Redigerer Johan Augustinussen (avsnitt)

== Stortingsmann ==
=== Valg ===
[[Fil:15009crg stemmeurne Tustna.jpg|thumb|220px|Gammel norsk stemmeurne. På Augustinussens tid ble representantene valgt av [[valgmenn]] gjennom [[indirekte valg]].{{Byline|Olve Utne}}]]
[[Fil:Langlet parliament.jpg|thumb|[[Stortingsbygningen]] ble planlagt i løpet av tiden Augustinussen var representant. 18. mai 1860 ble arkitekt [[Emil Victor Langlet]]s forslag (bildet) vedtatt, og bygget sto ferdig og ble tatt i bruk i 1866.<ref name="StByg" />]]
[[Fil:Gamle-festsal-1902-stemmerett-kvinner.jpg|thumb|Universitetets festsal, bilde fra 1902. Fra 1854 til 1866 ble denne salen benyttet til Stortingets forhandlinger.]]<!-- 
                                              slutt bilder. --> 
Fra 1814 til og med [[Stortingsvalget 1903|stortingsvalget i 1903]] ble stortingsmennene valgt ved [[indirekte valg]]. Alle [[kjøpstad|kjøpsteder]] og prestegjeld utnevnte [[valgmann|valgmenn]], i kjøpstedene en per 50 stemmeberettigede og på landet en per 100 stemmeberettigede.<ref name="Haffner68" />
[[Norges Grunnlov|Grunnloven]] satte sterke begrensninger på hvem som hadde [[stemmerett]].<ref>Stemmeberettigede ere kun de Norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været boesatte i Landet i 5 Aar, og enten a) ere, eller have været Embedsmænd, b) paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar, have bøxlet matriculeret Jord; c) ere Kjøbstædborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rbdlr. S. V. [http://no.wikisource.org/wiki/Kongeriget_Norges_Grundlov_af_17de_Mai_1814 Kongeriget Norges Grundlov av 17de Mai 1814] (wikisource)</ref> Nesna utnevnte i 1814 to valgmenn til [[Liste over stortingsrepresentanter 1815–1817|valget for 1815&ndash;1817]], en av dem, lensmann Jens Eliassen, ble valgt til fjerde vara.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] s.34, [[#Jæg18|Jæger (1918)]] s.38</ref> I tillegg til at stemmeretten var begrenset, var også den politiske interessen svak. I 1841 var det 221 stemmeberettigede i Nesna prestegjeld og bare 25 stemte, i 1860 stemte 27.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.106 Den politiske interessen økte etterhvert, i 1903 var det 981 stemmerettigede, og 339 avga stemme.</ref> På landet utgjorde hvert fylke et eget valgdistrikt, og valgmennene fra hvert distrikt skulle tre sammen «på et av øvrighten dertil bestemt sted og 'udnævne' enten fra sin egen midte eller blant de øvrige stemmeberettigede … så mange representanter som distriktet var berettiget til å ha …»<ref name="Haffner68" /> Valgmennene fra Nordland amt møttes i [[Bodø]], og valgte fra 1833 fire representanter (tidligere tre, fra 1883 fem).<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']]</ref>

Første gang Augustinussen er nevnt i forbindelse med stortingsvalg, er ved valget av representanter fra Nordlant Amt som fant sted i Bodø 17. august 1839. Her oppgir [[Tallak Olsen Lindstøl]] at klokker Augustiniussen fikk tre stemmer ved valg av ''suppleant'' (varamann), [[Christian Albrecht Jackhelln|Chr. Jackhelln]] som ble valgt som fjerde og siste vara fikk 13.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] s.190</ref> Ved valget i 1842 ble Augustinussen første vara, han sto ikke til valg som fast representant.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] s.205</ref> Han ble ikke innkalt i perioden.<ref name="LindAK51" /> Jenssen nevner at Augustinussen ble valgmann for Nesna i 1844,<ref name="Jenssen110" /> og siden han deltok i valgene i 1839 og 1842, er det sannsynlig at han var valgmann også da. I 1845 stilte han til valg først som representant og siden som suppleant, men ble ikke valgt til noen av delene.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] s.220</ref> I 1848 ble han imidertid valgt som 3. representant for Nordland.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] s.235</ref> Siden ble han gjenvalgt hvert valg fram til og med 1868, fire ganger som første representant, én som andre og to som tredje.<ref>{{NSDbio|10180}}</ref> Han nevnes ikke som kandidat verken som representant eller suppleant etter dette.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] s.365f</ref>

=== Stortingets samlinger ===

Ifølge Grunnloven skulle Stortinget tre sammen bare hvert tredje år, og først i 1869 kom grunnlovsendringen om årlige stortingssamlinger.<ref>[[#And90|Andenæs (1990)]] s.54</ref> Disse samlingene, kalt «ordentlige storting», varte på Augustinussens tid i rundt et halvt år.<ref name="LindSaml" /> I tillegg åpnet grunnlovens §§69-70 for at kongen kunne innkalle til ekstraordinære storting, såkalte «overordentlige storting».<ref>[[#And90|Andenæs (1990)]] s.151</ref> I de åtte periodene fra 1848 til 1870 mens Augustinussen var stortingsmann, ble det innkalt til to overordentlige storting, i 1858 og i 1864.<ref name="LindSaml" /> Til sammen ble Stortinget samlet ti ganger i denne perioden, og Augustinussen møtte på alle disse. Fire ganger ble han innvilget kortere permisjoner, og etter en av disse meldte han sykefravær, og [[Jesper Andreas Arctander|J.A. Arctander]] møtte som vara for ham resten av samlingen.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) De enkelte...]] ss.266, 308, 327, 342</ref>

Da som i dag ble mye av arbeidet på Stortinget gjort i ''komiteer''. Det var generelle komiteer som valgkomiteen og fullmaktskomiteen, og faste fagkomiteer som kirkekomiteen, militærkomiteen og næringskomiteen. De enkelte storting kunne også opprette «specialkomiteer» for saker som trengte spesiell oppmerksomhet der og da. Av fagkomiteene satt Augustinussen flest ganger i kirkekomiteen, han var også flere ganger medlem av valg- og fullmaktskomiteene. I 1864 var han medlem av spesialkomiteen «komiteen om den dansk-tyske krig» som behandlet den [[andre slesvigske krig]].

[[Stortingsbygningen]] sto ferdig i 1866. Fram til 1854 holdt Stortinget sine forhandlinger i [[Oslo katedralskole|Christiania kathedralskoles]] lokaler på hjørnet av [[Tollbugata (Oslo)|Tollbodgaten]] og [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Fra 1854 ble forhandlingene holdt i salen som nå er kjent som «Gamle festsal» i [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|Universitetsbygningene]] ved [[Karl Johans gate]].<ref name="StByg" /> De ti storting Augustinussen deltok på, hadde altså tre forskjellige adresser, de to første i katedralskolen, så seks i Universitetetsbygningen før de to siste ble holdt i dagens stortingsbygning.  
{| class="wikitable"
|-
|+ Augustinussens stortingsperioder, med komitéplassering 
! Storting
! samlet
! komiteer
! kommentarer
|-
| 12te ordentlige 
| 1. februar &ndash; 26. august 1848
| [[kirkekomiteen]]
|
|-
| 13de ordentlige 
| 1. februar &ndash; 30. september 1851
| kirkekomiteen, [[jernbanekomiteen]]
|
|-
| 14de ordentlige 
| 1. februar &ndash; 13. september 1854
| [[valgkomiteen]], kirkekomiteen
| permisjon/sykdomsforfall fra 15. mai. Arctander møtte fra 3. august
|-
| 15de ordentlige
| 2. februar &ndash; 14. oktober 1857
| valgkomiteen, kirkekomiteen, jernbanekomiteen
|
|-
| 5te overordentlige
| 10. mai &ndash; 9. juni 1858
| valgkomiteen, [[finanskomiteen]]
|
|-
| 16de ordentlige
| 1. oktober 1859 &ndash; 22. mai 1860
| [[fullmaktskomiteen]], kirkekomiteen
| permisjon fra 9. mai
|-
| 17de ordentlige 
| 1. oktober 1862 &ndash; 22. juni 1863
| valgkomiteen, fullmaktskomiteen, [[kirkekomite nr. 2]]
| permisjon fra 9. juni
|-
| 6te overordentlige
| 14. &ndash; 31. mars 1864
| valgkomiteen, fullmaktskomiteen, komiteen om den dansk-tyske krig
| 
|-
| 18de ordentlige
| 2. oktober 1865 - 14. juni 1866
| valgkomiteen, fullmaktskomiteen, [[næringskomite&nbsp;nr.1]]
| permisjon fra 15. mai
|-
| 19de ordentlige
| 1. oktober 1868 &ndash; 21. juni 1869
| valgkomiteen, fullmaktskomiteen, kirkekomite&nbsp;nr.2, jernbanekomiteen
|
|}
Johan Augustinussen ble åtte ganger valgt til Stortinget. Med seks perioder av tre år og to på to år var han stortingsrepresentant i 22 år, fra 1848 til 1870. Bare [[Sivert Andreas Nielsen]] har blitt valgt til stortingsrepresentant fra Nordlands amt flere ganger: Han ble valgt 13 ganger i tiden fra 1859 til 1900.<ref>{{NSDbio|12159|navn=Sivert Nielsen}}</ref> I nyere tid ble [[Håkon Kyllingmark]] valgt sju ganger for en periode på til sammen 28 år fra 1954 til 1981.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=H%C3%85KY Håkon Kyllingmark] [[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|NSD]]</ref>

=== Politisk orientering ===
[[Fil:Johan Sverdrup (engraving by H P Hansen).jpg|thumb|220px|Johan Sverdrup, [[Venstre]]s første leder. Augustinussen støttet først Sverdup og reformbevegelsen, men ble med tiden svært skeptisk til det han omtalte som «Jaabækianisme» og «Sverdrupianisme». Augustinussen deltok ikke lenger aktivt i politikken da de politiske partiene ble dannet i 1884.]]
Partier i organisert form fantes ikke i Norge på Augustinussens tid. De første norske [[politisk parti|politiske partiene]] kom i 1884 med dannelsen av [[Venstre]] og [[Høyre]]. Det var likevel mer eller mindre organiserte fraksjoner og bevegelser både på og utenfor Stortinget. [[Ole Gabriel Ueland]] hadde på 1830-tallet etablert en bondeallianse med utformet program.<ref name="Haffner63" /> Han var i likhet med Augustinussen kirkesanger og lærer, og satt på Stortinget fra 1833 til sin død i 1870.<ref>{{NSDbio|13046|Ole Gabriel Gabrielsen Ueland}}</ref>
Augustinussen ble en av Uelands betrodde venner på Stortinget,<ref>[[#Ber322|Bergsgård (1932)]] s.197.</ref> og han var fra begynnelsen av regnet som en som støttet bondealliansen.<ref name="Jenssen110" /> Anton Christian Bang skrev i 1909 at «[Augustinussens] Partifeller blandt den Uelandske Bondeopposition regnede ham blandt sine mest forstandige og paalidelige Mænd.»<ref name="Bang78" />

Med [[Johan Sverdrup]] og [[Reformforeningen]] i 1859, og ikke minst [[Søren Jaabæk]]s [[bondevennene|bondevennforeninger]] fra 1865, tiltok radikaliseringen. I utgangspunktet hadde de støtte både fra Ueland og Augustinussen. [[Halvdan Koht]] nevner tre som talte til støtte for Sverdrup i debatten om juryloven, Augustinussen, Ueland og Jaabæk.<ref>[[#Koht|Koht]] (1918), s. 202</ref>
Etter at Sverdrup og Jaabæk gikk i forbund i 1869, var på mange måter Stortinget delt mellom [[konservatisme|konservative]] og [[radikalisme|radikale]].<ref name="Haffner63" /> Augustinussen var ikke komfortabel med denne [[Polarisering (politikk og samfunn)|polariseringen]], og han fjernet seg fra tidligere meningsfeller og ble mer sentrumsorientert.<ref name="Jenssen110" /> [[Arne Bergsgård]] har karakterisert Augustinussens tidlige radikalisme som «svært bleik»,<ref>[[#Ber322|Bergsgård (1932)]] s.11</ref>
og i et senere brev til Bang uttaler Augustinussen seg svært negativt om det han kaller «Jaabækianisme» og «Sverdrupianisme».<ref name="Jenssen198" />

=== Innsats på Stortinget ===
Forslagene Augustinussen fremmet i sin tid på Stortinget, tyder på at han var særlig opptatt av forhold som angikk Nordlands amt og [[Helgeland]]. Sammen med Nielsen fremmet han for eksempel forslag om «Oprettelse af et Bankkontor i Nordland», han foreslo en «Lov om Brug av Garn efter sei i Helgelands fogderi», endringer i lov om «Torskefiskeriene i Nordland» og opprettelse av en [[telegrafi|telegraflinje]] til [[Tromsø]].<ref>[[#Cap85|Cappelen (1885)]] ss. 59, 152, 157, 656</ref> Stortinget behandlet på den tiden også saker som i dag ville blitt avgjort på et langt lavere politisk eller administrativt nivå. Augustinussen tok derfor også opp saker som lønnsvilkårene for prost Marstrander i [[Brønnøy]] og kirkesanger Selquist i [[Karlsøy|Karlsø]], og lønn («Gage») til en distriktslege for [[Hattfjelldal]] og [[Vefsn]].<ref>[[#Cap85|Cappelen (1885)]] ss. 249, 253, 411</ref>

Det framgår ikke av Hoved-registeret over stortingsforhandlinger at Augustinussen har fremmet egne forslag i skolesaker. Som medlem av kirkekomiteen 1859&ndash;60 var han med å forberede skoleloven av 1860, [[Lov om almueskolevæsenet|Lov om almueskolevæsenet på landet]].<ref name="Jenssen110" /> I ''[[Aftenposten]]''s referat fra Stortingets debatt «Om Skolesagen» nevnes Augustinussen i flere sammenhenger. [[Halvor Andreas Bentsen|H.Bentsen]] fremmet et forslag om å «udelade Religion fra Gymnasierne», som fikk støtte blant annet av Jaabæk. Mot forslaget talte Ueland og Augustinussen, og andre skolefolk som rektor [[Johannes Wilhelm Christian Steen|J.Steen]] og skoleinspektør [[Ole Irgens (biskop)|O. Irgens]]. Da det ble forestått å lette på kravene til middelskoleelevenes [[latin]]-kunnskaper, talte imidlertid Augustinussen for dette sammen med samme Bentsen, Ueland og Sverdrup, mens Steen og Irgens var mot.<ref>[[#Aft69|Aftenposten (9. juni 1869) Om Skolesagen]]</ref>

Augustinussen skrev ofte små polemiske vers, gjerne på små lapper som fikk sirkulere i stortingssalen til allmenn munterhet.<ref name="Jenssen111" />

=== Ut av rikspolitikken ===
Perioden 1868&ndash;70 ble Augustinussens siste som stortingsmann. Hans yngre venn [[Anton Christian Bang]] tilskriver dette politiske motsetninger på venstresiden, og i særdeleshet Sivert Nielsen: ''«Det er et mærkeligt Vidnesbyrd om Styrken i den fra Jaabæk udgaaede Bevægelse, at det senere saa let lykkedes Sivert Nielsen at undergrave hans [Augustinussens] Anseelse og styrte ham som Tingmand ved at reise den Beskyldning mod ham, at han holdt med Storkarrann og i Virkeligheden selv var en af dem.»'' <ref name="Bang78" /> Jenssen skriver at ''«En viss konservativ dreining og mangel på helhjertet støtte til den radikale venstrebevegelsen kan være grunnen til at Johan Augustinussen ble byttet ut med den mer radikale venstremannen Sivert Nielsen fra Brønnøy»''<ref name="Jenssen111" /> og ''«Politisk ble han baktalt og utmanuvrert{{Sic}} til fordel for Sivert Nilsen{{Sic}}»''.<ref name="Jenssen211" /> Nielsen og Augustinussen hadde imidlertid vært stortingsmenn sammen siden 1859, og det er ikke gitt noen begrunnelse for hvordan det var «til fordel» for Nielsen at Augustinussen ikke tok gjenvalg. Ved valget i 1860 fikk Nielsen femte størst oppslutning og ble ikke valgt, i 1864 fikk han fjerde og sisteplass – ved siste valg i 1867 ble han nummer to bak Augustinussen med god margin til tredjemann.<ref>[[#Lind14-85|Lindstøl (1914) ''De enkelte...'']] ss.316, 334, 349</ref>

I et satirisk dikt han skrev om Stortingets sammentreden i 1871 ([[#Dikt og musikk|se nedenfor]]) virker det som om Jaabæk er Augustinussens hovedmotstander. Han roser dem som står imot eller ikke lar seg kue av Jaabæk, og bruker formuleringer som «Jaabækeri os slet ikke forente» om andre.<ref>[[#Aug99|Augustinussen (1899)]] ss. 117, 118, 122</ref> Stortingsmennene fra Nordland er blant de få han ikke kommenterer ved navn her. Han skriver bare «Af frygt jeg &mdash; som Wessel &mdash; de fire ei ændser/ «De bor saa forskrækkelig nær mine Grænser».»<ref>[[#Aug99|Augustinussen (1899)]] s. 119</ref>

Augustinussen skrev til vennen Bang i 1872 og tar der et kraftig oppgjør med tidens politiske strømninger:
{{Sitat|Jeg skal ikke nekte for Dig, at jeg kun i Hjemmet finder Trivsel nu, thi den senere Tids Fremtoninger, al denne Verdens Røre, denne Bitterhed, denne Nedriven av alt Bestaaende, denne Jaabækianisme, Sverdrupianisme, Bjørnsons – Frams – kort sagt alle disse utallige Mismer og Ismer gar gjort mig det offentlige Liv næsten ækelt. Der skal sterkere Aander til enn min Aand til at finde Glæde i en Virksomhed, der på Larv-vis angriber, hvad sier jeg nedtramper, spytter paa... Nei, da takker jeg Gud for at jeg faar være udenfor.|Augustinussen i 1872<ref>Dette sitatet av fra brevet gjengitt hos [[#Jenssen198|Jenssen (1998)]] s.198.</ref>}}