Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Økonomiske forhold === 
[[Fil:2005 Energy Policy Act.jpg|mini|[[George W. Bush]] signerer ''Energy Policy Act av 2005'', som var skrevet for å fremme den amerikanske kjernekraftindustrien, gjennom intensiver og subsidier, inkludert støtte for kostnadsoverskridelser på opp til totalt 2 milliarder US dollar for seks nye atomkraftverk.<ref name="John Quiggin">{{cite news |author=John Quiggin |date=2013-11-08 |title=Reviving nuclear power debates is a distraction. We need to use less energy |url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2013/nov/08/reviving-nuclear-power-debates-is-a-distraction-we-need-to-use-less-energy |newspaper=The Guardian }}</ref>]]

[[Fil:Ikata Nuclear Powerplant.JPG|mini|[[Ikata kjernekraftverk]] i Japan er blant verdens største atomkraftverk.]]

Et kjernekraftverk har vanligvis høye kapitalkostnader ved bygging, men lave drivstoffkostnader. Selv om kjernekraftverk kan variere produksjonen av elektrisk kraft, er prisen per solgt energienhet gjerne mindre om det gjøres. En annen årsak er generelt høye faste kostnader og små variable kostnader. Kjernekraftverk vil derfor typisk driftes så mye som mulig med jevn ytelse for å holde kostnadene for produsert elektrisk energi så lavt som mulig, de leverer derfor stort sett grunnlast.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lokhov, A. | url=https://www.oecd-nea.org/nea-news/2011/29-2/nea-news-29-2-load-following-e.pdf | tittel=Load-following with nuclear power plants | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver=[[OECD]]/NEA | arkiv_url= |arkivdato = 2011}}</ref> Det vil igjen si at atomkraftverkene forsyner forbrukere som har konstant forbruk, mens andre kraftverk må ta seg av hurtige endringer av energibehovet.

Internasjonalt steg prisen for bygging av atomkraftverk med 15 % årlig i årene 1970 til 1990.<ref>{{cite book |last=Gore |first=Al |date=2009 |title=Our Choice: A Plan to Solve the Climate Crisis |url=https://archive.org/details/ourchoiceplantos00gore |publisher=Rodale |location=Emmaus, PA |pages= |isbn = 978-1-59486-734-7}}</ref> Likevel viser tall fra U.S. Energy Information Administration at kjernekraft forventes å ha totalkostnader i 2022 på 99 US dollar per [[Kilowattime|MWh]], det meste på grunn av byggekostnader. Til sammenligning er kostnadene for kullkraft 123-140 US dollar per MWh, solenergi på 85 US dollar per MWh, og naturgass i den lave enden av spektret med 57 US dollar per MWh for det mest lønnsomme alternativet. Dette gjelder for forholdene kun i USA og energiprisene er såkalte (LCOE){{efn|Levelized cost of electricity, norsk oversettelse: «Prisnivåsammenligning for elektrisitetsproduksjon»}}.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.eia.gov/outlooks/aeo/pdf/electricity_generation.pdf | tittel=Levelized Cost and Levelized Avoided Cost of New Generation Resources in the Annual Energy Outlook 2017 | besøksdato= 18. mai 2017 | utgiver=U.S. Energy Information Administration | arkiv_url= |arkivdato = April 2017 | side = 7}} Tabell 1b, kolonne «Total System LCOE».</ref>

I de siste årene har det vært en nedgang i økningen av etterspørselen av elektrisk energi.<ref name=kidd2011/> I Øst-Europa har en rekke veletablerte prosjekter hatt problemer med  finansieringen, særlig Belene i Bulgaria og planer for nye reaktorer ved Cernavoda i Romania, og noen potensielle støttespillere har trukket seg ut.<ref name=kidd2011>{{cite web |url=http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |title=New reactors—more or less? |author=Kidd, Steve |date=2011-01-21 |work=Nuclear Engineering International |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |archivedate=2011-12-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |arkivdato=2011-12-12 |url-status=død }}</ref> Der hvor kraftmarkedet har konkurranse, der det finnes billig naturgass tilgjengelig og utsiktene for gassforsyningen er relativt sikker, utgjør dette et problem for kjernekraftprosjekter,<ref name=kidd2011/> samt også for driften ved eksisterende anlegg.<ref name=NYT122214>{{cite news |author1=Henry Fountain |date=2014-12-22 |title=Nuclear: Carbon Free, but Not Free of Unease |url=https://www.nytimes.com/2014/12/23/science/nuclear-carbon-free-but-not-free-of-unease-.html |newspaper=The New York Times |accessdate=2014-12-23 |quote=the plant had become unprofitable in recent years, a victim largely of lower energy prices resulting from a glut of natural gas used to fire electricity plants}}</ref>

Analyse av økonomien for kjernekraft må ta hensyn til hvem som bærer risikoen for fremtidig usikkerheter. Hittil har alle kjernekraftverk vært bygget og drevet av nasjonalstater eller operert i regulerte [[Monopol|leveringsmonopoler]].<ref name=ft-20100912>{{cite news |author=Ed Crooks |date=2010-09-12 |title=Nuclear: New dawn now seems limited to the east |url=https://www.ft.com/content/ad15fcfe-bc71-11df-a42b-00144feab49a |newspaper=Financial Times |accessdate=13. mai 2017}}</ref> Det betyr at mange av risikoene forbundet med byggekostnader, driftsresultater, drivstoffpriser, ansvar for ulykker og andre faktorer, ble båret av forbrukerne, heller enn av energiprodusentene. I tillegg kommer problemet med at ansvaret ved en atomulykke er så stort, dermed vil den fulle kostnaden for en ansvarsforsikring vanligvis være begrenset eller avkortet av en nasjonalstat. Dette var noe som US Nuclear Regulatory Commission konkluderte med at utgjorde en betydelig subsidie.<ref>United States Nuclear Regulatory Commission, 1983. ''The Price-Anderson Act: the Third Decade, NUREG-0957''.</ref> Mange land har nå liberalisert sitt kraftmarked hvor disse risikoene, samt risikoen for at billigere konkurrenter dukker opp før kapitalkostnadene blir tilbakebetalt, bæres av kraftverkseierne og operatørene i stedet for forbrukere, noe som fører til en vesentlig forskjellig vurdering av økonomien i nye atomkraftverk.<ref name=MIT-2003>{{Cite book |url=http://web.mit.edu/nuclearpower/ |title=The Future of Nuclear Power |publisher=[[Massachusetts Institute of Technology]] |year=2003 |isbn=0-615-12420-8 |accessdate=13. mai 2017 |postscript=}}</ref> 

Etter Fukushima-ulykken forventes det at kostnadene skal øke for både atomkraftverk i drift og under planlegging. Dette på grunn av økte krav til at brukt atombrensel behandles på stedet, samt forhøyede krav til utforming av sikkerhetsbarrierer.<ref>{{cite web |url=https://energy.mit.edu/wp-content/uploads/2011/04/MITEI-The-Future-of-the-Nuclear-Fuel-Cycle.pdf |title=The Future of the Nuclear Fuel Cycle |author=Massachusetts Institute of Technology |year=2011 |work= |page=xv |accessdate=13. mai 2017}}</ref>

Økonomien for nye atomkraftverk er et komplisert tema med mange sprikende oppfatninger. Sammenligning med andre metoder for energiproduksjon er kjernekraft sterkt avhengig av forutsetninger om byggetid og finansiering, så vel som de fremtidige kostnadene for konkurrerende fossilt brensel og fornybar energi. Kostnadsoverslag må også ta hensyn til prisen for å avvikle et atomkraftverk og kostnader ved lagring av atomavfall. På den annen side kan tiltak for å dempe [[global oppvarming]], for eksempel en karbonskatt eller handel med kvoter for karbonutslipp, favorisere kjernekraft.