Redigerer Kroatia (avsnitt)

=== Uavhengighet fra Jugoslavia (1991–) ===

Parallelt med en økende serbisk [[nasjonalisme]] i [[Beograd]] fra slutten av 1980-tallet, økte også den kroatiske nasjonalismen. Etter å ha avholdt folkeavstemning [[19. mai]] 1991, erklærte Kroatia seg som uavhengig stat den [[25. juni]] 1991. [[Serbia]] og den jugoslaviske [[hær]]en JNA svarte med [[militær]] intervensjon for å sikre kontrollen over serbisk-befolkede områder i landet. Det ble ført harde kamper mellom serbiske separatister; [[militsstyrke]]r støttet av den [[føderal]]e hæren, og kroatiske styrker. Særlig gjaldt dette i [[Slavonia]] i nordøst, hvor byen [[Vukovar]] etter å ha blitt beleiret, bombardert og beskutt i 87 døgn nærmest ble helt ødelagt og i [[Krajina]]-regionen, områder hvor befolkningen delvis var etniske serbere. I 1991 var 59,7 % av befolkningen i [[Krajina]] og [[Slavonia]] etniske serbere (331&nbsp;619 personer i henhold til folketellingen 1991), 30,2 % kroater (168&nbsp;026) og 10,1 % andre (55&nbsp;895).
 
Også byen [[Dubrovnik]] i sør og andre byer langs Adriaterhavskysten var en tid beleiret og ble bombardert. 
 
En egen republikk for serberne i [[Krajina]] (og [[Slavonia]]), Republika Srpska Krajina – forkortet RSK, ble proklamert den [[19. desember]] [[1991]], med hovedstad i [[Knin]]. På sitt største omfattet RSK 17 028 km², dvs. 1/3 av Kroatias [[territorium]]. Rundt 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet fra området. Det var [[våpenhvile]] fra februar 1992 og [[FN]]-styrker (UNPROFOR) ble utplassert i området mens den jugoslaviske hæren JNA ble trukket ut.
 
Serbiske styrker holdt Krajina-området besatt inntil kroatiske styrker i august 1995 rykket inn ("Operasjon Storm", ''kroatisk'' "Operacije Oluja" ledet av [[Ante Gotovina]]) og 150-200 000 serberne flyktet eller ble fordrevet. [[Kirke]]r, [[landsby]]er og [[kulturminne]]r ble ødelagt og titusener av [[hjem]] ble brent. Øst-[[Slavonia]] ble inkorporert i Kroatia igjen den [[15. januar]] [[1998]].
 
Kroatia ble, etter å ha blitt internasjonalt anerkjent, medlem av [[FN]] 1992 og av [[Europarådet]] i 1996. Landet søkte i 2003 om medlemskap i [[Den europeiske union]] (EU) og ble tatt opp som medlem 1. juli 2013.
 
Nasjonalistlederen [[Franjo Tudjman]] (''kroatisk'' Franjo Tuđman) var landets [[president]] fra 1990 fram til sin død 10. desember 1999. I januar 2000 vant en [[allianse]] av sosialdemokrater og sosialliberale valget på nytt [[parlament]], og i februar samme år ble [[Stipe Mesić]] valgt til president.
 
General [[Ante Gotovina]], anklaget for [[krigsforbrytelse]]r og ettersøkt av [[ICTY]] (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia) i [[Haag]], ble arrestert på [[Kanariøyene]] den [[8. desember]] 2005.