Redigerer Kata Dalström (avsnitt)

== Komintern ==
I mars 1919 ble det samlet rundt femti delegater i [[Moskva]] for å ta stilling til opprettelsen av en ny, Tredje internasjonale, som ikke bare skulle erstatte den forrige som kollapset 1914, men også være basert på den [[marxist]]iske lære, med en klar revolusjonær strategi.

Kata, som også hadde vært delegat ved den Andre internasjonalens kongress i [[København]] i [[1910]], var en varm tilhenger av den nye, kommunistiske internasjonalen. Noe som også kom til uttrykk da hun sommeren 1920 tok del i Kominterns andre kongress i Moskva, sammen med et tjuetalls andre, kvinnelige delegater.

Med sine 61 år var hun nå for en veteran å regne blant de mer enn 200 delegatene, de aller fleste under 40 år. Selve reisen til kongressen var dessuten en prøvelse. Kata reiste fra Norge i en liten fiskebåt over Nordishavet, for å ta landeveien videre via [[Vardø]] og [[Murmansk]], gjennom [[Kolahalvøya]] og det russiske [[Karelen]] til [[St. Petersburg|Petrograd]], og derfra til Moskva.

Av kongressprotokollen fremgår det at hun tok aktivt del i diskusjonene om vilkårene for deltakelse i den nye internasjonalen. Hun forklarte at venstrepartiet uten vilkår fullt og helt sluttet opp om Komintern: «För oss är proletariatets diktatur och arbetarklassens beväpning förutsättningar för att framgångsrikt genomföra den socialistiska revolutionen.» Uttrykket «proletariatets diktatur», som var lånt direkte fra [[Karl Marx]]' tenkning hadde fremdeles ikke fått den elitistiske utformingen som i sær stalinismen tilla begrepet, og var nærmest synonymt med arbeidernes maktutøvelse for å trygge proletarenes posisjon mot kontrarevolusjonære. Likevel var det krasse ord å høre fra en kvinne som bare få år tidligere hadde betraktet seg selv som buddhist og nå omtalte seg som [[teosofi|teosof]].

Kata sluttet seg hundre prosent til de «21 tesene» som ble vedtatt av kongressen, og som krevde disiplinert opptreden av medlemsorganisasjonene, og forutsatte at alle partier som ville bli medlemmer i den nye internasjonalen skulle kvitte seg med «reformister och vacklande element» i sine styrer og lederverv.

For Kata var Den kommunistiske internasjonalen «proletariatets international», og hun ville ikke se noen gjentakelse av de forfeilede, løse anslag som den forrige internasjonalen led av: «En löst sammanfogad Tredje International skulle i dessa ohyggliga kamptider vara lika betydelselös och maktlös som den Andra Internationalen var vid krigsutbrottet 1914.»

For det svenske venstrepartiet innebar det at partiet ble splittet og at et betydelig mindretall forlot partiet, som i tråd med de 21 tesene ble omdøpt til [[Sveriges kommunistiska parti]].