Redigerer Kraftverk (avsnitt)

==== Med hensyn på belastningstype ==== 
Kraftverk som kan dedikeres (planlagt) for å gi energi (eller effekt) til et kraftsystem inkluderer:

* Grunnlastkraftverk som drives nesten kontinuerlig for å forsyne kraftsystemet med elektrisitet  som ikke varierer i løpet av en dag eller uke. Denne typen kraftverk kan være svært optimalisert for lave drivstoffkostnader, men kan ikke starte eller stoppe raskt ved endringer i systemets belastning. Eksempler på grunnlastanlegg er store moderne kullfyrte- og kjernekraftverk, eller vannkraftverk med en forutsigbar tilførsel av vann. 
* Topplastkraftverk (eller spisslast) som skal ta unna den daglige topplasten, som kan vare mellom én eller to timer hver dag. I disse kraftverkene er driftskostnadene trinnvis økende og er alltid høyere enn grunnlastanlegg, men de er nødvendige for å sørge for sikkerheten i systemet under belastningstopper. Denne kategorien inkluderer gassturbiner og noen ganger kraftverk med stempelmotorer ([[dieselmotor]]er), som kan startes opp raskt når kraftsystemets belastningstopp er forutsatt å opptre. Vannkraftverk kan også være konstruert for spissbelastning.
* Mellomlastkraftverk kan økonomisk følge variasjonene i daglig og ukentlig belastning, til lavere kostnad enn topplastverkene og med større fleksibilitet enn grunnlastkraftverk.
*Ikke-forutsigbar kraftverk har kilder som vind og solenergi som er væravhengige, men der det  langsiktige bidrag til systemets energiforsyning er forutsigbar. På kort sikt må den produserte energi brukes når den er tilgjengelig, siden produksjonen ikke kan utsettes. Når for eksempel bidraget fra vindkraft er stort, må konvensjonelle kraftverk redusere sin produksjon. Omvendt må konvensjonelle kraftverk øke sin produksjon om forbruket er stort og bidraget fra vindkraft er lite.