Redigerer John Steinbeck (avsnitt)

== Steinbeck i Norge ==
=== Kioskromaner ===
Steinbeck i Norge er en historie om parallelle interesser. På den ene siden er flere av hans bøker gjenutgitt med omslag, format, og i distribusjon som ''kiosklitteratur'', både av [[Fredhøis Forlag|Fredhøis]], og av [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]. Dette gjelder bl.a. ''Buss på avveier'', ''Til en ukjent Gud'' og ''Månens gylne beger''. Alt dette er bøker som tilhører hans tidlige, sentimentale periode. Mer overraskende er det at Fredhøis også har gjenutgitt ''Eventyr på Mexicokysten'', en populærversjon av en marinbiologisk forskningsreise. At Gyldendal først valgte den norske tittelen ''Late menn og muntre piker'' på boka ''Cannery Row'' forsterker preget av at man ville gi inntrykk av enkle, ukompliserte underholdningsromaner.

=== Populært, men med kvalitet ===
Gyldendal utga i [[1979]] ni av Steinbecks beste bøker som ''verker i utvalg'' under samletittelen ''Romaner og fortellinger''. Slike verkutgaver av ikke-norske forfatterskap er sjeldne i Norge, og må sees som et uttrykk for at forlaget hadde tillit til bøkenes potensial som ''lettlest med bred anerkjennelse og appell''. Den norske Bokklubben utga i perioden 1963–1979 seks av Steinbecks romaner: Vår misnøyes vinter, Vredens druer, Øst for Eden, Dagdrivergjengen, Alle tiders torsdag og [[Om_mus_og_menn|Om mus og menn.]] Med mulig unntak av den første må alle disse regnes blant hans vesentligste bøker, og må oppfattes som et uttrykk for samme vurdering som Gyldendals.

Steinbecks ''politiske'' forfatterskap har vært oversett eller fortiet i Norge, og det er betegnende at streikeromanen ''Det ukuelige sinn'' først ble oversatt i 2002. Pax forlag utga [[1996]]–[[2002]] i alt 15 bind, både innbundet og til dels heftet. Utgivelsen ble presentert som en jubileumsutgave, og omfattet første oversettelse av ''Det ukuelige sinn''. Av tidligere oversatte bøker utelot Pax bare 3 bøker fra sin samleutgave: Den overromantiske sjørøverhistorien ''Månens gylne beger'', reiseskildringen ''Eventyr på Mexicokysten'' og den [[Mark Twain|Twain]]-inspirerte satire-bagatellen ''Pippin IV's korte regjering''.

=== Medaljen som ble borte ===
For sin litterære innsats for Norge under krigen – dvs romanen ''Natt uten måne'' – ble Steinbeck i 1946 tildelt utmerkelsen [[Haakon VIIs Frihetskors]].<ref>«Frihetskorset for "The Moon is down"», ''Aftenposten'', morgennummeret 16. november 1946, s, 2.</ref><ref>«Offisielt fra statsråd fredag», ''Aftenposten'', morgennummeret 16. november 1946, s, 4.</ref><ref>[http://as.sjsu.edu/steinbeck/teaching_steinbeck/index.jsp?val=teaching_the_moon_is_down_homepage ''The Moon Is Down''] {{Wayback|url=http://as.sjsu.edu/steinbeck/teaching_steinbeck/index.jsp?val=teaching_the_moon_is_down_homepage |date=20121015023445 }}, The Martha Heasley Cox Center for Steinbeck Studies, San Jose State University.</ref> I et utvalg av Steinbecks brev kommer det fram at Steinbeck i januar 1963 henvendte seg til Gyldendals direktør Harald Grieg med spørsmål om denne kunne hjelpe ham å fremskaffe et nytt eksemplar av medaljen, da Steinbecks sønn hadde mistet den opprinnelige en dag han bar medaljen med seg på skolen.<ref>(''I boken ''Den gyldne nøkkel til Gyldendals nobelbibliotek'' (1970) hevdes det at Steinbeck henvendte seg til sin oversetter Nils Lie'')</ref>