Redigerer Karlstadforhandlingene (avsnitt)

===Forhandlingene fortsetter===
[[Fil:Unionsupplösningen sverige norge Karlstadkonventionen den 23 september 1905.jpg|miniatyr|Sveriges og Norges delegater i Frimurarelogen i Karlstad. Fra venstre: [[Karl Staaff]] (Sverige), [[Fredrik Wachtmeister]] (Sverige), sekretær Berg, [[Hjalmar Hammarskjöld]] (Sverige), [[Christian Lundeberg]] (Sverige), sekretær Hellner, [[Christian Michelsen]] (Norge), [[Jørgen Løvland]] (Norge), [[Benjamin Vogt]] (Norge), [[Carl Berner]] (Norge), sekretær [[Andreas Urbye]]]]
[[Fil:Dok-19b Karlstadforliket signaturene 1905.tif|thumb|Signaturene på Karlstadforliket. Utenriksdepartementets arkiv. Riksarkivet.]]
Forhandlingene i Karlstad ble gjenopptatt 13. september. Det noe pussige som hadde skjedd fra norsk side, var at Michelsen hadde fått godkjennelse til å rive samtlige festninger mot å få en nøytral sone. Ettersom svenskene krevde riving av de moderne festningene, var altså forhandlingsposisjonen i overkant defensiv. Bakgrunnen for dette kan ha vært at Michelsen ville framstå som om han hadde vunnet en seier i stedet for å imøtegå de svenske kravene. Allerede den 13. september sendte Michelsen et telegram der han påpekte at han hadde «Ved underhandlingerne idag sögt redde Kongsvinger og det gamle Fredriksteen. Intet resultat i dag.»<ref>Side 223, Arne Wåhlstrand: ''Karlstadkonferensen 1905 Protokoll och Aktstykken''</ref>

Forhandlingene var for det meste separate norske og svenske forhandlinger der de møttes et par ganger. Den 17. september og den 21.–23. september var det sammenkomst, resten av tiden var det privat. Dessverre var ikke alle disse møtene med sekretærer. Detaljer rundt reinbeite, transittrafikk og vassdrag ble tatt opp, men allerede den 17. september telegraferte Lundeberg til Kong [[Oscar II]] at det var «Preliminär enighet vunnen äfven i lappfrågan och vattendragen. Utgången af trafikfrågan ännu oviss.»<ref name="ReferenceB"/>

Mesteparten av tiden var det imidlertid grensefestningene som ble diskutert. På tross av at det var tatt med militære eksperter, er det usikkert i hvor stor grad disse ble brukt. Kaptein i [[generalstab]]en Jockum Åkerman kommenterte i sine notater for den 19. september at dette var første gang noen militære fikk noen som helst opplysning om hva som man hadde blitt enige om hva gjaldt de ovennevnte fortene.<ref>Side 196, Arne Wåhlstrand: ''Karlstadkonferensen 1905 Protokoll och Aktstykken''</ref> Forhandlingene ble en tautrekking om alle kravene, og den norske delegasjonen gikk etter hvert med på deaktivere tre moderne fort, men mente at Kongsvinger burde spares.

Stormaktsintervensjonene som kom i starten av gjenopptakelsen av forhandlingene kan ha medført noe trykk på svensk side, men det er lite trolig at de hadde noen avgjørende betydning. Wachtmeister uttrykte telegrafisk sin kommentar til sendebudet Carl Bildt som svar på dennes telegram om engelsk manglende sympati: «Jag hoppas positivt resultat inom närmaste dagarne såvida intet störande inflytande utifrån»<ref name="ReferenceA"/> Troverdigheten til Bildt var ikke uten forbehold.<ref>Kolle, side 116</ref>

Etter noen dager ble Sverige og Norge enige i at de moderne tilbyggene ved samtlige fire fort/festninger skulle fjernes, men samtidig at det skulle dannes en demilitarisert, og ikke bare nøytral, sone. Dette var et kompromiss begge land så ut til å leve godt med. I den hemmelige separatavtalen til overenskomst om nøytral sone, befestningers nedleggelse med mer ble Fredriksten spesifikt omtalt, men Kongsvinger ble ikke det. Festningene ble ikke beskrevet revet, men det ble detaljert beskrevet alt som skulle fjernes fra dem.<ref>Side 21-22, Arne Wåhlstrand: ''Karlstadkonferensen 1905 Protokoll och Aktstykken''</ref> Dermed ville Kongsvinger festnings historiske deler bestå.

Hva gjaldt reinbeite, så hadde Norge, med trussel om å stenge grensen i bakhånd, fått til en avtale som ble en moderert utgave av det kravet svenskene hadde og et nærmere det norske forslag, at man skulle fortsette som tidligere fram til en ny avtale ble inngått i 1917.<ref>Berg, side 30-32</ref>

{| class="wikitable"
|-
!colspan=4|Karlstad-overenskomsten 1905<ref>Etter Roald Berg, side 41</ref>
|-
! '''Konvensjon om''' !! '''Varighet''' !! '''Innhold''' !! '''Unntak'''
|-
| Voldgift || 10 år || Framtidige tvister || Tvister om «rigernes uafhængighed, integritet eller vitale interesser»
|-
| Den nøytrale sone || Uoppsigelig || Demilitarisert sone, nedlegging av grensefestningene || Ikke gjeldende i krig med tredje makt; Militær jernbanetransport; Fredriksten og Kongsvinger.
|-
| Reinbeite || 1908-1917 || Svensk reinbeiterett i Troms og Finnmark || Fastboende og aksjeselskaper
|-
| Transitt || 30 år || Godstransport || Ofotbanen
|-
| Vassdrag || 50 år || Inngrep i fellesvassdrag || 
|}
Konvensjonen om den nøytrale sone trådte ut av kraft 27. januar 1993<ref>lovdata [http://www.lovdata.no/cgi-wift/udoffles?doc=tra-1993-01-27-001.txt& Avtale mellom Norge og Sverige om opphevelse av Konvensjonen angående nøytral sone, befestningers nedleggelse m.m. av 26-10-1905]</ref> da «''Konvensjon angaande neutral zone, befæstningers nedleggelse m.m.''» ble opphevet. Dermed var det ikke lenger folkerettslige begrensninger når det gjelder å ha militære styrker langs den norsk-svenske riksgrensen.<ref>NOU 2009: 20 ''Ny grenselov'' [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-20/5/10/4.html?id=576952 4.10.4 Landegrensen for øvrig]</ref>