemer som overlapper Kuiperbeltet, men som strekker seg så langt som 100&nbsp;AE videre utover. Objekter i den spredte skiven (SDO) ferdes i svært elliptiske baner som vanligvis også er svært inklinerte mot [[ekliptikken]]. De fleste modellene av solsystemets dannelse viser at både kuiperbelteobjekter og SDOer først ble dannet i et opprinnelig kometbelte, men at de har blitt sendt i spiral utover på grunn av gravitasjonelle påvirkninger – spesielt Neptuns gravitasjon har påvirket objektene. Noen av objektene ble sendt til stabile baner (kuiperbelteobjektene), mens andre ble sendt til ustabile baner, kjent som den spredte skiven.{{Sfn|Levison|2007|s=575–588}} På grunn av sin ustabile natur antas den spredte skiven å være utgangspunktet for mange av solsystemets kortperiodiske kometer. De dynamiske banene tvinger dem med tidvis inn i det [[Solsystemet#Det indre solsystemet|indre solsystemet]] hvor de først blir [[kentaurer]] og så kortperiodiske kometer.{{Sfn|Levison|2007|s=575–588}}

Ifølge [[Minor Planet Center]], som offisielt katalogiserer alle transneptunske objekter, er et kuiperbelteobjekt strengt tatt ethvert objekt som går i bane utelukkende innenfor den definerte regionen av Kuiperbeltet, uavhengig av opprinnelse eller sammensetning. Objekter utenfor beltet klassifiseres som SDO.{{Sfn|IAU: ''Minor Planet Center''}} I noen vitenskapelige kretser har imidlertid begrepet «kuiperbelteobjekt» blitt synonymt med enhver isete småplanet med opprinnelse i det ytre solsystemet antatt å ha vært en del av den opprinnelige klassen, selv om banene i løpet av det meste av solsystemets historie har vært utenfor Kuiperbeltet – for eksempel i den spredte skiven. De beskriver ofte objekter i den spredte skiven som «spredte kuiperbelteobjekter».{{Sfn|Jewitt|2005}} {{Dp|Eris}}, som er kjent å være mer massiv enn [[Pluto]], refereres ofte til som et kuiperbelteobjekt, men er mer teknisk sett et SDO.{{Sfn|IAU: ''Minor Planet Center''}} En konsensus blant astronomer om den nøyaktige definisjonen av Kuiperbeltet har enda ikke blitt oppnådd, og dette problemet forblir uløst.

[[Kentaurer]], som vanligvis ikke anses å være en del av Kuiperbeltet, antas også å være SDOer med den eneste forskjellen at de ble spredt innover snarere enn utover. Minor Planet Center grupperer kentaurer og SDOer sammen som spredte objekter.{{Sfn|IAU: ''Minor Planet Center''}}

=== Triton ===
{{Utdypende artikkel|Triton (måne){{!}}Triton}}
[[Fil:Triton moon mosaic Voyager 2 (large).jpg|thumb|Neptuns måne Triton]]
I løpet av perioden hvor Neptun [[Planetvandring|vandret]] utover antas det at planeten fanget et av de større kuiperbelteobjektene og satte det i bane rundt seg selv. Dette objektet var månen [[Triton (måne)|Triton]] som er den eneste store månen i solsystemet med en [[retrograd bevegelse|retrograd bane]] – det vil si at den går i motsatt retning av Neptuns rotasjon. Dette antyder at Triton, ulikt de store månene til Jupiter og Saturn som antas å ha samlet materialer fra spinnende skiver av materialer rundt de unge moderplanetene, var et komplett legeme som ble innfanget fra det omkringliggende rommet.

Gravitasjonell innfanging er ikke en enkel prosess. Det krever noen mekanismer som senker farten på legemet tilstrekkelig til at det kan bli fanget av primærlegemets gravitasjon. Triton kan ha nærmet seg Neptun som del av en binær (mange kuiperbelteobjekter er medlemmer av binærsystemer; se [[#Satellitter|under]]). Utstøting av det andre binærlegemet av Neptun kunne da forklart innfangingen av Triton.{{Sfn|Agnor|Hamilton|2006|s=1–19}} Triton er bare litt større enn Pluto, og spektralanalyser av begge verdenene viser at de i stor grad består av lignende materialer – for eksempel [[metan]] og [[karbonmonoksid]]. Alt dette peker mot den konklusjonen at Triton en gang var et kuiperbelteobjekt som ble innfanget av Neptun under sin [[Nice-modellen|vandring utover]].{{Sfn|Cruikshank|2004|s=}}