Redigerer Kartago (avsnitt)

=== Islamsk herredømme ===
[[Fil:Tombes Arabes 2.JPG|miniatyr|Levning av arabisk grav.]]
Den romerske eksarkatet i Afrika var ikke stand til å stå imot den [[muslim]]ske erobringen av [[Maghreb]] (Nord-Afrika) på 600-tallet. [[Umajjadene|Det umajjadiske dynasti]] under [[Abd al-Malik]] sendte i 686 en hær ledet av Zuhayr ibn Qais. Han vant et slag over romere og berbere ledet av [[Kusaila]], konge av [[Altava]], på sletten ved [[Kairouan]], men han kunne følge opp seieren. I 695 erobret Hasan ibn al-Nu'man Kartago og fortsatte videre inn i [[Atlasfjellene]]. En keiserlig flåte kom og befridde Kartago, men i 698 kom Hasan ibn al-Nu'man tilbake og beseiret keiser [[Tiberios III]] i 698 under slaget ved Kartago. Den romerske keiserhæren trakk seg ut av Nord-Afrika, unntatt [[Ceuta]]. Romerske Kartago ble ødelagt, dens murer ble revet ned, den vannforsyning ble stengt, og dens havneanlegg ble gjort ubrukbar.<ref>Bosworth, C. Edmund (2008): ''Historic Cities of the Islamic World''. Brill Academic Press, ISBN 978-9004153882, s. 436.</ref> Ødeleggelsen av eksarkatet Afrika markerte den endelige slutten på den østromerske innflytelsen i regionen.

[[Medinaen i Tunis]], opprinnelig en berbisk bosetning, ble etablert som det nye regionale senteret under Umajjadekalifatet tidlig på 700-tallet. Under [[aġlabidene]] gjorde folket i Tunisia opprøre gjentatte ganger, men byen profitterte fra den økonomiske utviklingen og ble den nest viktigste i kongeriket. Den ble kortvarig hovedstaden fra slutten av styret til [[Ibrahīm II av Aġlabidene|Ibrahīm II]] i 902 og fram til 909 da [[sjiaislam]]ske berbere tok over [[Ifriqiya]] og opprettet [[Fatimidene|Fatimidekalifatet]].

Kartago forble et bispesete fram til [[høymiddelalderen]], omtalt i to brev fra pave [[Leo IX]] datert 1053,<ref>[https://books.google.com/books?id=r8EUAAAAQAAJ&redir_esc=y ''Patrologia Latina'' vol. 143, coll. 727–731]</ref> skrevet som svar på konsultering angående en konflikt mellom biskopene i Kartago og Gummi. I hver av de to brevene erklærte paven at etter biskopen i Roma (som var paven), var den første erkebiskopen og øverste [[metropolitt]]biskop for hele Afrika var biskopen av Kartago. Senere ble Cyriacus, erkebiskop av Kartago, fengslet av de muslimske herskerne, og pave [[Gregor VII]] skrev et trøstende brev til ham, gjentok håpefulle forsikringer om kirken i Kartagos forrang, «hvorvidt kirken i Kartago burde fortsatte ligge øde eller igjen reise seg ærefullt.» Ved 1076 ble Cyriacus satt fri, men da var det bare en annen biskop igjen i provinsen. Disse er de siste som er nevnt i historien til bispesetet.<ref>Bouchier, E.S. (1913): [https://archive.org/stream/lifelettersinrom00boucuoft#page/116/mode/2up ''Life and Letters in Roman Africa''], Oxford: Blackwells, s. 117.</ref><ref> Decret, François (2011): ''Early Christianity in North Africa'', James Clarke & Co, s. 200.</ref>