Redigerer Josefine av Norge og Sverige (avsnitt)

=== Konfesjonsspørsmålet ===
[[Fil:Josephine of Sweden & Norway 1837 by Fredric Westin.jpg|miniatyr|Kronprinsesse Josefina. Maleri av [[Fredric Westin]] fra 1837]]
[[Fil:Drottning Josefinas kröning 28 september 1844.jpg|miniatyr|Kroningsprosesjonen den 28. september 1844. På dronningens høyre side ses [[Carl Axel Löwenhielm]] og på hennes venstre [[Carl De Geer (1781–1861)|Carl de Geer]], begge i [[Serafimerorden]]sdrakt. Akvarell av [[Fritz von Dardel]].]]
Da Josefine ankom Sverige etter bryllupet hadde hun med seg sin families slottskapellan, fader [[Jakob Lorenz Studach]]. Han ble hennes skriftefar i Stockholm, men tok seg også av den lille katolske menigheten i Stockholm. Å være katolikk i Sverige var på den tiden belagt med harde restriksjoner, og det var forbudt for lutheranere å overvære en katolsk messe.<ref>Se R Wehner S:ta Eugenia kyrka 1837–1937. Stockholm 1937 s1f</ref> Svensker som ble medlemmer av den katolske kirke ble landsforvist. Den katolske menigheten i Stockholm var derfor både liten og fattig.<ref>Braun (1950), s. 103–120</ref> Studach og Josefines kammerjomfru [[Bertha Zück]] forble hennes nærmeste fortrolige i Sverige, og de tre ble ofte kalt «trioen» ved hoffet.

Etter Gustaf IIIs [[Toleranseediktet av 1781|toleranseedikt]] i 1781 hadde den katolske menigheten hatt fire ledere eller «[[Apostolisk vikar|apostoliske vikarer]]». Etter at [[dronning Desideria]]s skriftefar [[Johann Baptist Gridaine]] døde i 1833, ble Studach menighetens nye leder. Menigheten var fattig, men Studach klarte å skaffe penger fra utlandet til å bygge en katolsk kirke, [[Eugeniakapellet]], ved [[Norra Smedjegatan]] i Stockholm. Navnet var en hyllest både til kronprinsessen og til dronningen, som hadde Eugenia. som fornavn, men også til kronprinsessens far [[Eugène de Beauharnais]].<ref>Braun (1950), s. 120–130</ref>

Josefines forble en trofast katolikk livet ut.<ref>Becker & Blückert (2007).</ref> Etter kronprins Karls fødsel ble hun ifølge Lundebeck (1943) bedt av [[Hovförsamlingen|konsistoriet]] om å delta i en protestantisk [[Inngangskone|«kyrktagning»]] i [[Storkyrkan]], et ønske som kong Karl Johan hadde bifalt. Seremonien innebar blant annet at Josefine måtte bøye kne for den lutherske erkebiskopen. Ifølge Lundebeck var det med største motvilje at Josefine deltok.<ref>Lundebeck (1943), s. 191–192</ref>