Redigerer Israel (avsnitt)

== Stat og styring ==
{{Utdypende|Israels politiske system|Parlamentsvalg i Israel|seogså=Israels rettsvesen}}
[[Fil:Knesset.jpg|miniatyr|venstre|[[Knesset]], parlamentsbygningen i Israel]]
[[Fil:Office of the President of Israel by David Shankbone.jpg|miniatyr|[[Israels president|Presidentens]] kontor i 2007{{Byline|David Shankbone}}]]
Israel er et [[demokrati]]sk land med allmenn stemmerett og [[Parlamentarisme|parlamentarisk system]].<ref name="cia" /> [[Israels president]] er [[statssjef]], men presidentens oppgaver er hovedsakelig seremonielle.<ref name="cia2"/> Et parlamentsmedlem støttet av majoriteten i parlamentet blir [[statsminister]], vanligvis formannen i det største partiet. Statsministeren er landets regjeringssjef.<ref name="cia2" /><ref>På 1990-tallet ble det innført direkte valg på statsminister, men systemet ble ikke funnet tilfredsstillende, og det gamle ble derfor gjeninnført.</ref>

Israel styres av [[Knesset]], et parlament på 120 medlemmer. Representasjon i Knesset er proporsjonal med stemmeantallet for de politiske partiene.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm 
|utgiver=Knesset 
|besøksdato=2007-08-08 
|tittel=Valgsystemet i Israel
|språk=engelsk
}}</ref> Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, men Knesset kan løse opp regjeringen når som helst ved et [[mistillitsvotum]]. Man har ikke blitt enige om noen grunnlov i vanlig forstand, men [[Israels grunnleggende lover]] fungerer som en uskreven grunnlov. I 2003 begynte Knesset å skissere en formell grunnlov basert på disse lovene.<ref name="cia" /><ref>Mazie 2006 s. 34</ref>

Israel har et rettssystem med tre nivåer. Nederst er [[magistrat]]rettene, som finnes i de fleste byer rundt om i landet. Over dem er distriktsdomstolene, som tjener både som [[anke]]domstoler og [[rettssak]]sdomstoler og de finnes i fem av [[Israels distrikter|Israels seks distrikter]]. Det tredje og høyeste nivået i rettssystemet er [[høyesterett]], som er plassert i Jerusalem. Retten har en dobbel rolle, som både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. I sistnevnte rolle er høyesterett første rettsinstans, noe som gir enkeltpersoner, både statsborgere og ikke-statsborgere, muligheten å gå til sak mot myndighetsinstanser.<ref name="judiciary"/><ref>{{Kilde www
|url=http://www.bostonherald.com/news/opinion/editorial/view.bg?articleid=1030205 
|utgiver=The Boston Herald 
|tittel=Israels høyesterett unik i region
|besøksdato=2007-09-15 
|dato=9. september 2007
|språk=engelsk}}</ref> Israel er ikke medlem av [[Den internasjonale straffedomstolen]] da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/6/Israel%20and%20the%20International%20Criminal%20Court 
 |tittel=Israel og Den internasjonale straffedomstolen 
 |utgiver=Utenriksministerens rådgivers kontor 
 |dato=30. juni 2002 
 |besøksdato=2007-07-20 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040623095747/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/6/Israel%20and%20the%20International%20Criminal%20Court 
 |arkivdato=2004-06-23 
 |url-status=død 
}}</ref> Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og [[Halakha|jødisk rett]].<ref name="cia" /> Det er basert på ''[[stare decisis]]''-prinsipper ([[Prejudikat|presedens]]) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer.<ref name="judiciary" /> Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, [[Sharia|muslimsk]], drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske [[advokatforening]]en velger dommere.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Judiciary-+The+Court+System.htm 
|utgiver=Israels utenriksdepartement 
|besøksdato=2007-08-09 
|dato=1. oktober 2006 
|tittel=Regjeringen – juridiske – rettssystemet 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928041200/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Judiciary-%20The%20Court%20System.htm 
|arkivdato=2007-09-28 
}}</ref> [[Fil:Israel districts numbered.png|venstre|miniatyr|[[Israels distrikter]]: (1)&nbsp;[[Norddistriktet]], (2)&nbsp;[[Haifa-distriktet|Haifa]], (3)&nbsp;[[Sentraldistriktet]], (4)&nbsp;[[Tel Aviv-distriktet|Tel&nbsp;Aviv]], (5)&nbsp;[[Jerusalem-distriktet|Jerusalem]], (6)&nbsp;[[Sørdistriktet]]|140px]] Den israelske, grunnleggende loven: Menneskelig verdighet og frihet, forsøker å forsvare menneskerettigheter og -friheter. Israel er det eneste landet i regionen som er rangert som «fritt» av [[Freedom House]], basert på nivået for [[borgerrettigheter]] og politiske rettigheter; de «Israel-okkuperte territorier» eller de palestinske selvstyremyndighetene er rangert som «ikke fri»<ref>{{Kilde www
 |tittel=Press Freedom Rankings by Region 2007 
 |utgiver=[[Freedom House]] 
 |dato=2007 
 |url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=202&year=2005 
 |besøksdato=2007-06-12 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070325145453/http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=202&year=2005 
 |arkivdato=2007-03-25 
 |url-status=død 
}}</ref> Samtidig rangerte [[Reportere uten grenser]] Israel som 50. av 168 land når det gjelder [[trykkefrihet]] og dermed høyest av alle land i Midtøsten.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.rsf.org/rubrique.php3?id_rubrique=639 
 |utgiver=Reportere uten grenser 
 |tittel=Worldwide Press Freedom Index 2006 
 |besøksdato=2007-07-19 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061101161142/http://www.rsf.org/rubrique.php3?id_rubrique=639 
 |arkivdato=2006-11-01 
 |url-status=død 
}}</ref> Likevel har grupper som [[Amnesty International]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://web.amnesty.org/report2006/isr-summary-eng 
 |tittel=Israel og de okkuperte områdene 
 |besøksdato=2007-07-20 
 |verk=Amnesty International-rapport 2006 
 |utgiver=Amnesty International 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060630112538/http://web.amnesty.org/report2006/isr-summary-eng 
 |arkivdato=2006-06-30 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
}}</ref> og [[Human Rights Watch]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://hrw.org/doc/?t=mideast&c=isrlpa 
 |tittel=Israelsk/palestinsk autoritet 
 |besøksdato=2007-07-20 
 |utgiver=Human Rights Watch 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20031223104605/http://hrw.org/doc/?t=mideast&c=isrlpa 
 |arkivdato=2003-12-23 
 |url-status=død 
}}</ref> ikke alltid gått god for Israels praksis hva menneskerettigheter angår. Begge organisasjonene, samt [[FNs spesialrapportør]] har konkludert med at Israels politikk mot palestinerne bryter [[apartheidkonvensjon]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/apartheidkonvensjonen|tittel=Apartheidkonvensjonen|besøksdato=2023-11-09|dato=2023-08-01|språk=no-NO|verk=www.fn.no}}</ref> I 2022 leverte Amnesty en rapport som dokumenterte handlinger som er forbudt i Apartheid-konvensjonen og Roma-vedtektene i alle områdene Israel kontrollerer, selv om den systematiske diskrimineringen av palestinere er mer omfattende og mer voldelig i de okkuperte palestinske områdene enn i Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/israel-begar-apartheid-mot-palestinere|tittel=Israel begår apartheid mot palestinere|besøksdato=2023-11-09|dato=2022-01-26|forlag=Amnesty.no}}</ref>

Israels sivile frihet gir også rom for selvkritikk fra grupper som [[B'Tselem]], en israelsk menneskerettsorganisasjon.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.btselem.org/English/Publications/Summaries/200205_Land_Grab.asp
 |tittel      = Land Grab: Israel's Settlement Policy in the West Bank
 |utgiver     = [[B'Tselem]]
 |besøksdato = 2007-08-09
 |språk      = engelsk
 |dato        = mai 2002
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20081006161118/http://www.btselem.org/english/publications/summaries/200205_land_grab.asp
 |arkivdato   = 2008-10-06
}}</ref> På [[The Economist]]s rangering av land etter demokrati, finnes det fire kategorier: ''fullt demokrati, mangelfullt demokrati, hybridregime'' og ''autoritært regime''. Israel ble i rangeringen for 2010<ref>[http://graphics.eiu.com/PDF/Democracy_Index_2010_web.pdf Democracy Index 2010]</ref> karakterisert som et ''mangelfullt demokrati'' og rangert som nr 37 av de 168 landene som var vurdert. Dette var den beste rangeringen på noe land i Midtøsten. [[Den palestinske selvstyremyndigheten]] ble satt på 93.-plass som et ''hybridregime'', og var tredje best i Midtøsten etter Israel og Libanon. Palestina ble frem til 2008 også regnet som et mangelfullt demokrati, men ble nedgradert på grunn av menneskerettighetsbrudd utført av [[Hamas]].

Israel er en [[velferdsstat]] der helsetjenester er garantert alle landets innbyggere. Dette ble lovfestet i 1995.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Health/public.html
|tittel=Public Health in Israel
|utgiver=Jewish Virtual Library
|dato=august 2002
|besøksdato=17. april 2008
|språk=engelsk}}</ref>

=== Administrative distrikter ===
{{Utdypende|Israels distrikter|seogså=Liste over byer i Israel}}
Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikter, kjent som ''mechozot'' ({{Hebraisk|מחוזות}}; entall: ''machoz'') &ndash; [[Sentraldistriktet]], [[Haifa-distriktet]], [[Jerusalem-distriktet]], [[Norddistriktet]], [[Sørdistriktet]] og [[Tel Aviv-distriktet|Tel&nbsp;Aviv-distriktet]]. Distriktene er videre delt inn i femten subbdistrikter kjent som ''nafot'' ({{Hebraisk|נפות}}; entall: ''nafa''), som så er delt inn i 50 naturlige regioner.<ref>
{{Kilde www 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
|tittel=Introduksjon til tabellene: Geofysiske karakteristikker 
|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc 
|format=doc 
|besøksdato=2007-09-04 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110221195435/http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc 
|arkivdato=2011-02-21 
|url-status=død 
}}
</ref> Av statistiske hensyn er landet delt inn i tre metropolområder: [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]] og [[Gush Dan]] (befolkning 3&nbsp;150&nbsp;000), [[Haifa]] (befolkning 996&nbsp;000), og [[Beersheba]] (befolkning 531&nbsp;600).<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_15.pdf 
 |tittel=Lokaliteter, befolkning og tetthet 
 |besøksdato=2007-07-02 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120208072052/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_15.pdf 
 |arkivdato=2012-02-08 
}}</ref> Israels største by, både når det gjelder befolkning og areal,<ref>
{{Kilde www 
|url=http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
|tittel=Pressemelding: Jerusalem Day 
|dato=24. mai 2006 
|besøksdato=2007-03-10 
|format=pdf 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070614014210/http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf 
|arkivdato=2007-06-14 
|url-status=død 
}}
</ref> er [[Jerusalem]] med 732&nbsp;100 innbyggere i et område på 126 kvadratkilometer. Tel Aviv, Haifa, og [[Rishon LeZion]] er ranget som Israels nest mest befolkede byer, med innbyggertall på henholdsvis 384&nbsp;600, 267&nbsp;000 og 222&nbsp;300.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2007/table3.pdf 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå
|tittel=Population of Localities numbering above 1,000 residents and other rural population on 31/12/2006 
|dato=31. desember 2006 
|besøksdato=2007-04-29 
|format=pdf
|språk=engelsk}}</ref>

=== Okkuperte områder ===
: ''Se også: [[Vestbredden og Gazastripens politiske status]], [[Israelske bosetninger]] og [[Midtøsten-konflikten]]''
[[Fil:BethlehemRoad.jpg|miniatyr|høyre|En vei som krysser [[Israels barriere på Vestbredden]] i [[Betlehem]]]]
De israelskokkuperte områdene &ndash; [[Vestbredden]], [[Øst-Jerusalem]], [[Gazastripen]] og [[Golanhøydene]] &ndash; er områdene Israel erobret fra [[Egypt]], [[Jordan]] og [[Syria]] under av [[seksdagerskrigen]]. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|fredsavtalen mellom Israel og Egypt]] i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne [[Golan-loven|sivile lover for Golanhøydene]] og [[Jerusalem-loven|Øst-Jerusalem]]. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på [[Sikkerhetsrådets resolusjon 242|FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242]], som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater.<ref>{{Kilde www
|tittel=Olmert: Willing to trade land for peace (''Olmert: Villig til å bytte land mot fred'')
|utgiver=Ynetnews
|dato =16. desember 2006 
|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3340641,00.html 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
|tittel=Syria klare for å diskutere land mot fred 
|utgiver=The Jerusalem Post
|dato=12. juni 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570258086&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www
|tittel=Egypt: Israel må akseptere land-for-fred-formelen 
|utgiver=The Jerusalem Post 
|dato=15. mai 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1173879095966 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}</ref>

Befolkningen på Vestbredden er primært [[arabere|arabiske]] [[palestinere]], inkludert historiske bosetninger i områdene og [[palestinske flyktninger|flyktningene]] fra den arabisk-israelske krig i 1948.<ref>{{Kilde www
 |tittel=UNRWA in Figures: Figures as of 31 December 2004 
 |utgiver=Forente nasjoner 
 |dato=april 2005 
 |url=http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf 
 |format=PDF 
 |besøksdato=2007-09-27 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050409071314/http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf 
 |arkivdato=2005-04-09 
 |url-status=død 
}}</ref> Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister [[Yitzhak Rabin]] og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]s formann [[Yasir Arafat]], datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under [[den palestinske selvstyremyndigheten]]s embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine [[Israels forsvar|tropper]] og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av [[andre intifada]] startet Israels regjering byggingen av [[Israels barriere på Vestbredden]] i 2003.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |tittel=Questions and Answers 
 |besøksdato=2007-04-17 
 |dato=22. februar 2004 
 |verk=Israel’s Security Fence 
 |utgiver=Staten Israel 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131003072906/http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |arkivdato=2013-10-03 
}}</ref> Muren strekker seg over 70 mil, og 85 prosent av den er bygd, ikke på grensa, men på palestinsk territorium. Flere steder bukter den seg langt inn på palestinsk territorium for å få med mest mulig av de israelske bosetningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424289887|tittel=Etter 20 år er den israelske delingsmuren i ferd med å bli en permanent grense|besøksdato=2023-12-31|dato=2022-07-05|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I 2004 fastslo [[Den internasjonale domstolen|Den internasjonale domstolen i Haag]] at den delen av muren som er bygd på palestinsk område er ulovlig og at den må rives.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2004/07/11/israels-mur-er-ulovlig/|tittel=Israels mur er ulovlig|besøksdato=2023-12-31|dato=2004-07-11|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/02/202972/israel-vil-aldri-tillate-en-palestinsk-stat|tittel=– Israel vil aldri tillate en palestinsk stat|besøksdato=2023-12-31|dato=2014-07-02|fornavn=Thomas Vermes / ABC|etternavn=Nyheter|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Dette har Israel nektet å etterkomme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EogL2o/israels-brudd-paa-internasjonal-lov-nils-nordenstroem|tittel=Israels brudd på internasjonal lov {{!}} Nils Nordenstrøm|besøksdato=2023-12-31|dato=2018-04-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I 2005 trakk Israel alle israelske sivile og soldater ut av Gazastripen. I 2007 iverksatte Israel og Egypt en [[Blokaden av Gazastripen|blokade]] mot Gaza, som følge av at den omstridte gruppen [[Hamas]] kom til makten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas – hvem er det?|avis=Folk og Forsvar|dato=2021-05-21|url=https://folkogforsvar.no/hamas/}}</ref> Det primære formålet var å stanse støtte til militær opprusting av Hamas fra deres eksterne samarbeidspartnere, i første rekke Iran.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Iran Fuels Hamas Terrorism|avis=The Washington Institute for Near East Policy|dato=2021-06-01|url=https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/how-iran-fuels-hamas-terrorism}}</ref> Blokaden var i starten omfattende og slapp kun inn grunnleggende humanitær hjelp,<ref>{{Kilde avis|tittel=Guide: Gaza under blockade|avis=BBC|dato=2010-06-21|url=https://www.bbc.com/news/10338374}}</ref> og frem til 2012 var det strenge restriksjoner på innførsel av byggevarer med begrunnelse at disse kunne brukes til militær opprusting.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel eases ban on building material for Gaza|avis=Reuters|dato=2012-12-30|url=https://www.reuters.com/article/us-palestinians-israel-gaza-idUSBRE8BT02U20121230/}}</ref> Blokaden har delvis vært støttet av de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, og Fatah motsatte seg i 2016 et tyrkisk forslag om å etablere en internasjonal havn i Gaza.<ref>[https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege ''Palestinian factions welcome Turkish efforts to lift Gaza siege''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160307124636/https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege |date=7. mars 2016}}. MEMO, 1. mars 2016</ref> Blokaden har blitt kritisert for å ramme sivile palestinere snarere enn Hamas, og FN-organet UNCTAD publiserte i 2020 en rapport hvor det ble hevdet at blokaden har vært en kraftig brems på økonomisk utvikling på Gaza-stripen og gjort befolkningen der avhengig av internasjonal bistand.<ref>{{Kilde avis|tittel=UN agency: Israel’s Gaza blockade has devastated economy|avis=AP News|dato=2020-11-25|url=https://apnews.com/article/israel-blockades-poverty-united-nations-jerusalem-65596994ac5a90e4896b63ce95b7a880}}</ref>

Israel har blitt anklaget av flere menneskerettighetsorganisasjoner for [[apartheid]], deriblant av den israelske menneskerettighetsorganisasjonen [[B'Tselem]] og av de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene [[Amnesty International]] og [[Human Rights Watch]]. I 2022 utga Amnesty International en rapport hvor de beskriver Israels fremferd overfor palestinerne, både i de okkuperte områdene og i Israel ellers, som apartheid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/x8zJ7X/hun-anklager-landet-sitt-for-apartheid-men-hun-ble-overrasket-over-re|tittel=Hun anklager landet sitt for apartheid. Men hun ble overrasket over reaksjonene da Amnesty gjorde det samme.|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Hanne Christiansen|dato=9. februar 2022|forlag=Aftenposten|sitat=I forrige uke var Noy ordstyrer da Amnesty lanserte en ny rapport. Rapporten, som er på nær 300 sider og har tatt over tre år å lage, har vakt sterke reaksjoner. For første gang bruker nemlig Amnesty begrepet apartheid om måten Israel behandler palestinerne på.}}</ref> Israel har avvist anklagene og begrunner forskjellsbehandlingen av jøder og palestinere i de okkuperte områdene som en uunngåelig følge av at området har status som okkupert og ikke annektert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Prominent British Jews urge Israel not to annex West Bank lands|avis=The Jerusalem Post|dato=2020-06-06|url=https://www.jpost.com/arab-israeli-conflict/prominent-british-jews-urge-israel-not-to-annex-west-bank-lands-630496}}</ref> De tidligere israelske statsledere [[Ehud Olmert]] og [[Yitzhak Rabin]] har imidlertid advart mot en situasjon som kan sammenlignes med apartheid dersom Vestbredden på et tidspunkt skulle bli annektert av Israel uten å gi palestinerne fulle borgerrettigheter i Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Top Israelis Have Warned of Apartheid, so Why the Outrage at a UN Report?|avis=The Intercept|dato=2017-03-22|url=https://theintercept.com/2017/03/22/top-israelis-have-warned-of-apartheid-so-why-the-outrage-at-a-un-report/}}</ref> 

=== Militærvesen ===
{{Utdypende|Israels forsvar|seogså=Israels sikkerhetsstyrker}}
[[Fil:Arrow anti-ballistic missile launch.jpg|miniatyr|[[Arrow-missil]]-testutskytning]]
[[Israels forsvar]] består av den [[Israels hær|israelske hæren]], [[Heyl Ha'Avir|det israelske flyvåpenet]] og [[The Israel Navy|den israelske marinen]]. Forsvaret ble bygd opp under [[den arabisk-israelske krig i 1948]] på grunnlag av [[paramilitær]]e organisasjoner – hovedsakelig [[Haganah]] – som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel.<ref>{{Kilde www
 |url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm 
 |utgiver=Israels forsvar 
 |besøksdato=2007-07-31 
 |tittel=Historie: 1948 
 |språk=engelsk 
 |dato=2007 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080412082705/http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm 
 |arkivdato=2008-04-12 
}}</ref> Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, [[Aman (IDF)|Aman]], som samarbeider med [[Mossad]] og [[Shin Bet]].<ref>Henderson 2003 s. 97</ref> Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm 
| utgiver=Israels utenriksdepartement 
| tittel=Staten: Israels forsvar (IDF) 
| besøksdato=2007-08-09 
| dato=1. oktober 2006 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928040750/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Israel%20Defense%20Forces%20-IDF-.htm 
| arkivdato=2007-09-28 
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm 
| utgiver=GlobalSecurity.org 
| tittel=Israels forsvar 
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
}}</ref>

De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces 
| tittel=Israels forsvar 
| utgiver=Israels utenriksdepartement
| besøksdato=2006-10-21
| språk=engelsk
}}</ref> Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. [[Israelske arabere]] og de som er opptatt med fulltids religionsstudier er fritatt fra militærtjeneste, selv om denne bestemmelsen har vært gjenstand for mye uenighet og debatt i det israelske samfunnet i mange år.<ref>Stendel 1997 s. 191–2</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.haaretz.com/hasen/pages/ArticleContent.jhtml?itemNo=860256 
| dato=16. mai 2007 
| besøksdato=2007-07-21 
| tittel=God lov, for feil befolkning 
| utgiver=Haaretz
| språk=engelsk
| forfatter=Shtrasler, Nehemia 
}}</ref> Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er ''[[Sherut Leumi]]'', som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nbn.org.il/students/sherut_leumi.htm 
| utgiver=Nefesh B'Nefesh 
| besøksdato=2007-07-31 
| dato=4. juli 2007
| tittel=Sherut Leumi (National Service)
| språk=engelsk
}}</ref> Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168&nbsp;000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408&nbsp;000 reservesoldater.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/ 
 |utgiver=The Globe and Mail 
 |tittel=Stars take the shine off military service 
 |dato=6. september 2007 
 |besøksdato=2007-09-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080430084455/http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/ 
 |arkivdato=2008-04-30 
 |forfatter=Wheeler, Carolynne 
 |url-status=død 
}}</ref>

Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. [[Amerikas forente stater]] er en spesielt nevneverdig utenlandsk bidragsyter. Per 2023 bidrar USA med 3,5 milliard [[Amerikansk dollar|USD]] i årlig militærbistand til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-usas-forhold-til-israel-sa-spesielt-1.16593699|tittel=Derfor er USAs forhold til Israel så spesielt|besøksdato=2023-10-18|dato=2023-10-13|fornavn=Anders|etternavn=Tvegård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="nyt"/> Den Israel- og USA-utformede [[Arrow-missil]]en er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1173879211495&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post
| tittel='Arrow can fully protect against Iran' 
| dato=30. mars 2007 
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
| forfatter=Katz, Yaakov 
}}</ref> Siden [[Jom kippur-krigen]] har Israel utviklet et nettverk av [[rekognoseringssatellitt]]er.<ref>{{Kilde www 
| url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm 
| utgiver=Central Intelligence Agency 
| tittel=Israel's Quest for Satellite Intelligence 
| dato=8. mai 2007 
| besøksdato=2007-09-16 
| språk=engelsk 
| forfatter=Zorn, E. L. 
| arkiv-dato=2007-11-14 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071114114530/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm 
| url-status=død 
}}</ref> Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570245958&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post 
| tittel=Analysis: Eyes in the sky 
| dato=11. juni 2007
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
| forfatter=Katz, Yaakov 
}}</ref> Landet har utviklet sin egen stridsvogn, [[merkava]]en. Israel har investert en betydelig del av sitt [[bruttonasjonalprodukt]] i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24&nbsp;%<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55 
| utgiver=The Jerusalem Fund 
| tittel=Israels forsvarsbudsjett: Forretningssiden av krigen 
| besøksdato=2007-09-16 
| dato=30. januar 2001 
| språk=engelsk 
| forfatter=Seitz, Charmaine 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071013111958/http://thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55 
| arkivdato=2007-10-13 
}} (dukket opp for første gang i informasjonsresymé no. 64)</ref> av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3&nbsp;%.<ref name="cia" />

Etter [[Gulfkrigen]] i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske [[scud]]-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en ''mamad''; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp
| tittel=Glossary
| utgiver=Israel Homeowner
| språk=engelsk
| besøksdato=17. april 2008
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080406045307/http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp
| arkivdato=2008-04-06
}}</ref>

Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Den mest fremtredende er [[Ometz LeSarev]] (Hebraisk: אומץ לסרב‎, ''Mot til å nekte'') som ikke er en pasifistisk organisasjon, men et forbund av reserveoffiserer og soldater som nekter å tjenestegjøre på okkuperte områder utenfor grensene fra 1967.

==== Atomvåpen ====
Israel har ikke underskrevet [[ikkespredningsavtalen]] og har en politikk med forsettlig tvetydighet når det gjelder landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av [[atomvåpen]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.iaea.org/NewsCenter/Transcripts/2004/alahram27072004.html 
 |tittel=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News 
 |forfatter=[[Mohamed ElBaradei]] 
 |utgiver=International Atomic Energy Agency 
 |dato=27. juli 2004 
 |besøksdato=2007-07-19 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120418221656/http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html 
 |arkivdato=2012-04-18 
}}</ref> Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] i 1986 lot seg intervjue av London-avisen [[The Sunday Times]]. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til [[Los Angeles Times|The Los Angeles Times]] at israelerne hadde modifisert [[Kryssermissil|krysser-raketter]] slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.aftenposten.no/fakta/midtosten/israelogpalestinerne/article650299.ece
| tittel= Israel styrker sin atomslagkraft
| forfatter=Hultgren, John
| utgiver=Aftenposten
| dato=12. oktober 2003
| besøksdato=2008-04-22
| språk=Norsk}}</ref>

Den israelske historikeren [[Michael Bar-Zohar]] hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-årene. Han hevdet videre at franske politikere og generaler i 1950-årene følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et [[Frigjøringskrigen i Algerie|væpnet opprør i Algerie]], som da var en del av Frankrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece |tittel=Siste.no – Avslører israelsk-fransk atomsamarbeid (12.05.2007) |besøksdato=2010-01-09 |arkiv-dato=2011-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106032132/http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece |url-status=død }}</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
{{Utdypende|Israels utenlandske relasjoner}}
Israel har diplomatiske relasjoner med 161 nasjoner og har 94 [[ambassade]]r rundt om i verden.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/About%20the%20Ministry/Diplomatic%20missions/Israel-s%20Diplomatic%20Missions%20Abroad 
| utgiver=Israels utenriksministerium 
| besøksdato=21. juli 2007 
| dato=12. juli 2006 
| tittel=Israel's Diplomatic Missions Abroad: Status of Relations 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080625213150/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/About%20the%20Ministry/Diplomatic%20missions/Israel-s%20Diplomatic%20Missions%20Abroad 
| arkivdato=2008-06-25 
}}</ref> Noen medlemmer av [[Den arabiske liga]] har normale forbindelser med Israel; Egypt og Jordan skrev under fredsavtaler i henholdsvis [[den egyptisk-israelske fredsavtalen|1979]] og [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen|1994]], og [[Mauritania]] valgte å åpne for fulle, diplomatiske forbindelser med Israel i 1999, men denne forbindelsen frøs etter Gazakrigen i 2008–2009. To andre medlemmer av Den arabiske liga, [[Marokko]] og [[Tunisia]], hadde delvise diplomatiske relasjoner med Israel, men oppå grunn av disse i starten av den [[andre intifada|andre intifadaen]] i 2000.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israel+Among+the+Nations/ISRAEL%20AMONG%20THE%20NATIONS-%20Middle%20East%20-%20North%20Afri 
| utgiver=Israels utenriksministerium 
| tittel=Israel Among the Nations: Middle East - North Africa 
| dato=1. oktober 2006 
| besøksdato=9. august 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080625213207/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israel%20Among%20the%20Nations/ISRAEL%20AMONG%20THE%20NATIONS-%20Middle%20East%20-%20North%20Afri 
| arkivdato=2008-06-25 
}}</ref> Imidlertid har forbindelsene med Marokko blitt styrket siden 2003, og Israels utenriksminister har besøkt landet.<ref>{{Kilde www
| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3202767.stm 
| tittel=Israel sees Morocco as mediator 
| dato=2. september 2003 
| utgiver=BBC News 
| besøksdato=28. september 2007
| språk=engelsk
}}</ref> I henhold til [[Abraham-avtalene]] som ble inngått i 2020 etablerte [[Bahrain]], [[De forente arabiske emirater]], [[Sudan]] og Marokko diplomatiske forbindelser med Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/9/17/three-years-on-how-have-the-abraham-accords-done-for-the-uae|tittel=Three years on, how have the Abraham Accords helped the UAE?|besøksdato=2023-10-18|fornavn=Giorgio|etternavn=Cafiero|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref>

Ifølge israelsk lov er [[Libanon]], [[Syria]], [[Saudi-Arabia]], [[Irak]] og [[Jemen]] fiendtlige stater,<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.justice.gov.il/NR/rdonlyres/129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A/0/CRCengfull.pdf 
 |utgiver=Israels justisministerium 
 |format=pdf 
 |tittel=Initial Periodic Report of the State of Israel Concerning the Implementation of the Convention of the Rights of the Child (CRC) 
 |besøksdato=9. august 2007 
 |sider=147 (173 med pdf-nummerering) 
 |språk=engelsk 
 |dato=februar 2001 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070925201209/http://www.justice.gov.il/NR/rdonlyres/129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A/0/CRCengfull.pdf 
 |arkivdato=2007-09-25 
}}</ref> og israelske innbyggere har ikke lov til å besøke dem uten tillatelse fra innenriksdepartementet.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFAHeb/MFAArchive/2004/horaot+din+israeli0304.htm 
 |utgiver=Israels utenriksministerium 
 |tittel=הוראות הדין הישראלי 
 |besøksdato=9. august 2007 
 |språk=hebraisk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20041206043503/http://www.mfa.gov.il/MFAHeb/MFAArchive/2004/horaot%2Bdin%2Bisraeli0304.htm 
 |arkivdato=2004-12-06 
 |dato=2005 
 |url-status=død 
}}</ref> Israel har siden 1995 vært med i [[Middelhavsdialogen]], som arbeider for samarbeid mellom syv land i [[Middelhavslandene|middelhavsområdet]] og medlemmer av [[NATO]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nato.int/docu/update/2000/0308/eng.htm 
| utgiver=North Atlantic Treaty Organization 
| besøksdato=21. juli 2007 
| dato=13. september 2001 
| tittel=Week of 8-14 March 2000
| språk=engelsk}}</ref> I 2023 pågikk forhandlinger mellom Saudi-Arabia, Israel og USA, men de ble avbrutt da Israel ble [[Hamas’ angrep på Israel oktober 2023|angrepet av Hamas]] 7. oktober 2023. Angrepene resulterte i at omkring {{formatnum:1200}} israelere ble drept og over 240 sivile kidnappet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/11/10/israel-revises-death-toll-from-october-7-hamas-attack-to-1200-people|tittel=Israel revises down toll from October 7 attack to ‘around 1,200’|besøksdato=2023-11-21|språk=en|verk=Al Jazeera}}</ref> Per 27. novemeber 2023 er 70 personer sluppet fri, deriblant to amerikanske statsborgere, én russer, én filippiner, 17 thailendere og 51 israelere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898|tittel=Derfor er det så mange thailendere blant gislene til Hamas|besøksdato=2023-11-27|dato=2023-11-27|fornavn=Einar|etternavn=Torkelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De fleste har dobbelt statsborgerskap, inkludert israelsk. For thailendernes del var løslatelsen relativt enkel, ettersom de fangete ikke hadde israelsk statsborgerskap. I tillegg er en viktig grunn at Iran, en av Hamas nærmeste støttespillere, har et godt forhold til [[Bangkok]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898|tittel=Derfor er det så mange thailendere blant gislene til Hamas|besøksdato=2023-11-27|dato=2023-11-27|fornavn=Einar|etternavn=Torkelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Amerikas forente stater, Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og India er blant Israels nærmeste allierte. USA var det første landet som anerkjente staten Israel, etterfulgt av [[Sovjetunionen]]. USA kan anse Israel som dets fremste allierte i Midtøsten, basert på felles politiske og religiøse verdier.<ref>{{Kilde www
 |url=http://italy.usembassy.gov/pdf/other/RL33476.pdf 
 |tittel=Israel: Background and Relations with the United States 
 |format=pdf 
 |utgiver=Congressional Research Service (via the U.S. Mission to Italy) 
 |dato=6. juli 2007 
 |besøksdato=23. september 2007 
 |sider=23 
 |språk=engelsk 
 |forfatter=Carol, Migdalovitz 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090222053711/http://italy.usembassy.gov/pdf/other/RL33476.pdf 
 |arkivdato=2009-02-22 
}}</ref> Til tross for at Tyrkia og Israel ikke opprettet fulle, diplomatiske forbindelser før 1991,<ref>Abadi 2004 s. 3. «However, it was not until 1991 that the two countries established full diplomatic relations.»</ref> har Tyrkia samarbeidet med Israel siden anerkjennelsen av landet i 1949. Tyrkias forbindelser med andre arabiske stater har likevel påvirket landets forbindelser med Israel.<ref>Abadi 2004 s. 4-6</ref> Tysklands sterke bånd til Israel kan komme av et ønske om å rette opp etter holocaust.<ref name="Tyskland-Israel" /> De to landene har samarbeidet om naturvitenskapelige og utdanningsrelaterte spørsmål og har etablert sterke, økonomiske forbindelser.<ref name="Tyskland-Israel"/><ref>{{Kilde www|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/middle_east/article3564572.ece|tittel=Israel welcomes new Germany to a celebration of its 60th birthday | utgiver= TimesOnline |besøksdato=23. april 2008 |språk=engelsk |dato=17. mars 2008}}</ref> India opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Israel i 1992 og har siden bygd opp sterke militære og kulturelle forbindelser.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.westerndefense.org/bulletins/Dec-01.htm
 |utgiver     = Jerusalem Institute for Western Defense
 |tittel      = India and Israel: Dawn of a New Era
 |besøksdato = 23. september 2007
 |språk      = engelsk
 |forfatter   = Kumar, Dinesh
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/6166jOrbn?url=http://www.westerndefense.org/bulletins/Dec-01.htm
 |arkivdato   = 2011-08-21
}}</ref> Storbritannia har opprettholdt fulle diplomatiske forbindelser med Israel siden landets opprettelse og hadde to statsbesøk i 2007. Det har også en sterk handelsforbindelse, hvor Israel er det 23. største markedet. Forbindelser mellom de to landene ble også sterkere etter at den tidligere statsministeren, [[Tony Blair]], arbeidet med å få til en løsning med to stater. Storbritannia anses som å ha et «naturlig» forhold til Israel på grunn av [[Palestinamandatet]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.fco.gov.uk/servlet/Front?pagename=OpenMarket/Xcelerate/ShowPage&c=Page&cid=1007029394365&a=KCountryProfile&aid=1031532656768 
 |utgiver=Uk Foreign and Commonwealth Office. 
 |tittel=UK and Israel 
 |verk=Background Papers 
 |besøksdato=19. desember 2007 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120628222820/http://www.fco.gov.uk/en/travel-and-living-abroad/travel-advice-by-country/country-profile/middle-east-north-africa/israel/ 
 |arkivdato=2012-06-28 
 |url-status=død 
}}</ref> Iran hadde diplomatiske forbindelser med Israel under [[Pahlavi-dynastiet]],<ref>Abadi 2004 s. 37-9, 47</ref> men trakk tilbake anerkjennelsen av Israel under [[den iranske revolusjon]]en.<ref>Abadi 2004 s.47-9</ref>

=== Relasjoner mellom Norge og Israel ===
{{Utdypende|Relasjoner mellom Norge og Israel|seogså=Oslo-avtalen}}
[[Fil:Med Israel For Fred 2006-08-07 img02.jpg|miniatyr|«[[Med Israel for fred]]»-markering i [[Oslo]]{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet oppstod i 1947, og mest sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]] med den påfølgende [[Oslo-avtalen]] i 1993.<ref name="fn.no"/>

Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter [[andre verdenskrig]] og hadde på den tiden en pro-israelsk, internasjonal politikk,<ref name= "NorgeiMØ"/> med [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]], som hadde regjeringsmakten, i spissen.<ref name= "NorgeiMØ"/><ref name="Israel-bånd"/> Denne enigheten ble avløst av en viss splittelse fra 1947 til 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, anført av [[Halvard Lange]].<ref>Waage 1996, Norge – ''Israels beste venn'', s. 12, 393.</ref><ref name="45–80"/>

Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. En [[Hurum-ulykken|flyulykke på Hurum]], hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke disse følelsene. På denne tiden ble det startet en innsamlingsaksjon med mål om å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge». Aksjonen ble ledet av Arbeiderpartiets partisekretær, [[Haakon Lie]].

Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av [[Suezkanalen|Suez-kanalen]], og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og lederne i [[Norges Rederiforbund]]. Norge markerte senere sin motstand i forhold til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte [[Suezkrisen]]. Her gikk Norge i ettertid inn for å finne fredsløsninger.

I 1959–60 og med en siste leveranse i 1970 eksporterte Norge [[tungtvann]] til Israel. Dette kunne brukes i israelsk plutoniumproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/slik-gikk-tungtvannssalget-til_-1.907247|tittel=Slik gikk tungtvannssalget til:|besøksdato=2023-10-18|dato=2005-12-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Fra slutten av 50-tallet/begynnelsen av 60-tallet begynte en stigende misnøye til Israels politikk i befolkningen og hos UD. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. [[Knut Frydenlund]], tidligere utenriksminister, var blant dem som tok opp palestinernes problemer. Ovennevnte hadde, med flere, et uoffisielt møte med [[Yasir Arafat]], og i 1989 hadde [[Thorvald Stoltenberg]] et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes grunnleggende krav.

I 1993 ble den såkalte [[Oslo-avtalen]] kjent. Den ble fremforhandlet gjennom en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo og ble ledet av [[Terje Rød-Larsen]] og [[Johan Jørgen Holst]] med flere. Avtalen førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble initiativet fulgt opp av «[[Interimsavtalen|Oslo II-avtalen]]» som hadde som mål å utvide palestinernes selvstyre på [[Vestbredden]].

Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige områder.