Redigerer Kongeriket Preussen (avsnitt)

===Krig med Østerrike===
{{seksjonsstubb}}
{{utdypende|Den østerriksk-prøyssiske krig}}
[[Fil:Helmuth Karl Bernhard von Moltke.jpg|thumb|General [[Helmuth von Moltke (1800-1891)|Helmuth von Moltke]]]]
I [[Gasteinkonvensjonen]] av 14. august 1865 mellom Preussen og Østerrike, hadde disse blitt enige om fordelingen av råderetten over de tre Elbenhertugdømmene som tidligere hadde vært innenfor det danske interesseområdet: [[hertugdømmet Slesvig]], [[Holstein|hertugdømmet Holstein]] og [[hertugdømmet Sachsen-Lauenburg]]. Østerrikes forsøk våren 1866 på å ta dette spørsmålet opp i [[Forbundsdagen (Det tyske forbund)|forbundsdagen]] for [[Det tyske forbund]] ble av Bismarck betegnet som en fiendtlig handling. Den 7. juni 1866 rykket prøyssiske tropper fra Schleswig inn i Holstein, og krig med Østerrike var nå uunngåelig.

Etter den prøyssiske innmarsjen i Holstein som sto under østerriksk forvaltning, fattet forbundsdagen i Frankfurt et vedtak om å ekskludere Preussen fra Det tyske forbund. Preussen erklærte på sin side Det tyske forbund som oppløst, og reagerte med å besette [[kongedømmet Sachsen]], [[kongedømmet Hannover]], såvel som [[Hessen-Kassel|Kurhessen]].

I Tyskland hadde Preussen bare små nordtyske stater som Mecklenburg, og enkelte småstater i Thüringen som allierte. Også [[kongedømmet Italia]] tok Preussens side. Viktige land som Hannover, Sachsen, Bayern, Württemberg og Baden stod på Østerrikes side. De sistnevnte statene fryktet et prøyssisk hegemoni og en fransk intervensjon i Sør-Tyskland i favør av Preussen. Dessuten forventet de en seier for Donaumonarkiet. [[Fristaden Frankfurt]] tok Østerrikes side, men forholdt seg offisielt nøytral.

I det avgjørende [[slaget ved Königgrätz]] i Böhmen den 3. juli 1866, kjempet tre prøyssiske arméer under ledelse av general [[Helmuth von Moltke (1800-1891)|Helmuth von Moltke]] mot den østerrikske hæren. Slaget endte med seier for Preussen. I [[Slaget ved Custoza (1866)|slaget ved Custoza]] den 24. juni og i [[Slaget ved Lissa (1866)|sjøslaget ved Lissa]] den 20. juli 1866, var Donaumonarkiets hær og flåte overlegen mot Italia, men disse seirene var politisk betydningsløse, ettersom avståelsen av [[Venezia]] allerede var fastsatt gjennom avtaler.

Den franske keiseren [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] forsøkte å forlange det bayerske Pfalz og delene av Hessen vest for Rhinen som kompensasjon for de prøyssiske erobringer. Bismarck avverget dette, uten at regjeringen i Paris brøt forhandlingene. For å unngå flere invasjonsforsøk bragte Bismarck krigen til en rask slutt, og forlangte ingen landområder fra Østerrike eller de sørtyske statene.