Redigerer Khíos (avsnitt)

=== Moderne tid ===
* ''Se hovedartikkel, [[Khíosmassakren]]''

Da [[den greske selvstendighetskrigen]] brøt ut var de lokale lederne på Khíos motstrebende og tilbakeholdende til å delta i opprøret. De fryktet å miste sin sikkerhet og materielle framgang. I mars 1822 kom det imidlertid flere hundre bevæpnede grekere fra naboøya Samos til Khíos. De proklamerte revolusjonen og angrep tyrkerne. I møte med dette besluttet øyboerne å bli med i kampen.

Tyrkerne landsatte en stor militær styrke på øya få å slå ned opprøret. Det ble utført med nådeløs brutalitet som ikke skilte mellom hva som var målrettet, opprørere eller ikke. Alle grekere uansett alder, kjønn og samfunnsbakgrunn ble inkludert i opprøret. Den tyrkiske massakren involverte å forvise, drepe eller gjøre folk til [[slave]]r bestående av fem sjettedeler av den greske befolkningen som da utgjorde rundt 120 000 innbyggere.<ref>[http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events ''Hellenic Genocide Events''] {{Wayback|url=http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events |date=20080804040759 }}</ref> [[Khíosmassakren]] fjernet hele landsbyer og berørte Mastichochoria, Μαστιχοχώρια, gresk for «mastik-landsbyene» sør på øya. De tyrkiske troppene drepte og ødela etter hvert som de for fram. De som var for gamle eller for unge for å løpe i dekning i fjellene ble drept i sine hjem. Lik lå i stabler i gatene. Hvor tyrkerne ikke fant kristne å drepe, ødela og brent de kristne bygninger, gårder, kirker og klostre. Unge kvinner ble imidlertid sendt til det greske fastlandet grunnet deres verdi som slaver. Rundt 2000 kvinner, barn og prester søkte tilflukt i det gamle bysantinske klosteret [[Nea Moni]], men dørene til klosteret ble slått inn og alle innenfor ble enten drept eller brent levende da bygningen ble satt i brann. Deres hodeskaller og beinrester er stilt ut i klosteret.<ref>Long, Christopher (1998/99): [http://www.christopherlong.co.uk/per/chiosmass2.html ''The Massacres of Chios'', Part II]</ref>

De fryktelige massakrene utløste en enorm bestyrtelse og fordømmelser i resten av Europa, slik som i et maleri som i dag henger i [[Louvre]]-museet i [[Paris]] av [[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos», og i skriftene til blant annet [[Lord Byron]] og [[Victor Hugo]]. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i tekster som ble skrevet av [[Lord Byron]], [[Victor Hugo]] og i  [[Gioacchino Rossini]]s [[opera]] ''[[Le Si&egrave;ge de Corinthe]]''. Massakren er også beskrevet i den romantrilogien til gresk-amerikanske [[Athena Dallas Damis]]; ''Islands in the Winds'', ''Windswept'' og ''Follow the Wind''.

I 1881 ødela et jordskjelv, beregnet til 6,5 på skalaen [[momentmagnitude]], et stort antall av øyas bygninger og førte til tap av mange liv. Rapporter i samtiden snakket om mellom 5 500 og 10 000 omkomne.<ref>Altinok, Y.; Alpar B., Özer N. & Gazioglu C. (2005): [http://hal.archives-ouvertes.fr/docs/00/29/92/70/PDF/nhess-5-717-2005.pdf «1881 and 1949 earthquakes at the Chios-Cesme Strait (Aegean Sea) and their relation to tsunamis»] (PDF). ''Natural Hazards and Earth System Sciences'' '''5''': 717–725. doi:[http://dx.doi.org/10.5194%2Fnhess-5-717-2005 10.5194/nhess-5-717-2005].</ref>

Khíos ble en del av resten av det uavhengige Hellas etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912. Den greske marinen frigjorde Khíos i november [[1912]] etter en hard kamp, men kortvarig operasjon. Tyrkia anerkjente Hellas annektering av Khíos og andre øyer i Egeerhavet i [[Londontraktaten av 1913]].

[[Fil:Oinousses main settlement.JPG|thumb|Utsikt over [[Oinousses]].]]
[[Fil:Koraes Public Library in Chios.jpg|thumb|left|Adamantios Korais offentlige bibliotek i byen Khíos.]]
Øya var påvirket av befolkningsutvekslingen etter [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] med innkomne greske flyktninger som bosatte seg i Kastro (tidligere tyrkisk) og i nye bosetninger som raskt ble bygget sør i byen Khíos.

Under [[den andre verdenskrig]] ble Khíos okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] ([[1941]]–[[1944]]), noe som resulterte i forsakelser for innbyggerne. Den største andelen av den [[Jøder|jødiske]] befolkningen hadde utvandret tidligere på århundret, men som i alle tyskokkuperte området, ble det jødiske samfunnet forfulgt og fanget inn, og deretter transportert til [[konsentrasjonsleir]]er for utryddelse. I [[1943]] advarte det lokale greske styret på øya den jødiske befolkningen om at [[Gestapo]] hadde ordre om å arrestere dem alle og frakte dem til Tyskland. En del jødiske familier tok advarselen på alvor og ble smuglet ut av øya. De gjenværende ble arrestert av Gestapo og ingenting er kjent om deres skjebne, bortsett fra at de ble drept i tyske konsentrasjonsleirer.

Produksjonen av mastik ble truet av den store skogbrannen på Khíos som herjet den sørlige delen av øya i august 2012.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-19323968 «Wildfire sweeps across Greek island of Chios»], ''BBC News'' 20. august 2012</ref>

I [[USA]] er det en aktiv interesseorganisasjon, ''Chian Federation'', for gresk-amerikanere som nedstammer eller har sin opprinnelse på Khíos