Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Landssvikoppgjøret og siste bok ===
[[Fil:Norholm-foto.jpg|thumb|300px|Luftfoto av Nørholm]]
[[Fil:Noerholm2.JPG|thumb|«Dikterstuen» på Nørholmen]]
Da andre verdenskrig tok slutt, ble Hamsun satt i husarrest i sitt hjem på Nørholm. Han ble deretter plassert på sykehus i Grimstad en tid, overført til Landvik gamlehjem, innlagt på Vinderen psykiatrisk sykehus i Oslo, og vendte deretter tilbake igjen til gamlehjemmet. Først til jul 1947 kom han hjem igjen til Nørholm.

Oppholdet på Vinderen varte i fire måneder, fra midt i oktober 1945 til 11. februar 1946. Der gjennomgikk han en mentalundersøkelse ved psykiateren professor [[Gabriel Langfeldt]]. På grunnlag av denne utferdiget Langfeldt sammen med overlege [[Ørnulv Ødegård]] en 83 sider lang erklæring som konkluderte med at Hamsun ikke var sinnssyk på det tidspunktet, og at han heller ikke hadde vært det før han begikk de handlinger han var anklaget for. Han ble ansett for å ha «[[varig svekkede sjelsevner]]» noe som var et rettspsykiatrisk begrep på den tiden og ikke en diagnose.<ref>{{kilde www|url=https://psykologisk.no/2020/05/knut-hamsuns-varig-svekkede-sjelsevner/|tittel=Knut Hamsuns varig svekkede sjelsevner|dato=3. mai 2020|forfatter=Mia Tuft}}</ref>

Da denne rettpsykatriske vurderingen forelå henla riksadvokaten straffesaken med begrunnelsen at intet offentlig hensyn tilsa tiltale.<ref>Ingar Sletten Kolloen: 
[http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/article931459.ece#.T5f579WnKhk Var Hamsuns diagnose en politisk bestilling?] ''Aftenposten'', 15. desember 2004</ref> I ettertid har mange ment at den rettspsykiatriske vurderingen var et bestillingsverk fra påtalemyndigheten for unngå ubehaget ved å sette nobelprisvinneren Hamsun i fengsel. Dikterens siste bok, ''[[På gjengrodde stier]]'', viser etter de fleste litteraturhistorikeres mening at rettspsykiatriske vurderingen var feil. Tidligere riksadvokat [[Georg Fr. Rieber-Mohn]] har fremhevet at den rettspsykiatriske vurderingen ikke forutsatte at de intellektuelle evnene var redusert, og at de sakkyndige primært la til grunn en svekkelse av personligheten og følelseslivet.<ref>Georg Fr. Rieber-Mohn: [http://www.aftenposten.no/meninger/Misforstaelse-om-Hamsun-6734886.html#.T9NmxdV1DmM Misforståelse om Hamsun], ''Aftenposten'', 5. januar 2012</ref> Hamsun opplevde mentalundersøkelsen som nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig.<ref name="AaslestadSkuggevik2009" />

Allerede i forhørsretten 23. juni 1945 hadde han påtatt seg ansvaret for de handlinger som han var anklaget for og var fast bestemt på å stå ved dem og forsvare seg. «Det var en sakte, sakte Oprykning med Rot. [...] Jeg var et friskt Menneske, jeg blev Gelé».<ref>''På gjengrodde stier'' 1978 s. 98 og s. 56–67. Hamsun hadde ingen tillit til Langfeldt. I etterordet til romanen ''Under en hårdere himmel'' (1957) karakteriserer [[Jens Bjørneboe]] tar for seg Langfeldts studie som formelt og innholdsmessig «slurvete», «forvrøvlet», «overfladisk» og « et dilettantisk amatørprodukt», jf. Jens Bjørneboe, 1982 s. 226.</ref> Hamsun ble, til tross for den rettspsykiatriske vurderingen, stevnet sivilrettslig som «erstatningsmessig medansvarlig» for Nasjonal Samlings virksomhet.

[[File:Knut Hamsun 1947.jpeg|thumb|Knut Hamsun i retten.{{Byline|Sverre Heiberg}}]]
Etter flere utsettelser kom erstatningssaken opp 16. desember 1947. [[Sand tingrett|Sand herredsrett]] kom til at Hamsun måtte «anses for å ha vært medlem» i [[Nasjonal Samling]], og 19. desember 1947 ble han dømt til å betale en erstatning på {{formatnum:425000}}&nbsp;kroner.<ref>Dom i Sand herredsrett av 19. desember 1947</ref> Hamsun bestred at han noen gang hadde vært medlem av et politisk parti, og dommen i herredsretten ble avsagt under dissens fra fagdommeren.<ref name="Atle Kittang" /> I [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble erstatningen i dom av 23. juni 1948 redusert til {{formatnum:325000}}&nbsp;kroner.<ref>Dom i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] av 23. juni 1948 (Ram-49-136)</ref> Dette ruinerte Hamsun-familien nesten fullstendig, men den maktet med store anstrengelser å beholde Nørholm. Av senere dokumentasjon fremgår det at Knut Hamsun ble medlem av Nasjonal Samling tidlig under krigen.<ref>Tore Rem: ''Knut Hamsun - Reisen til Hitler ''
'', s. 118-119. Kopi av Spørreskjema (Bilag til søknad om opptakelse i Nasjonal Samling), datert 15. jan. 1942 undertegnet av Knut Hamsun. Cappelen Damm 2014. ISBN 978-82-02-41373-6''</ref>

Hamsun skrev ferdig ''På gjengrodde stier'' etter at han vendte tilbake til Nørholm. Han var da nesten fullstendig døv, hadde dårlig syn og store problemer med skjelving i hendene, men han maktet å fullføre. Boka forteller om det som hendte ham fra da krigen sluttet, til dommen falt i Høyesterett. Den inneholder i tillegg en rekke glimt fra hans tidligere liv. Innimellom skaper han også nye dikteriske skikkelser, som den eiendommelige lekpredikanten Martin Enevoldsen som «vandret rundt i landet og bad til Gud».<ref>''På gjengrodde stier'' 1978-utgaven s. 87</ref> ''På gjengrodde stier'' kom ut i 1949 da Hamsun var 90 år gammel. Boka beskrives av de fleste kritikere som et dypt menneskelig dokument. «Det er noe i situasjonen som har forløst Hamsuns skapende evne: på gamlehjemmet er han igjen proletaren som ikke eier noe annet i verden enn sitt rike sinn.»<ref name="RNN" /> Boka, og dermed Hamsuns forfatterskap, avsluttes med disse ord: «St. Hans 1948. Idag har Høiesteret dømt, og jeg ender min Skrivning.»

Knut Hamsun døde i sitt soveværelse på Nørholm 19. februar 1952.