Redigerer Klimaet gjennom jordhistorien (avsnitt)

===Jordskorpebevegelser påvirker CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren===
For 150 millioner år siden, i perioden [[kritt (geologi|kritt]], lå det et stort og frodig hav mellom det eurasiske kontinent og det som siden er blitt til Afrika, India og Australia. Dette havet kalles [[Tethyshavet]]. Det yrte av plante- og dyreliv. Havet var omgitt av store landområder, og disse tømte sine elver ut i Tethyshavet. Med elver fulgte [[sedimenter]], leire og kalk, og Tethyshavets bunn ble dekket av tykke avsetninger av leir- og kalkstein.

[[File:Tethyshavet_lukkes._Verden_for_90_millioner_år_siden..jpg|500px|thumb|left|Verden for 90 millioner år siden. Afrika, India og Australia beveger seg mot Eurasia og lukker Tethyshavet mellom seg.]]
I løpet av [[mesozoikum]] og første del av [[cenozoikum]] ble hele dette havområdet klemt sammen mellom de omliggende landområdene. India løsrev seg fra Antarktis og beveget seg nordover mot det [[eurasia|eurasiske kontinent]], og åpnet samtidig opp for [[Indiahavet|Det indiske hav]] bak seg. Også Afrika beveget seg nordover. Tethyshavet ble skjøvet mot Eurasia der det oppsto en dyphavsgrøft som havbunn med sedimenter langsomt ble skjøvet ned i. Vulkanene langs denne kollisjonssonen fikk rikelig tilgang på kalkstein, som i neste omgang ble til karbondioksid. I hele tiden mens Tethyshavet ble lukket hadde vi et vulkanbelte som sendte ekstra mye CO<sub>2</sub> ut i atmosfæren. CO<sub>2</sub>-innholdet steg og klimaet ble varmere.

For 35 millioner år siden var Tethyshavet praktisk talt lukket. Vulkanene hadde ikke lenger så mye CO<sub>2</sub> å by på. Samtidig var Atlanterhavet i ferd med å åpne seg. Nord- og Sør-Amerika beveget seg vestover og la under seg havbunnen i [[Stillehavet]]. Men Stillehavet hadde, og har, forholdsvis tynne kalksteinsavleiringer, slik at vulkanene i kollisjonssonen langs vestkanten av disse kontinentene sendte ut relativt lite karbondioksid. CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren sank og verden ble langsomt kjøligere. Alt for 20 millioner år siden ble polene dekket av is, i alle fall i vinterhalvåret. Den nåværende istiden, kvartæristiden, satte inn for full styrke for ca. 2,5 millioner år siden.

Kvartæristiden vil fortsette så lenge Atlanterhavet åpner seg. De aller fleste vulkaner knyttet til kollisjonssoner befinner seg nå i [[ildringen i Stillehavet]]. Stillehavsbunnen er kalkfattig og vulkanene i her gir et lavt tilskudd av CO<sub>2</sub> til atmosfæren. Men en gang i framtiden vil platebevegelsene skifte og [[Atlanterhavet]] vil lukke seg igjen. Atlanterhavsbunnen har mye kalk. Når dette skjer, om mange millioner år, vil jorden gå inn i en ny varmetid.