Redigerer John Locke (avsnitt)

===Toleranse===
[[Fil:Pedro_Berruguete_Saint_Dominic_Presiding_over_an_Auto-da-fe_1495.jpg|thumb|Inkvisisjonen i arbeid]]
Lockes politiske filosofi er forbundet med hans kunnskapsteori på flere måter. En av dem legger grunnlaget for troen på toleranse. Ovenfor er det beskrevet at Locke mente det ikke var mulig å oppnå sikker kunnskap om den empiriske verden. Det eneste som var mulig, var en slags praktisk sannsynlighet.

Når det forholder seg slik, mener han at det både er feil og moralsk forkastelig av politiske og religiøse autoriteter å påtvinge andre sin tro. Lockes oppfatninger på dette området har hatt en så avgjørende historisk innflytelse at det er på sin plass å gjengi ham med hans egne ord:

:«Hvor er det menneske som har ugjendrivelige bevis for alle de sannhetene de sitter inne med, eller for at alle de oppfatningene det fordømmer er gale, og som kan si at det fullt ut har undersøkt egne og andre menneskers oppfatninger? Når vi er nødt til å tro fordi vi ikke har kunnskap, og grunnlaget for våre antagelser ofte er meget tynt, er vi så usikre og famlende at vi burde være mer opptatt av å skaffe oss selv kunnskap enn av å fordømme andre.»

Denne gjengivelsen kan peke i retning av frihet for alle trosformer og livssyn. Locke hevder imidlertid ikke ubetinget toleranse. Han hevder blant annet at ingen oppfatninger som er i strid med menneskesamfunnet, eller de moralregler som er nødvendige for opprettholdelsen av samfunnet, skal tolereres av de verdslige myndigheter.

Vedrørende oppfatninger som er i strid med menneskesamfunnet, er det interessant å merke seg Lockes utsagn om [[ateisme|ateister]]: «De som benekter at det eksisterer en Gud, skal overhodet ikke tolereres. Løfter, kontrakter og eder, hvilket binder samfunnet sammen, kan ikke ha grep på en ateist». De som ved sin ateisme underminerer all religion, kan forøvrig ikke påberope seg retten til toleranse på grunnlag av en religion.

Parallelt forfekter Locke at de som mener man ikke behøver å holde løfter avgitt til kjettere, og dered tilkjennegir at de er villige til å bruke alle midler for å få makt over mennesker med en annen tro enn deres egen, ikke har krav på toleranse.

Locke hevder også at de verdslige myndigheter ikke har plikt til å tolerere et trosamfunn som er konstituert slik at dens medlemmer i kraft av å være medlemmer underlegger seg en annen stat.

Spørsmålet som melder seg vedrørende Lockes karakteristikk av ateister og hans avvisning av deres krav på toleranse, er om Locke her gir uttrykk for sin innerste overbevisning, eller om han har gitt en «nødvendig» konsesjon til datidens rådende oppfatning.

Svaret på dette spørsmålet ligger ikke åpent til undersøkelse, men det er klart at 
hans «A Letter Concerning Toleration» ikke bare straks ble oppfattet med interesse i samtiden, men utvilsomt også ble en kraftkilde som virket til fordel for større åndsfrihet.