Redigerer Jens Bjørneboe (avsnitt)

=== Mot undergangen ===
Bjørneboes siste roman ''[[Haiene]]'' (1974), med undertittelen ''Historien om et forlis'', har vært oppfattet som Bjørneboes mest helstøpte verk. Her gjennomspilles hans sentrale tematikk i sterk konsentrasjon. Handlingen finner sted ved et sekelskifte, nærmere bestemt ved overgangen fra 1899 til 1900, og skildrer dramatiske begivenheter om bord på barken «Neptun» på dens seilas mot undergangen. Det bygger seg opp mot katastrofe. Mytteri, tyfon og forlis avløser hverandre i rask rekkefølge. Forliset fører mannskap og offiserer sammen, og alle reddes ved felles anstrengelser i land på en koralløy i Stillehavet, der de blir funnet etter noen måneder.

Verket har sterke allegoriske trekk og nærmer seg det [[Apokalypse|apokalyptiske]]. For å tale med [[Voluspå]] stiger det så å si ''en ny himmel og en ny jord'' opp idet et nytt sekel tar til. Offiserer og mannskap har overlevd og er blitt forsonet, og den redde, underernærte og foreldreløse 14–15-årige førstereisgutten, Pat, har adoptert annenstyrmannen som en far. Det er annenstyrmannen, Jensen (jf. forfatters fornavn ''Jens''), som forteller historien i tilbakeblikk. Han avslutter sin beretning med disse ordene:

{{Sitat|En stund sto jeg slik og så inn i en ukjent fremtid, inn i et nytt og ukjent århundre, som ingen visste hva ville bringe.<br />Jeg sto med Pats brune neve i hånden og mitt eget urolige hjerte i brystet.}}

Avslutningsordene løfter perspektivet ytterligere ved å skape assosiasjoner til andre Bjørneboetekster, og især til ''Jonas'', som kom ut 19 år tidligere.

''Haiene'' ble godt mottatt av kritikere og publikum. Den ble karakterisert som en frisk sjøroman, full av spenning, men med en mørk og tung undertone «som er et ekko fra sjelens ytterste grense» (Olav Varen i ''Fædrelandsvennen'').

Etter ''Haiene'' kom det ikke flere romaner, men Bjørneboe var fortsatt aktiv som dramatiker og samfunnsdebattant. I 1975 publiserte han et dikt i [[Dagbladet]] med tittelen ''Farvel, bror alkohol!''. Det ble oppfattet som uttrykk for Bjørneboes endelige oppgjør med alkoholen. Han avholdt seg også fullstendig fra alkohol i noen uker, men da NRKs [[Haagen Ringnes]] i 1976 skulle intervjue ham hjemme på øya [[Veierland]] ved [[Tønsberg]], der han bodde i et eldre [[sveitserhus]] det siste året han levde, og ikke hadde med alkohol, ble Bjørneboe rasende. Ringnes måtte returnere til byen etter en flaske [[whisky]]. Intervjuet med Ringnes ble det siste før Bjørneboe døde for egen hånd 9. mai 1976.<ref>Episoden er skildret i ''Wandrup'', 1984.</ref>