Redigerer Kondensator (elektrisk) (avsnitt)

=== SMD-kondensatorer ===
[[Fil:MLCC-Structure-Details.svg|mini|Oppbygningen av en flerlags keramisk SMD-kondensator. 1.&nbsp;Keramisk dielektrikum, <br />2.&nbsp;Lakk eller keramisk mantel, <br />3.&nbsp;Metallisert elektrode, <br />4.&nbsp;Tilkoplinger]]

Moderne kondensatorer fremstilles for å loddes [[overflatemontering|direkte]] på printkortets overflate, de har altså ingen tilledninger. De lages så små som mulig. Materialet for ikke-elektrolytter er alltid keramisk og kondensatoren er bygd opp med masse tynne stablete sjikt. Elektrolyttkondensatorer baserer seg på transisjonsmetallet ''tantal'', et grunnstoff. Kvaliteten på kondensatorene er delt i to hovedgrupper av EIA-spesifikasjoner og i [[International Electrotechnical Commission|IEC]] 60384-8/9/21/22; klasse 1 (gode) og klasse 2 (dårligere). For klasse 1 er spesifikasjonene NP0 og C0G i bruk. En typisk klasse 2 spesifikasjon er X7R, men det fins mange flere. Hovedsakelig er temperaturkoeffisienten spesifisert; den utgjør nullen i betegnelsen NP0 og C0G. Ellers er parametre som kapasitetsvariasjon med tilført spenning viktig fordi den sier noe om hvor mye forvrengning kondensatoren kan innføre. Frem til nylig (2008) var det ikke mulig å lage klasse 1 SMD kondensatorer med verdier over cirka 4.7 nF. Nylig (2008) er det imidlertid kommet små klasse 1 kondensatorer på markedet, med verdier opp til cirka 220 nF i 25 og 50 V utførelser.

Typisk blir klasse 2 kondensatorer brukt til avkoplinger og andre ukritiske formål, mens klasse 1 brukes i signalveier og for stabil tids- eller frekvensstyring. X7R-typer har langt mindre volum enn NP0-typer for samme kapasitet og maksimalspenning, og også lavere pris.

Målene sett ovenfra («footprint») er gitt i tusendels tommer (0.0254&nbsp;mm) som LengdeBredde. 0404 ville slik bety ca 1×1&nbsp;mm. 0805 og 0603 er små verdier, 1210 en noe større.