Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

== Anvendelse ==
Karbondioksid brukes i industrien til mange forskjellige formål. Det er billig, ikke-brennbart og anvendes som komprimert gass, i flytende form, som tørris eller i superkritisk fase. Den kjemiske industrien anvender karbondioksid som et råmateriale for kjemiske synteser.

=== Bruk i næringsmiddelteknologi ===
[[Fil:Sodastream-offen.jpg|mini|upright|En beholder for tilsetting av karbondioksid i drikkevann.]]

I drikker som inneholdt karbondioksid stimuleres [[Smak|reseptorceller]] i munnen, noe som har en forfriskende effekt. For drikker som [[øl]] eller [[champagne]] kommer karbondioksid fra gjæringsprosessen. I andre drikker som [[limonade]] eller sodavann blir CO<sub>2</sub> kunstig tilsatt, eller det benyttes [[naturlig mineralvann]] som inneholder CO<sub>2</sub>. Ved produksjon av slike varer blir karbondioksid pumpet inn i drikken under høyt trykk. Der cirka 0,2&nbsp;% av vannet reagerer med karbondioksid og danner karbonsyre, mens den største del går i oppløsning som en gass i vannet. Som [[Tilsetningsstoff (næringsmidler)|tilsetningsstoff]] kalles karbondioksid for E&nbsp;290.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.matvareguiden.no/naeringsstoff105.asp | tittel=Informasjon om Karbondioksid
 | besøksdato=19. januar 2017 | utgiver=matvareguiden.no | arkiv_url= |arkivdato= }}</ref>

[[Gjær]] utvikler ved gjæring av [[sukker]] karbondioksid som benyttes som hevemiddel ved fremstilling av [[Gjærdeig|deig]]. [[Bakepulver]] er en blanding av natriumbikarbonat og et surt [[salt]] er også brukt som et hevemiddel, men gir ikke karbondioksid.<ref>{{kilde www |url=http://www.adler-muehle.de/info/Hefe.html |forfatter= |tittel=Info-Broschüre – Backen mit Hefe |werk=[http://www.adler-muehle.de/ Adler-Mühle] |arkivdato= |besøksdato=2010-03-22}}</ref>

Ved produksjon av vin brukes tørris som kjølemiddel for å avkjøle nylig plukket druer uten fortynning med vann, noe som vil kunne skape spontan gjæring. Vindyrkerne i [[Beaujolais]] i Frankrike bruker [[kullsyregjæring]] for å produsere "Beaujolais Primeur ''.<ref>Hugh Johnson, Steven Brook: ''Der große Johnson. Die Enzyklopädie der Weine, Weinbaugebiete und Weinerzeuger der Welt'', Verlag Gräfe und Unzer GmbH, 2009, ISBN 3-8338-1621-X, S.&nbsp;135.</ref>''

Ved lagring av frukt og grønnsaker spiller temperaturen en viktig rolle, men det samme gjør også sammensetningen av atmosfæren der disse produktene oppbevares. Hos fruktprodusenter og butikker kan epler som lagres i kontrollerte omgivelser være holdbare i flere tiår. Kunnskapen om at moden frukt forbruker oksygen og avgir karbondioksid, og at en atmosfære uten oksygen vil føre til at modningen stopper, går tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. På 1930-tallet ble det for første gang konstruert et lager der innholdet av oksygen og karbondioksid i luften kontrolleres, dette ble utprøvd i Storbritannia.<ref name="Thompson">A. Keith Thompson: ''Fruit and Vegetables Harvesting, Handling and Storage,'' Blackwell Publishing, Oxford 2003, ISBN 1-4051-0619-0, S.&nbsp;61–70.</ref> Den økonomiske betydningen av nøyaktig kontrollerte atmosfærer for fruktlagring er stor. Med tilsetning av karbondioksid til atmosfæren kan holdbarheten forlenges med flere måneder, dermed blir en mindre avhengigheten av import fra varmere strøk om vinteren og våren. På den annen side kan uriktig tilsetning av karbondioksid føre til feil i fruktkjøttet, dermed kan et helt lager eller en containertransport bli verdiløs.<ref>Hannah James und Jenny Jobling: ''The Flesh Browning Disorder of ‘Pink Lady’™ Apples.'' In: ''New York Fruit Quarterly,'' Band 16, Nr. 2, 2008, S.&nbsp;23–28 [http://www.nyshs.org/pdf/fq/2008-Volume-16/Vol-16-No-2/The-Flesh-Browning-Disorder-of-Pink-Lady-Apples.pdf Online PDF] {{Wayback|url=http://www.nyshs.org/pdf/fq/2008-Volume-16/Vol-16-No-2/The-Flesh-Browning-Disorder-of-Pink-Lady-Apples.pdf |date=20160324173654 }}, 594&nbsp;kB. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref> De biokjemiske prosessene som fører til den forsinkede modning av frukt er ennå ikke forstått. For tiden er det antatt at både bremsing av modningsprosessen og dannelsen av forskjellige feil forårsaket av stressresponser blir styrt på cellenivå.<ref name="Thompson" />

Frukt, grønnsaker og sopper som i [[detaljhandel]] blir pakket i folie,<ref>Irene Palacios et al.: ''Use of Modified Atmosphere Packaging to Preserve Mushroom Quality during Storage.'' In: ''Recent Patents on Food, Nutrition & Agriculture'', Band 3, Heft 3, 2012, S.&nbsp;196–203, [[doi:10.2174/2212798411103030196]]</ref> blir gjerne utstyrt med en beskyttende atmosfære, dette for å forlenge holdbarheten. Dette gir også en beskyttelse av friskheten på vei til forbrukeren. I dag blir også kjøtt, fisk og sjømat, pasta, bakervarer og meieriprodukter solgt i slik forpakning. Typiske nivåer er 20&nbsp;% karbondioksid for storfekjøtt, 50&nbsp;% for storfekjøtt, svinekjøtt og pasta, 60&nbsp;% for bakervarer og hele 80&nbsp;% for fisk. En emballasje med bare karbondioksid unngås. Dette fordi det ville kunne føre til utviklingen av sykdomsfremkallende anaerobe bakterier, og i mange tilfeller påvirke farge og smak på produktene. Bestemmelse av optimal beskyttende atmosfære for et produkt er gjenstand for intens forskning i matindustrien.<ref>Anne Emblem: ''Predicting packaging characteristics to improve shelf-life.'' In: David Kilcast und Persis Subramaniam (Hrsg.): ''The stability and shelf-life of food,'' 2000, Woodhead Publishing, Cambridge (UK), ISBN 1-85573-500-8, S.&nbsp;145–169.</ref><ref>Joseph P. Kerry (Hrsg.): ''Advances in meat, poultry and seafood packaging,'' 2012, Woodhead Publishing, Cambridge (UK), ISBN 978-1-84569-751-8.</ref>

[[Superkritisk karbondioksid]] har høy løselighet for [[Polaritet (kjemi)|upolare]] stoffer og kan erstatte giftige organiske [[løsemiddel|Løsemidler]]. Det brukes som [[ekstraksjonsmiddel]], for eksempel for utvinning av ''naturstoffer'' som [[koffein]] ved fremstilling av koffeinfri kaffe.<ref>{{kilde www |url=http://www.patent-de.com/19940224/DE3882965T2.html |forfatter=Saul Norman Katz |tittel=Verfahren zum Entkoffeinieren von Kaffee mit einer superkritischen Flüssigkeit |utgiver= |arkivdato=2013-12-24 |besøksdato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131224091555/http://www.patent-de.com/19940224/DE3882965T2.html |url-status=død }}</ref>

=== Teknisk anvendelse ===
Karbondioksid anvendes ved [[Brannvern|brannslokking]] på grunn av sin egenskap til å fortrenge oksygen, spesielt i [[brannslokningsapparat]]er og automatiske slukkeanlegg. CO<sub>2</sub>-brannslukningssystemer anvendes for å beskytte siloer eller lagerrom for brannfarlige væsker ved å fylle hele rommet med karbondioksid. Dette har imidlertid ført til gjentatte ulykker, med kvelning til følge.<ref>{{kilde www |url=http://www.rp-online.de/nrw/staedte/moenchengladbach/feuerwehr-zu-gasunfall-keine-einsatz-fehler-aid-1.674770 |forfatter= |tittel=Feuerwehr zu Gasunfall: "Keine Einsatz-Fehler" |utgiver=Rheinische Post |arkivdato=2008-08-20 |besøksdato=2013-12-21}}</ref> En studie av US Environmental Protection Agency ([[Environmental Protection Agency (USA)|EPA]]) rapporterte om 51&nbsp;ulykker i tidsrommet 1975–1997 med 72&nbsp;dødsfall og 145&nbsp;skadete på grunn av slike anlegg.<ref>{{kilde www |url=http://www.epa.gov/Ozone/snap/fire/co2/co2report.html |forfatter= |tittel=Carbon Dioxide as a Fire Suppressant: Examining the Risks |utgiver= U.S. Environmental Protection Agency |arkivdato=2010-08-19 |besøksdato=2010-03-22}}</ref>

Karbondioksid brukes som [[kuldemedium]] i bilbransjen og stasjonære [[klimaanlegg]], som industriell kjøling, supermarkeder og transportkjøling og drikkemaskiner.<ref>{{kilde www |url=http://www.dkv.org/index.php?id=9&no_cache=1&tx_fsdatasets_pi1'page'=all&tx_fsdatasets_pi1'item'=102 |forfatter= |tittel=Kohlendioxid – Besonderheiten und Einsatzchancen als Kältemittel |utgiver=Deutscher Klima- und Kältetechnischer Verein |arkivdato= |besøksdato=2010-03-22}}</ref> Den har en stor volummessig kjølekapasitet og dermed en høy effektivitet for et gitt volum. Karbondioksid har en lav miljøbelastning, ettersom det [[GWP-verdi|globale oppvarmingspotensialet]] bare er en brøkdel av de vanlige kjølemedier som brukes i dag. Det har heler ingen ozonnedbrytende potensial. Karbondioksid blir anvendt i sentralvarmesystemer og oppvarming i kjøretøyer.<ref>{{kilde www |url=http://www.umweltbundesamt.de/uba-info-presse/2008/pd08-043.htm |forfatter= |tittel=Natürliches Kältemittel für Pkw-Klimaanlagen |utgiver=Umweltbundesamt |arkivdato=2008-06-09 |besøksdato=2010-03-22}}</ref> I gasskjølte [[atomreaktor]]er av type som ''Advanced Gas-cooled Reactor'' blir karbondioksid brukt som kjølemiddel.

Karbondioksid blir anvendt som en [[inertgass]] innenfor sveiseteknologi, enten i ren form eller som et tilsetningsstoff sammen med [[argon]] eller [[helium]]. Ved høye temperaturer er CO<sub>2</sub> termodynamisk ustabil derfor er det ikke er referert til som lite reaksjonsvillig, i stedet blir det da omtalt som en aktiv gass.<ref>{{kilde www |url=http://www.dvs-ev-bvschwaben.de/files/presse/Metall-Aktivgasschweiessn-JugendSchweisst.pdf |forfatter= |tittel=Metall-Aktivgasschweißen (MAG/135) |utgiver=Deutscher Verband für Schweißen und verwandte Verfahren |arkivdato=2016-04-05 |besøksdato=2010-03-22 |format=PDF; 42&nbsp;kB |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160405170509/http://dvs-ev-bvschwaben.de/files/presse/Metall-Aktivgasschweiessn-JugendSchweisst.pdf |url-status=yes }}</ref>

[[Fil:Carbon Dioxide Laser At The Laser Effects Test Facility.jpg|mini|En kontinuerlig bølge karbondioksidlaser for koaksial elektrisk utladning med ytelse 50 000 watt.]]

I en såkalt ''karbondioksidlaser'' strømmer kontinuerlig en ''lasergass'' gjennom utladningsrøret, denne består av en blanding av [[nitrogen]], [[helium]] og karbondioksid. I tillegg til den vanlige faste laseren, er det en av de mest bruket industrielt gasslasere med ytelse mellom 10 [[Watt|W]] og 20 kW. Virkningsgraden er omtrent 10 til 20&nbsp;%.<ref>Douglas A. Skoog, James J. Leary, S. Hoffstetter-Kuhn: ''Instrumentelle Analytik: Grundlagen – Geräte – Anwendungen''. Springer-Verlag, ISBN 3-540-60450-2, S.&nbsp;285.</ref>

I flytende form omsettes karbondioksid i [[gassflaske]]r. Det finnes to typer: flasker med stigerør for uttak av flytende karbondioksid og flaske uten stigerør for uttak av karbondioksid i gassform.<ref>{{kilde www |url=http://www.klein-schankanlagen.de/downloads/ASI_6_80.pdf |forfatter= |tittel=Druckgase zur Versorgung von Getränkeschankanlagen |utgiver=Berufsgenossenschaft Nahrungsmittel und Gastgewerbe |arkivdato=2017-01-09 |besøksdato=2010-03-22 |format=PDF |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170109211046/http://www.klein-schankanlagen.de/downloads/ASI_6_80.pdf |url-status=død }}</ref> Begge må være i vertikal posisjon ved transport. Flasken uten stigerør anvendes med trykkreduksjonsventil, mens den med stigerør hovedsakelig drives uten. Så lenge det fremdeles er flytende karbondioksid i trykkflasken, er det indre [[trykk]]et bare avhengig av temperaturen. En måling av fyllingsnivået er derfor bare mulig via veiing for begge flasketypene. Kapasiteten for uttak av gass er begrenset av hvor mye varme som kan absorberes fra omgivelsene, den flytende karbondioksiden må nemlig fordampe i flasken for å gjenoppbygge det trykk som tilsvarer gjeldende temperatur.

[[Sublimasjon]] av [[tørris]] frembringer en hvit tåke fra den kalde karbondioksid-luftblanding, samt kondensasjon av luftfuktigheten i omgivelsene. Dette gir visuelle effekter som blir brukt i teater og konserter. I dag er det vanlig med tåkekjøling som tilleggsutstyr for [[røykmaskin]]er, som drives med flytende karbondioksid.<ref>{{kilde www |url=http://www.powtech.de/Filestore.aspx/i4.6.pdf?fair=powtech&type=file&key=e0612d20-6413-4f77-9cfd-bc4b226096d0&language=de&filegroup=&filetype=file&indexfile=true |tittel=Merkblatt – Verwendung von Nebelgeräten |besøksdato=2010-03-22 |format=PDF |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129015142/http://www.powtech.de/Filestore.aspx/i4.6.pdf?fair=powtech&type=file&key=e0612d20-6413-4f77-9cfd-bc4b226096d0&language=de&filegroup=&filetype=file&indexfile=true |url-status=yes }}</ref>

I økende grad blir karbondioksid anvendt i forbindelse med automatiserte prosesser for [[sandblåsing]] der overflater med spesielt høy renhet etterstrebes. Med sin kombinasjon av mekaniske, termiske og kjemiske egenskaper, kan «karbondioksid-snø», for eksempel oppløse og fjerne forskjellige typer av overflateurenheter uten gjenværende rester.<ref>Mark Krieg: ''Trockeneisstrahlen – mit Schnee oder mit Pellets?'' In: ''JOT Journal für Oberflächentechnik'', 45.6 (2005): S.&nbsp;50–55.</ref>

Superkritisk karbondioksid er et løsemiddel som brukes til rengjøring og avfetting, for eksempel [[wafer]]e i halvlederindustrien og tekstiler i [[renseri]]er.<ref>N. Dahmen, P. Griesheimer, A. Hebach: ''Reinigung und Oberflächenbehandlung mit komprimiertem Kohlendioxid.'' In: Galvanotechnik, 98 (2007) S.&nbsp;1111–1120.</ref> Karbondioksid i denne tilstanden benyttes også som et reaksjonsmedium for produksjon av [[finkjemikalier]]. Disse brukes for eksempel til fremstilling av smakstilsetninger, fordi isolerte [[enzym]]er ofte forblir aktive og ingen rester av oppløsningsmidler forblir i produktene, i motsetning til organiske oppløsningsmidler.

I tertiære oljeutvinning blir superkritisk karbondioksid brukt til fylling av oljereservoar for å rense oljen fra større dyp til overflaten.<ref>F. M. Orr, J. J. Taber: ''Use of Carbon Dioxide in Enhanced Oil Recovery.'' In: ''Science.'' 224, 1984, S.&nbsp;563–569, [[doi:10.1126/science.224.4649.563]].</ref>

=== Bruk som kjemisk råstoff ===
I den kjemiske industri er karbondioksid brukt ved omsetning av [[ammoniakk]], spesielt ved fremstilling av [[urea]]. I det første trinnet reagerer ammoniakk og karbondioksid til [[ammoniumkarbonat]], som i det andre trinn reagerer videre under dannelse av urea og vann:<ref name="Behr">{{kilde www |url=http://www.aktuelle-wochenschau.de/2008/woche20/woche20.html |forfatter=Arno Behr |tittel=Katalytische Kohlendioxid-Chemie |utgiver=Aktuelle Wochenschau der GDCh |arkivdato=2011-09-06 |besøksdato=2013-12-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110906213538/http://www.aktuelle-wochenschau.de/2008/woche20/woche20.html }}</ref>

: <math>\mathrm{2 \ NH_3 + CO_2 \longrightarrow \lbrack H_2N{-}CO{-}O \rbrack NH_4}</math>

: <math>\mathrm{\lbrack H_2N{-}CO{-}O \rbrack NH_4 \longrightarrow H_2N{-}CO{-}NH_2 + H_2O}</math>

Ved reduksjon med hydrogen blir [[formamide]] dannet. Vider vil reaksjon med aminer, så som [[Dimetylamin]] blir [[dimetylformamid]] dannet.<ref>A. Behr, P. Ebbinghaus, F. Naendrup: ''Verfahrenskonzepte für die Übergangsmetallkatalysierten Synthesen von Ameisensäure und Dimethylformamid auf der Basis von Kohlendioxid.'' In: ''Chemie Ingenieur Technik.'' 75, 2003, S.&nbsp;877–883, [[doi:10.1002/cite.200303221]].</ref>

Ved å la karbondioksid reagere med [[natriumfenolat]] oppnås gjennom [[Kolbe–Schmitt-reaksjon]]en [[salisylsyre]].<ref>H. Kolbe: ''Ueber Synthese der Salicylsäure.'' In: ''Liebigs Ann.'', 113 (1860), S.&nbsp;125–127, [[doi:10.1002/jlac.18601130120]].</ref>

: [[Fil:Kolbe-Schmitt.png|left|500px|<!--Representasjon av salisylsyre av Kolbe–Schmitt-reaksjonen--> ]]

<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Ved reaksjon med [[etylen]] blir [[etylen]] fremstilt. Dette skjer ved den såkalte ''[[OMEGA-Prosess]]en'' meget selektivt med vann for å gi til [[glykol]].

Ved reaksjon med karbondioksid med en [[Grignard-forbindelse]] fører til dannelse av [[karbonsyre]], for eksempel:

: [[Fil:Carboxylation of alkyl magnesium halides.svg|left|<!-- Grignard reaksjon med CO<sub> 2 </ sub>--> ]]

<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />[[Telomerisering]] av karbondioksid med to molekyler av [[1,3-butadien]] under homogene [[Palladium]]-[[homogen katalyse|katalyse]] fører til dannelse av finkjemikalier som [[laktoner]] under milde reaksjonsbetingelser.<ref name="Behr" />

: [[Fil:Telomerisation.svg|left|500px|<!--Eksempel på telomerisering av butadien med CO<sub>2</sub>-->]]

<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />[[Natriumkarbonat|Soda]] (natriumkarbonat) blir fremstilt i [[solvayprosessen]] av karbondioksid. Noen metallkarbonater slik som [[cerusitt]], blir produsert for eksempel ved reaksjon mellom metallhydroksider og karbondioksid. Slike stoffer blir brukt som [[fargestoff]].

På et høyt oljepris og lav strømpris, kan det i fremtiden være lønnsomt med utvinning av metan via [[Sabatier-prosessen]] fra karbon fra karbondioksid og hydrogen ved elektrolyse, for eksempel via energiproduksjon fra [[vindkraftverk]]er.<ref>Alexis Bazzanella, Dennis Krämer, Martina Peters: ''CO<sub>2</sub> als Rohstoff.'' In: ''Nachrichten aus der Chemie.'' 58, 2010, S.&nbsp;1226–1230, [[doi:10.1002/nadc.201075752]].</ref> Ellers vil videre bruk av karbondioksid bli uøkonomisk av [[Entalpi|termodynamiske grunner]].

=== Resirkulering av karbondioksid ===
[[Fil:Kraftwerk Niederaußem.jpg|mini|[[Niederaussem kraftverk]] gjøres det forsøk med fangst av karbondioksid.]]

I tillegg til [[karbonfangst og -lagring]] går forskningen også i retning av å konvertere karbondioksid som dannes under forbrenning av fossile brensler til nyttbare forbindelser, og om mulig, dannelse av energibærere på nytt. For eksempel kan reduksjonsforbindelser slik som metanol<ref>{{Kilde bok | forfatter= Rudolf-Werner Dreier | tittel= Grünes Benzin aus Kohlenstoffdioxid | artikkel= | forlag=Informationsdienst Wissenschaft | isbn= | url= | dato= 13. juni 2012 }}</ref> og maursyre allerede fremstilles på denne måten.<ref>{{kilde www |url=http://www.wiwo.de/technologie/forschung/co2-recycling-der-klimakiller-als-rohstoff/6642990.html |forfatter=Sebastian Matthes, Susanne Donner |tittel=Der Klimakiller als Rohstoff |utgiver=Wirtschaftswoche online |arkivdato=2012-09-16 |besøksdato=2013-12-21}}</ref>

Tilsvarende er syntese av [[urea]] en mulighet. Et fransk forskerteam undersøkte [[katalyse|organisk katalyse]], ved konvertering til [[formamid]] eller dens derivater.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Renate Hoer | tittel=Kohlendioxid-Recycling? | artikkel= | forlag=Informationsdienst Wissenschaft  | isbn= | url= | dato= 8. november 2011 }}</ref><ref>Christophe Das Neves Gomes, Olivier Jacquet, Claude Villiers, Pierre Thury, Michel Ephritikhine, Thibault Cantat: ''A Diagonal Approach to Chemical Recycling of Carbon Dioxide: Organocatalytic Transformation for the Reductive Functionalization of CO<sub>2</sub>.'' In: ''Angewandte Chemie.'' 124, 2012, S.&nbsp;191–194, [[doi:10.1002/ange.201105516]].</ref> Sidens energi til å drive prosessen må tilføres, er ikke disse metodene egnet for økonomisk produksjon av energi. Forskere ved [[RWTH Aachen]] har utviklet en homogen katalytisk prosess for fremstilling av metanol fra karbondioksid og hydrogen under trykk med en spesiell ruthenium-fosfin-kompleks til stede i katalysatoren og reagenser i en løsning.<ref>Sebastian Wesselbaum, Thorsten vom Stein, Jürgen Klankermayer, Walter Leitner: ''Hydrogenation of Carbon Dioxide to Methanol by Using a Homogeneous Ruthenium-Phosphine Catalyst.'' In: ''Angewandte Chemie.'' 124, 2012, S.&nbsp;7617–7620, [[doi:10.1002/ange.201202320]].</ref> Likeledes er en kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av maursyre utviklet med et organometallisk ruthenium-kompleks, karakterisert ved at karbondioksid innehar en dobbelrolle både som reaktant og i en superkritisk form i den ekstraherende fase der maursyren dannes.<ref>Sebastian Wesselbaum, Ulrich Hintermair, Walter Leitner: ''Continuous-Flow Hydrogenation of Carbon Dioxide to Pure Formic Acid using an Integrated scCO2 Process with Immobilized Catalyst and Base.'' In: ''Angewandte Chemie.'' 124, 2012, S.&nbsp;8713–8716, [[doi:10.1002/ange.201203185]].</ref> I en annen variant som er utviklet av en spansk forskningsgruppe, kan karbondioksid omdannes via en iridium-katalysert ''hydrosilyleringsreaksjon'' og fanges opp i form av silyl-formater. Fra dette kan maursyre lett skilles ut. Denne reaksjon som allerede har blitt realisert på i mindre skala, foregår under meget milde reaksjonsbetingelser, er meget selektiv og har høy omsetning.<ref>Ralte Lalrempuia, Manuel Iglesias, Victor Polo, Pablo J. Sanz Miguel, Francisco J. Fernández-Alvarez, Jesús J. Pérez-Torrente, Luis A. Oro: ''Effective Fixation of CO<sub>2</sub> by Iridium-Catalyzed Hydrosilylation.'' In: ''Angewandte Chemie.'' 124, 2012, S.&nbsp;12996–12999, [[doi:10.1002/ange.201206165]].</ref>

I [[Niederaussem kraftverk]] utforske [[RWE]] og [[Brain AG]] hvordan mikroorganismer kan konvertere CO<sub>2</sub>.<ref>Stefan Pelzer: ''Maßgeschneiderte Mikroorganismen.'' In: ''Biologie in unserer Zeit.'' 42, 2012, S.&nbsp;98–106, [[doi:10.1002/biuz.201210472]].</ref>

=== Andre bruksområder ===
Karbondioksid var opp til 1950-årene, vanlig i brukt som [[bedøvelse]] for mennesker, spesielt i USA,<ref>A. A. LaVerne: ''Rapid coma technique of carbon dioxide inhalation therapy.'' In: ''Diseases of the nervous system'', 14.5 (1953), S.&nbsp;141.</ref> og ble den gangen vurdert som svært tilfredsstillende. Etter dette er mer effektive [[anestetikum]] innført.

Imidlertid brukes fortsatt en metode med bedøving med karbondioksid før [[slakting]] av dyr.<ref>B. Nowak, T.V. Mueffling, J. Hartung: ''Effect of different carbon dioxide concentrations and exposure times in stunning of slaughter pigs: Impact on animal welfare and meat quality.'' In: ''Meat Science.'' 75, 2007, S.&nbsp;290–298, [[doi:10.1016/j.meatsci.2006.07.014]].</ref> [[Gris]]er blir ført ned i grupper via en heis i en grop med en atmosfære som inneholder minst 80&nbsp;% karbondioksid, hvor de mister bevisstheten. Denne prosedyren er kontroversielt og intensiv innsats gjøres for å forbedre metodene ut fra et [[dyrevern]]perspektiv.<ref>Roswitha Nitzsche: ''Verbesserung des Tierschutzes bei der Schweineschlachtung durch Neugestaltung des Zutriebs zur und in die CO<sub>2</sub>-Betäubungsanlage, Abschlussbericht, BLE – Forschungsvorhaben 05UM012/W'', o. J. (2008), Max Rubner – Institut, Institut für Sicherheit und Qualität bei Fleisch, Arbeitsbereich Technologie, Kulmbach [http://download.ble.de/05UM012_W.pdf Online PDF], 1,3&nbsp;MB. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref><ref name="TSB2012">ohne Verfasser: ''Systemimmanente Probleme beim Schlachten.'' Stand 21. August 2012, Deutscher Tierschutzbund e.&nbsp;V., Bonn 2012 [http://www.tierschutzbund.de/fileadmin/user_upload/Downloads/Hintergrundinformationen/Landwirtschaft/Systemimmanente_Probleme_beim_Schlachten.pdf Online PDF] {{Wayback|url=http://www.tierschutzbund.de/fileadmin/user_upload/Downloads/Hintergrundinformationen/Landwirtschaft/Systemimmanente_Probleme_beim_Schlachten.pdf |date=20160406095235 }}, 78&nbsp;kB. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref><ref name="TVT_2007">Tierärztliche Vereinigung für Tierschutz (Hrsg.): ''Tierschutzgerechtes Schlachten von Rindern, Schweinen, Schafen und Ziegen. Merkblatt Nr. 89'', 2007, Eigenverlag, Bramsche [http://www.tierschutz-tvt.de/merkblaetter.html#c98 Online]. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref> Fisk blir lamslått ved å innføre gassformig karbondioksid eller ved å tilsette kullsyre i vannet.<ref>Lindsay G. Ross und Barbara Ross (Hrsg.): ''Anaesthetic and Sedative Techniques for Aquatic Animals. Third Edition,'' 2008, Blackwell Publishing, Oxford, ISBN 978-1-4051-4938-9, Kap.&nbsp;9: ''Anaesthesia of Fish: II.&nbsp;Inhalation Anaesthesia Using Gases'', S.&nbsp;127–135.</ref> Metoden med å bedøve slaktedyr med karbondioksid er underlagt ulike restriksjoner i forskjellige land, for eksempel bestemmelser for hvilke dyr som tillates bedøvd på denne måten.

Karbondioksid blir anvendt som avføringsmiddel i form av stikkpiller. Ved utvikling av natriumdihydrogenfosfat og natriumbikarbonat under oppløsning av stikkpillen blir karbondioksid frigjort og ekspanderer i tarmen, noe som i sin tur utløser avføringsrefleksen.<ref>T. Frieling: ''Diagnostik bei anorektalen Erkrankungen.'' In: ''Praxis'' 96.7 (2007): S.&nbsp;243–247.</ref>

Karbondioksid virker som et [[gjødsel]], og brukes som det i [[drivhus]]. Grunnen til dette er mangelen på karbondioksid forårsaket av plantenes fotosyntese som forbruker CO<sub>2</sub>. Ved utilstrekkelig påfylling av frisk luft, spesielt om vinteren når ventilasjonen er lukket kan dette bli et problem. Karbondioksidet blir enten innført direkte som en ren gass eller som et forbrenningsprodukt av propan eller naturgass. Dette resulterer i en kobling av gjødsling og oppvarming. Den mulige økning av utbytte avhenger av omfanget av mangel på karbondioksid og i hvilken grad planter er utsatt for lys.<ref>S. C. Wong: ''Elevated atmospheric partial pressure of CO<sub>2</sub> and plant growth.'' In: ''Oecologia.'' 44, 1979, S.&nbsp;68–74, [[doi:10.1007/BF00346400]].</ref> Karbondioksid blir anvendt i akvarier som et gjødsel for vannplanter. Ved tilførsel av organisk materiale øker karbondioksidinnholdet i vannet ved åndedrett på bekostning av oksygeninnholdet.<ref>{{kilde www |url=http://de.mongabay.com/fish/07.html |tittel=Pflanzenpflege in Aquarien |utgiver=Mongabay.com |besøksdato=2013-12-22 |arkiv-dato=2013-12-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131222085610/http://de.mongabay.com/fish/07.html |url-status=yes }}</ref>

CO<sub>2</sub> anvendes for å fange blodsugende [[insekt]]er og [[smittebærer]]e. Disse bruker karbondioksid som forekommer i pusten til verten til å orientere seg etter. Det blir frigjort fra [[tørris]], fra gassflasker eller fra forbrenning av propan eller [[butan]]. Dette lokker insekter i nærheten til å bli dratt inn i et eget innsug.<ref>Y. T. Qiu, J. Spitzen, R. S. Smallegange, B. G. J. Knols: ''Monitor systems for adult insect pests and disease vectors.'' In: W. Takken & B.G.J. Knols (Hrsg.) ''Ecology and control of vector-borne diseases'', volume 1: ''Emerging pests and vector-borne diseases in Europe.'' Wageningen Academic Publishers, ISBN 978-90-8686-053-1, S.&nbsp;329–353.</ref>