Redigerer Isfjorden (Svalbard) (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Scharnhorst-2-A503-FM30-50.jpg|thumb|Slagkrysseren [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]] satte Longyearbyen i brann 8. september 1943. «Scharnhorst» ble senket 26. desember 1943 ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Slagkrysseren ble truffet av 12 torpedoer. Bare 36 mann av besetningen på 1&nbsp;800 ble reddet.]]

Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] var den samlede befolkningen på Svalbard 900 nordmenn og 2000 sovjetere, og frem til august 1941 foregikk det normal drift og utføring både på norsk og sovjetisk side.

Etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] den 22. juni 1941 iverksatte de allierte den 31. juli vakt ved alle gruvene. Alle sovjetiske statsborgere ble evakuert med britiske krigsskip til Russland i slutten av august, mens nordmennene ble ført til Storbritannia om bord på [[MS «Empress of Canada»|«Empress of Canada»]] 3. september. Samtidig ble alle strategiske objekter som blant annet kull- og oljelagre, kraftstasjoner og radiostasjoner destruert. Norske styrker ble stasjonert i Longyearbyen, Barentsburg og [[Sveagruva]].

Det ble fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani og fra norske myndigheter gjort forsøk på å kombinere garnisonsetablering med gjenopptagelse av driften, men forsøkene mislyktes. I mai 1942 var [[Operasjon Fritham]] et forsøk på å etablere en norsk stasjon.

Tyske styrke angrep Longyearbyen 8. september 1943 med blant annet slagkrysseren [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]], hvor både byen og Gruve 2 ble skutt i brann. Sverdrupbyen som ligger lengst inne i Longyeardalen ble ikke truffet og var intakt etter krigens slutt. De store ødeleggelsene etter angrepet skapte en ny økonomisk krise for Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Selskapet styreformann, [[Hilmar Reksten]], mente at den norske staten måtte erstatte krigsødeleggelsene. Løsningen ble at selskapet tok opp statlige lån i 1943, 1944 og 1946, samt at staten stilte som garantist for lån i private banker i 1945. I 1948 ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani tilkjent 16,5 millioner kroner av [[Krigsskadetrygden for bygninger|Krigsskadetrygden]].