Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

===Omfang og bombemål===
NATOs angrep besto i hovedsak av flyangrep og det ble gjennomført {{formatnum:38004}} flyvninger hvorav {{formatnum:10484}} var angrep mot serbiske mål, og det ble sluppet eller skutt {{formatnum:28236}} bomber eller tilsvarende fra luften. Fra sjøen ble det i tillegg skutt 218 [[BGM-109 Tomahawk|tomahawk]] krysserraketter. Ved innledningen til operasjonen var 344 NATO-fly utplassert, mot slutten var 1031 fly knyttet til operasjonen. I begynnelsen var 30-50 bombetokt daglig, mens det i slutten av mai 1999 tok av 300 bombe-/angrepsfly hver dag. Fase 1 og 2 av bombingen omfattet angrep mot serbisk luftforsvar og mot serbiske styrker i Kosovo. Fase 3 omfattet «strategiske mål» (inkludert sivil infrastruktur) og ble ikke formelt godkjent. Angrep på strategisk mål økte i løpet av perioden og særlig etter NATOs toppmøte og 50-årsjubileum i slutten av april.<ref name="Webber" /> 
[[Fil:Ostruznica_Highway_Bridge.jpg|thumb|Ostruznica bro over Sava i Beograd etter amerikanske bombeangrep.]]
Alle større jugoslaviske byer ble utsatt for et kraftig bombardement i over ti uker. I strid med forventningene om en rask seier for NATO varte krigen i 78 dager og ble ikke avsluttet før gjennombruddet kom etter en omfattende forhandlingsprosess med Russland i spissen. I månedene før angrepet hadde NATO valgt ut strategiske bombemål og militære ressurser ble overført fra USA til Europa, utover dette var liten forberedelse. Jugoslavia møtte med angrepene fra luften med opptrapping av krigføring på bakken, ifølge Espen Barth Eide var Jugoslavias respons som forventet etter militærteori som sier at en underlegen part vil unngå å kjempe sin slag på angriperens premisser. Dessuten hadde Jugoslavia en alliansefri forhistorie og var forberedt på å bekjempe en overlegen motstander. Det er uklart om NATO var forberedt på Jugoslavias militære respons på luftangrepene. Eide mener den politiske ledelsen i USA feilberegnet Milošević reaksjon på NATOs bombing. Da NATO innledet sitt angrep var ikke utarbeidet noen plan for eventuell opptrapping til bakkekrig. NATO var heller ikke forberedt på å håndtere flyktningstrømmen. Eide tror at Milošević kan ha trappet opp krigen mot UÇK etter NATOs angrep for å få tatt et endelig oppgjør med UÇK.<ref name="EideEB" />

====Bombingen av kringkastingshuset====
[[Fil:Bombardovani deo RTS 2005.jpg|thumb|Det bombeskadede kringkastingshuset har ikke blitt reparert.]]
Bygningen som huset [[Radio-televizija Srbije]] (RTS), Serbias offentlige kringkasting, ble bombet 23. april og 16 mennesker omkom. Flere av medarbeiderne ble innesperret i ruinene i flere dager og kommuniserte med omverdenen med mobiltelefon. Stasjonen var på luften igjen etter 24 timer fra et hemmelig sted.<ref>{{Cite web|url=http://mondediplo.com/2000/07/03kosovo|title=Was the Serbian TV station really a legitimate target?|author=Claudio Cordone and Avner Gidron}}</ref><ref>{{cite news| url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/1616461.stm | work=BBC News | title=Nato challenged over Belgrade bombing | date=2001-10-24 | accessdate=2010-05-20}}</ref> NATOs hovedkvarter begrunnet bombingen med at kringkastingshuset inngikk i de jugoslaviske hærens kommando- og kommunikasjonssystem. I tillegg ble kringkastingen brukt til propagandaformål i kampen mot Kosovos befolkning, ifølge NATO.<ref>{{cite book | last = McCormack | first = Timothy | year = 2006 | editor1-last = McDonald | editor1-first = Avril | editor2-last = McCormack | editor2-first = Timothy | title = Yearbook of International Humanitarian Law - 2003 | publisher = T.M.C. Asser Press | location = The Hague | url = https://books.google.com/books?id=RnpUxiYTT_IC | isbn = 978-90-6704-203-1 | ref = harv }}</ref> Samtidig hadde NATO toppmøte i Washington i anledning 50-årsjubileum for alliansen. [[Lamberto Dini]], Italias utenriksminister, kalte bombingen av kringkastingshuset for «terrible news». Tony Blair støttet bombingen fordi han mente kringkastingen inngikk i regimets apparat og ble brukt som ledd i etnisk rensing i Kosovo.<ref name=":9">{{Kilde www|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/local/natosummit/nato24.htm|tittel=Washingtonpost.com: Special Report|besøksdato=2017-07-10|forfattere=|dato=24. april 1999|verk=Washington Post|forlag=|sitat=}}</ref>

[[Den europeiske menneskerettsdomstol]] avviste søksmål mot NATO fra ansatte i RTS.<ref>{{cite web| publisher= BBC| url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1719039.stm| author= | title= Court throws out case against NATO| date= 19. desember 2001| accessdate= 18. februar 2013}}</ref> Dragoljub Milanović, direktør for RTS, ble dømt til ti års fengsel for å ha unnlatt å evakuere bygget under bombeangrepet.<ref>''[[The New York Times]]'', 22. juni 2002, [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B02EFD7103FF931A15755C0A9649C8B63 World Briefing | Europe: Yugoslavia: Ex-TV Boss Jailed Over NATO Bombing]</ref>

====Bombingen av Kinas ambassade====
Natt til 7. mai 1999 traff NATOs bomber Kinas ambassade i sentrum av Beograd. Tre personer ble drept og bygningen ble ødelagt. Bygningen skal ha blitt forvekslet med Jugoslavias føderale forsyningskontor som ble plukket ut som bombemål.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|forfatter=Mandelbaum, Michael|tittel=A Perfect failure|publikasjon=[[Foreign Affairs]]|url=|dato=|år=1999|nummer=vol 78, no 5|side=|sider=2-8|sitat=}}</ref> Ifølge ''The Guardian'' ble ambassaden bombet med vilje fordi NATO mente bygningen ble brukte til å formidle meldinger for den jugoslaviske hæren. Bombingen var kontroversiell og kunne ha ført til splittelse i alliansen mot Milosevic.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nato bombed Chinese deliberately|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/1999/oct/17/balkans|besøksdato=2017-02-13|etternavn=Sweeney|fornavn=John|etternavn2=Washington|fornavn2=Jens Holsoe Ed Vulliamy in|dato=1999-10-16|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Kinas ledere var ikke overbevist om USAs forklaring på bombingen som ble politisk gevinst for det kinesiske regimet.<ref name=":3" />