Redigerer Jødisk historie i England (avsnitt)

== Perioden med ny bosetning, 1655-1800-tallet ==
=== De skjulte jødene ===
[[Fil:Oliver Cromwell.jpg|thumb|Oliver Cromwell, Englands enevoldshersker.]]
Rundt midten av [[1600-tallet]] var det et betydelig antall handelsfolk bestående av [[maranoere]] som bosatte seg i London og dannet en hemmelig forsamling. Maranoere var [[sefardiske jøder]] fra [[Den iberiske halvøy]]a som var tvunget til konvertere til kristendommen, men som fortsatte å praktisere sin opprinnelige tro i all hemmelighet og således bevarte sin jødiske identitet. Det spanske begrepet «maranoere» var nedsettende og betydde [[gris]]er, en henvisning til jødenes forbud mot å spise svin. Synonymt ble fikk begrepet også betydning «skittent». Overhodet for menigheten i London var [[Antonio Fernandez Carvajal]] ([[1590]]&ndash;[[1659]]), den første naturaliserte jøde i England i [[tidlig moderne tid]]. Disse jødiske handelsfolkene bedrev forretning med [[Midtøsten]], [[Vest-India]], [[Kanariøyene]], og [[Brasil]], men særlig [[Nederlandene]], [[Spania]] og [[Portugal]]. I England hadde den offentlige mening ved den [[Puritanisme|puritanske]] bevegelse bevegd seg i en mer sympatiserende retning i forberedelsen på å få det engelske parlamentet til endre syn på lovgivningen.

=== Ny bosetning, 1655 ===
På 1650-tallet tok [[Menasseh Ben Israel]], en rabbi og leder for det hollandske jødiske samfunnet kontakt med [[lord protector]] [[Oliver Cromwell]], og foreslo at jødene burde endelig få tillatelse til å slippe inn i England. Cromwell var enig, og selv om han ikke kunne sammenkalle et råd for forslaget i desember 1655 for å få det formalisert, gjorde han det klart at forbudet mot jøder ikke lenger ville bli opprettholdt. I årene 1655-1656 ble kontroversen over å slippe inn jøder utkjempet i [[pamflett]]krig. Saken delte de religiøse radikale og det mer konservative i samfunnet. [[William Prynne]] var voldsomt imot å la jødene slipp inn, mens [[Vennenes samfunn|kvakeren]] [[Margaret Fell]] var ikke mindre følelsesladdet i sin positive holdning og overbevisning. Til slutt ble jødene formelt godtatt i [[1655]], og ved [[1690]] hadde rundt 300 jøder bosatt seg i England.