Redigerer Jupiters magnetosfære (avsnitt)

=== Kilde til radiobølger ===
Jupiter er en kraftig kilde til [[radiobølge]]r med frekvenser fra flere [[kilohertz]] opp til titalls av  [[megahertz]]. Radiobølger med [[radiofrekvens|frekvenser]] på under 0,3&nbsp;MHz (bølgelengder på mer enn 1&nbsp;km) kalles joviansk [[kilometer|kilometrisk]] utstråling (KOM). De med frekvenser i intervallet 0,3–3&nbsp;MHz (med bølgelengder på 100–1000&nbsp;m) kalles [[hektometer|hektometrisk]] stråling (HOM), mens utstrålinger i intervallet 3–40&nbsp;MHz (med bølgelengder på 10–100&nbsp;m) kalles [[dekameter|dekametrisk]] stråling (DAM). Den siste var den første som ble observert fra Jorden, og har en periodisitet på ~10 timer. Den sterkeste dekametriske utstråling, som er knyttet til Io–Jupiter systemet kalles Io-DAM.<ref name="Carr1969"/><ref name=Zarka20160>[[#Zarka|Zarka]], 1998, ss. 20,160–168</ref>{{#tag:ref|Utstrålingen som ikke er Io-DAM er mye svakere enn Io-DAM, og er høyfrekvenshalen til HOM-strålinger.<ref name=Zarka20160/>|group=N|name="Io-DAM"}} 

De fleste radiobølger blir antatt produsert av «syklotron-[[maser]] ustabilitet», som utvikles nær polarlysregionene. Elektroner som beveger seg parallelt med magnetfeltet går ned i atmosfæren, mens de med en tilstrekkelig vinkelrett hastighet reflekteres av [[magnetisk speil|magnetiske speil]]. Dette gir en [[ikke-termisk plasma|ustabil hastighetsfordeling]] som genererer radiobølger ved en lokal elektrisk [[syklotronresonans|syklontronfrekvens]]. Elektronene som er involvert i genereringen av radiobølger, er muligens de som bærer strømmer fra planetens poler til magnetodisken.<ref name=Zarka20173>[[#Zarka|Zarka]], 1998, ss. 20, 173–181</ref> Intensiteten til jovianske radiobølgeutstrålinger varierer vanligvis jevnt med tiden. Det er likevel korte og kraftige utbrudd (S-utbrudd) av utslipp som legger seg over de mer gradvise variasjoner og som kan overskygge alle andre komponenter. Den totale effekten til DAM-strålingen er ~100&nbsp;GW, mens kraften til HOM- og KOM-strålingen er ~10&nbsp;GW. Den totale effekten til jordens radioutstrålinger er ~0.1&nbsp;GW.<ref name=Zarka20160/>
[[Fil:Radio emissions of Solar System planets.png|thumb|300px|Spekteret av jovianske radiobølger sammenlignet med spektrene til kilometrisk utstråling fra Neptun (N), Jorden (T), Saturn (S) og Uranus (U).{{byline|Tegnet av Ruslik0|6. april 2009}}]]
Radio- og partikkelbølger blir sterkt modulert av Jupiters rotasjon. Dette gjør at planeten ligner på en [[pulsar]].<ref name=Hill>[[#Hill|Hill]], 1995</ref> Denne periodiske modulering er muligens relatert til asymmetrier i magnetosfæren, som er forårsaket av vippingen av det magnetiske moment med hensyn til rotasjonsaksen så vel som av [[magnetisk anomalitet|magnetiske anomaliteter]] ved høye breddegrader. Fysikken som styrer radiobølgene er svært lik den til radiopulsarer. De varierer bare i skala, og Jupiter kan også betraktes som en liten [[pulsar|radiopulsar]].<ref name=Hill/> Jupiters utslipp av radiobølger avhenger også av solvindens trykk og dermed av [[solflekksyklusen]].<ref name=Zarka20160/>

I tillegg til utstråling ved relativt lange bølgelengder, utstråler Jupiter også [[synkrotronstråling]] (også kjent som [[Desimeter|desimetrisk]] utstråling eller DIM) med frekvenser i skalaen 0,1–15&nbsp;GHz (bølgelengder fra 3&nbsp;m til 2&nbsp;cm).<ref name=Zarka/> Denne utstråling kommer fra relativistiske elektroner som er fanget i planetens indre strålingsbelter.<ref name="Kivelson2005"/> Energien til elektronene som bidrar til DIM-strålingen varierer fra 0,1 til 100&nbsp;MeV,<ref name=Santos-Costa>[[#Santos-Costa|Santos-Costa]], 2001</ref> og det ledende bidraget kommer fra elektroner med en energi i skalaen 1–20&nbsp;MeV.<ref name="Bolton" /> Denne strålingen er godt kjent og ble brukt siden begynnelsen av 1960-årene for å studere strukturen til planetens magnetfelt og strålingsbeltene.<ref name=Zarka384>[[#Zarka2|Zarka]], 2005, ss. 384–385</ref> Partiklene i strålingsbeltene oppstår i den ytre magnetosfære og blir akselerert adiabatisk, mens de transporteres til den indre magnetosfære.<ref name=Khurana20/> Denne strålingen krever en moderat mengde høyenergipartikler (>> 1&nbsp;keV), og kilden til denne moderate mengden er lite forstått.<ref name="Carr1969"/>

Jupiters magnetosfære slynger ut strømmer av høyenergetiske elekroner og ioner (med energier opp til flere titalls MeV), som reiser så langt som til jordens omløpsbane.<ref name=Krupp17>[[#Krupp|Krupp]], 2004, ss. 17–18</ref> Disse [[kollimert stråle|kollimerte]] strømmene varierer med rotasjonsperioden til planeten liksom radiobølgene. Også i denne forstand ligner Jupiter på en pulsar.<ref name=Hill/>