Redigerer Jonia (avsnitt)

=== Hellenistisk periode ===
[[Fil:Dedication of Alexander the Great to Athena Polias at Priene.jpg|thumb|Inskripsjon fra tempelet til Athena Polias i Priene, som identifiserer Aleksander den store som tempelets grunnlegger.]]

[[Efesos]] ble erobret av [[Filip II av Makedonia]] i 336 f.Kr. som forberedelse til invasjonen av Persia, men den fant sted først under hans sønn [[Aleksander den store]]. Etter [[slaget ved Granikos]] i 334 f.Kr. underkastet de fleste joniske byene seg Aleksander, bortsett fra Miletos, som ble tatt først etter en lang beleiring. Aleksander framstilte sin invasjon som en frigjøring av grekerne i Anatolia og behandlet derfor jonierne sjenerøst, og ga dem frihet, selvstyre og skattefri status.

I konflikten som brøt ut mellom Aleksanders etterfølgere [[diadokene]] etter hans død i 323 f.Kr. og gjennom hele [[Hellenismen|den hellenistiske tidsalderen]] som fulgte, var Jonia et omstridt territorium, delt mellom de [[Antigoniddynastiet|antigode]], [[Selevkideriket|selevkide]] og [[Det ptolemeiske kongedømme|ptolemaiske]] kongedømmene. Byer ble regelmessig tvunget til å bytte troskap fra en monark til en annen,<ref name="Hallmannsecker_27"> Hallmannsecker (2022), s. 27.</ref> men de var også i stand til å spille kongene ut mot hverandre for å skaffe bedre vilkår for seg selv.<ref>Ma (1999).</ref> Til tross for den politiske situasjonen fortsatte Den joniske forbund å operere gjennom hele perioden.<ref name="Hallmannsecker_27"/>

Etter krigen mellom [[Romerriket]] og [[Selevkideriket]] som romerne gikk seirende ut av i 189 f.Kr., plasserte romerne Jonia under kontroll av kongeriket [[Pergamon]], som beholdt regionen helt fram til den ble annektert av Roma i 133 f.Kr.

En av de store [[teater]]foreningene i den hellenistiske perioden var sammenslutningen av dionysiske kunstnerne i Jonia og [[Dardanellene|Hellespont]], som ble etablert rundt 250 f.Kr. og hadde sitt hovedkvarter suksessivt i Teos, Efesos, Myonessos  og [[Lebedos]].<ref> Hallmannsecker (2022), s. 37.</ref>