Redigerer
Jordskjelv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Effekter av jordskjelv == [[Fil:1755 Lisbon earthquake.jpg|miniatyr|Kopperstikk som illustrerer [[Lisboa]] i flammer og ruiner etter [[Jordskjelvet i Lisboa]] i 1755. En tsunami skyller over skipene i langs kysten]] Effektene av jordskjelv er mange, nedenfor beskrives noen av dem: === Rystelser og sprekker i bakken === Rystelser og sprekker i bakken er de vanligste effektene av et jordskjelv, og resulterer i mer eller mindre omfattende skader på bygninger og andra konstruksjoner. Størrelsen på lokale skader avhenger av det komplekse samspillet mellom jordskjelvets styrke, avstanden fra [[episentrum]], og lokale [[geologi]]ske og [[geomorfologi]]ske forhold som kan forsterke eller redusere bølgepropagering.<ref>{{kilde www|url=http://www.abag.ca.gov/bayarea/eqmaps/doc/contents.html |tittel=On Shaky Ground, Association of Bay Area Governments, San Francisco, rapporter 1995,1998 (oppdatert 2003) |besøksdato=2. august 2009 |språk=engelsk |verk= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090921082202/http://www.abag.ca.gov/bayarea/eqmaps/doc/contents.html |arkivdato=2009-09-21 }}</ref> Spesielle lokale geologiske, geomorfologiske og geostrukturelle egenskaper kan føre til omfattende rystelser på jordoverflaten selv om jordskjelvet i seg selv har lav intensitet på rystelsene. Dette fenomenet kalles lokal forsterkning og skyldes hovedsakelig at de seismiske bevegelsene overføres fra dyptliggende, hard jord til løsere jord lenger oppe og at geometrien på avleiringene kan fokusere den seismiske energien. Sprekker i bakken er synlige brudd og forskyvninger på jordoverflaten langs en [[forkastning]]. Disse sprekkene kan være i størrelsesorden flere meter ved store jordskjelv. Sprekker i bakken er en stor risiko for konstruksjoner som dammer, broer og kjernekraftverk. Det er derfor nødvendig med nøye kartlegging av forkastninger i grunnen i jordskjelvutsatte områder før slike sensitive byggverk reises.<ref>{{kilde www|url= http://www.consrv.ca.gov/cgs/information/publications/cgs_notes/note_49/Documents/note_49.pdf|tittel= Guidelines for evaluating the hazard of surface fault rupture|besøksdato= 2. august 2009|format= pdf|språk= engelsk|utgiver= California Geological Survey|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20091009065422/http://www.consrv.ca.gov/cgs/information/publications/cgs_notes/note_49/Documents/note_49.pdf|arkivdato= 2009-10-09}}</ref> [[Fil:Sfearthquake3b.jpg|miniatyr|Det brenner etter [[Jordskjelvet i San Francisco 1906]]]] === Jordskred og laviner === {{Utdypende|Jordskred}} Jordskred er en stor geologisk risiko ettersom de kan inntreffe hvor som helst i verden. Alvorlige stormer, jordskjelv, vulkansk aktivitet, bølge[[erosjon]] og [[skogbrann]]er kan svekke skråninger og utløse jordskred. Jordskred kan være farlige for redningspersonell etter at de har intruffet<ref>{{webbref |url= http://www.usgs.gov/hazards/landslides/ |titel= Natural Hazards - Landslides|hämtdatum= 2. august 2009 |format= |utgivare= [[USGS]]}}</ref> === Brann === {{Utdypende|Ildebrann}} Branner kan oppstå etter et jordskjelv gjennom skader på [[Elektrisk ledning|strømnettet]] eller gassledninger. Vannrør kan skades eller brytes og vanskeliggjøre slukningsarbeidet. Ved [[jordskjelvet i San Francisco 1906]] døde flere mennesker av de påfølgende brannene enn av selve jordskjelvet.<ref>{{kilde www|url= http://earthquake.usgs.gov/regional/nca/1906/18april/index.php|tittel= The Great 1906 San Francisco earthquake|besøksdato= 1. august 2009|språk= engelsk|utgiver= [[USGS]]|arkiv-dato= 2015-12-01|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20151201191935/http://earthquake.usgs.gov/regional/nca/1906/18april/index.php|url-status=død}}</ref> Dette skjelvet var den årsak til den til da største urbane storbrannen, og som i ettertid i fredstid kun har blitt overgått i størrelse av brannene etter [[Kanto-jordskjelvet]] i 1923.<ref>Scawthorn 2003, s19</ref> Majoriteten av de som dør i jordskjelvkatastrofer omkommer i brannene som oppstår.<ref>Golany, Hanaki & Koide 1998 s.89</ref> === Jordlikvifaksjon === [[Fil:Liquefaction at Niigata.JPG|miniatyr|Likvifaksjon under [[Jordskjelvet i Niigata 1964]]]] [[Likvifaksjon]] inntreffer når vannmettet kornete materiale, som for eksempel sand, mister sin substans og går fra [[faststoff|fast]] til [[Væske|flytende form]]. Slike endringer kan utløses av vibrasjoner. Likvifaksjon kan få konstruksjoner som bygninger eller broer til å begynne å sige eller synke ned i den flytende grunnen. Dette kan være en ødeleggende bivirkning av jordskjelv. Ved [[langfredagsjordskjelvet i Alaska]] i 1964 sak mange bygninger ned i jorden på grunn av jordlikvifikasjon og jordskred og kollapset så etter hvert.<ref>{{kilde www|url=http://earthquake.usgs.gov/regional/states/events/1964_03_28.php |tittel=Historic Earthquakes -Prince William sounds earthquake |besøksdato=2. august 2009 |språk=engelsk |utgiver=[[USGS]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110623111831/http://earthquake.usgs.gov/regional/states/events/1964_03_28.php |arkivdato=2011-06-23 }}</ref> === Tsunami === [[Fil:2004-tsunami.jpg|miniatyr|Tsunamien som rammet Asia i 2004]] {{Utdypende|Tsunami}} Tsunamier er havbølger med lang [[bølgelengde]] og lang [[periode]] som oppstår når et stort volum vann plutselig settes i bevegelse. På åpent hav kan avstanden mellom bølgetopper være over 100 kilometer, og perioden kan variere mellom 5 minutter opp til en time. Tsunamier kan bevege seg med en hastighet på 600 – 800 km/t, avhengig av hvor dypt det er. Store bølger som dannes ved et jordskjelv eller et jordskred under vann kan skylle over nærliggende kystområder i løpet av minutter. Tsunamier kan også bevege seg hundretalls mil over åpent hav og ødelegge kystområder flere timer etter jordskjelvet som utløste den<ref name=Noson>{{kilde bok|tittel= Washington Division of Geology and Earth Resources Information Circular 85|etternavn= Noson, Qamar, og Thorsen|år= 1988|utgiver= Washington State Earthquake Hazards|språk=engelsk |isbn= |sid= }}</ref> Vanligvis utløser jordskjelv ved [[subduksjonssone]]r ingen tsunami om de har magnitude lavere enn 7,5 på Richterskalaen.<ref name=Noson/> === Oversvømmelse === {{Utdypende|Oversvømmelse}} En oversvømmelse inntreffer når vann skyller over et område. Oversvømmelser skyldes vanligvis at volumet vann i et vassdrag som en sjø eller elv overskrider kapasiteten for å ta unna vann. Dette tvinger en del av vannmengden til å ta nærliggende lave landområder i bruk for å ta det unna. Oversvømmelser kan også være bivirkninger av jordskjelv om dammer skades.<ref>{{kilde www|url=http://www.quakes.bgs.ac.uk/earthquakes/historical/historical_listing.htm |tittel=Notes on Historical Earthquakes |besøksdato=2. august 2009 |format= |utgiver=[[British Geological Survey]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070613072349/http://www.quakes.bgs.ac.uk/earthquakes/historical/historical_listing.htm |arkivdato=2007-06-13 }}</ref> Jordskjelv kan også forårsake jordskred som sperrer elveløp og dermed kan medføre oversvømmelser oppstrøms, og også nedstrøms når rasmassene skylles bort og elven renner inn i sitt vanlige løp igjen. I sjøen [[Sarez]] i [[Tadsjikistan]] ble det i 1911 dannet en dam av et jordskjelv med en styrke på 6,5-7,0. Om denne dammen skulle rase i et nytt jordskjelv vil omkring 5 millioner mennesker bli hjemløse i oversvømmelser nedstrøms.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/3120693.stm|title=Fresh alert over Tajik flood threat|date=2003-08-03|work=[[BBC News]]|accessdate=2008-09-15}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon