Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

==== De siste årene ====
[[Fil:Bach-unfinishedfugue.jpg|miniatyr|upright=1.2|Autograf med slutten på den uferdige fugen i ''Kunst der Fuge'' og C.P.E.Bachs notat om at faren døde før han fikk føyd navnet BACH inn som mottema.{{#tag:ref|''„NB ueber dieser Fuge, wo der Nahme BACH im Contrasubject angebracht worden, ist der Verfaßer gestorben.“''|group=o}}]]
[[Fil:Grave of Johann Sebastian Bach Leipzig 03.JPG|miniatyr|Johann Sebastian Bachs grav i Thomaskirche]]
[[Fil:JSBWohnorte.svg|miniatyr|Bachs bosteder gjennom livet:<br>[[Eisenach]] 1685 – 1695/96<br>[[Ohrdruf]]  1695/96 – 15. mars 1700
<br>[[Lüneburg]] våren 1700 – påske 1702
<br>''Trolig'' Thüringen vår 1702 – januar 1703
<br>[[Weimar]] januar 1703 – juni 1703
<br>[[Arnstadt]] august 1703 – 1707
<br>[[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]] 1707 – 1708
<br>[[Weimar]] 1708 – 1717
<br>[[Köthen (Anhalt)|Köthen]] 1717 – 1723
<br>[[Leipzig]] 1723 – 1750]]
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.»{{#tag:ref|"''So viel Schmerzen empfinden wir gleichwohl über die Schwachheit unserer Hochwerthesten Fr. Mamma, indem die selbe schon seither 14 Tagen nicht eine einzige Nacht nur eine Stunde Ruhe gehabet, u. weder sitzen noch liegen kann''".|group=o}} Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.

Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram ''Goldbergvariasjonene'' for [[Hermann Carl von Keyserlingk]]. 30. august 1742 oppførte Bach ''[[Mer hahn en neue Oberkeet|Bauernkantate]]'' BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] i Potsdam og Berlin, der sønnen [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]] var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens [[Hammerklaver|fortepianoer]] og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble ''[[Musikalisches Opfer]]'', en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en [[triosonate]], alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.<ref name="refTLM-retreat" />

''[[Kanoniske variasjoner (Bach)|Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal]]'' lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til [[Lorenz Christoph Mizler]]s ''Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften'' for året 1747. Et annet betydelig sent verk er ''[[Die Kunst der Fuge]]'' som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til ''Missa'' fra 1733, ''Sanctus'' fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også [[Messe i h-moll]] sluttført i disse siste årene. [[Johann Nikolaus Forkel]] fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen [[Johann Christoph Altnikol]]: ''Vor deinen Thron tret ich hiermit'' (BWV 668).<ref>Johann Nikolaus Forkel: ''Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst''. Leipzig 1802 ([http://www.zeno.org/Musik/M/Forkel,+Johann+Nikolaus/%C3%9Cber+Johann+Sebastian+Bachs+Leben,+Kunst+und+Kunstwerke/9./%5BBachs+gestochene+Werke%5D online]).</ref>

De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen [[Johann Christoph Friedrich Bach|Johann Christoph Friedrich]] og dreier seg om en kvittering for salg av et [[Hammerklaver|fortepiano]] til en polsk adelsmann. Komposisjonen ''Et incarnatus est'' og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra ''Kunst der Fuge'' er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen [[Johann Christian Bach|Johann Christian]] alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev  Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i [[Karlsbad]].<ref name="refTLM-trials" />
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som [[Johann Joseph Fux]], [[Antonio Caldara]], [[Francesco Bartolomeo Conti]] og senere [[Christoph Willibald Gluck]]. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.<ref name="refTLM-retreat" />
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:

:''«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»''{{#tag:ref|Er hat ungemeine freüde bezeiget von eürer Excellentz, als seinem gnädigsten hochen Patron, und Gönner einige nachrichten zu erhalten und mich ersuchet gegenwärtigen Brief beyzuschließen.|group=o}}

Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.

Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen [[John Taylor (øyelege)|John Taylor]], som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren [[Christoph Wolff]] ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.{{#tag:ref|No reliable medical condition diagnosis can be made in retrospect on such scanty material, but the most convincing hypothesis suggest an old-age-related diabetic condition as the origin of Bach's final illness.|group=f}}<ref name="refTLM-theEnd" />

Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av [[Carl Philipp Emanuel Bach]] og [[Johann Friedrich Agricola]], den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:<ref group="f" name="Nekrolog" />

:''«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»''{{#tag:ref|Sein von Natur etwas blödes Gesicht, welches durch seinen unerhörten Eifer in seinem Studiren […] noch mehr geschwächet worden, brachte ihm, in seinen letzten Jahren, eine Augenkrankheit zu Wege. Er wolte dieselbe […] durch eine Operation heben lassen. Doch diese […] lief sehr schlecht ab. Er konnte nicht nur sein Gesicht nicht wieder brauchen: sondern sein, im übrigen gesunder Cörper, wurde auch zugleich dadurch, und durch hinzugefügte schädliche Medicamente, und Nebendinge, gäntzlich über den Haufen geworfen: so daß er darauf ein völliges halbes Jahr lang, fast immer kränklich war. Zehn Tage vor seinem Tod schien es sich gähling mit seinen Augen zu bessern; so daß er einsmals des Morgens ganz gut wieder sehen, und auch das Licht wieder vertragen konnte. Allein wenige Stunden darauf, wurde er von einem Schlagflusse überfallen; auf diesen erfolgte ein hitziges Fieber, an welchem er […] am 28. Julius 1750, des Abends nach einem Viertel auf 9 Uhr, im sechs und sechzigsten Jahre seines Alters, auf das Verdienst seines Erlösers sanft und seelig verschied.|group=o}}

Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i [[Thomaskirken i Leipzig]].