Redigerer Irland (avsnitt)

=== Krav om selvstyre ===
Irland fikk sitt eget [[det irske parlamentet|parlament]], og hadde et begrenset selvstyre, der makten lå i [[anglo-irsk]]e, [[Protestantisme|protestantiske]] hender, mens [[Den katolske kirke|den katolske]] majoriteten ikke hadde stemmerett. I [[1801]] ble øya innlemmet i [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] ved en parlamentarisk union. Det irske parlamentet vedtok å avskaffe seg selv. Irland fikk da hundre seter i underhuset i London.<ref name=":2" /> 

Fra [[Act of Union 1800|unionsloven]] 1. januar 1801 til 6. desember 1922 var øya Irland en del av [[Det forente kongeriket Storbritannia og Irland]]. [[Daniel O’Connell|Daniel O'Donnell]] var leder for den nasjonale bevegelsen på tidlig 1800-tall. I 1829 fikk irene tilbake en del borgerretter blant annet ble de valgbare til parlamentet.<ref name=":2" /> Under [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] fra 1845 til 1849, falt øyas befolkning på over 8 millioner med 30 %. En million irer døde av sult og sykdom og ytterligere 1,5 millioner emigrerte, hovedsakelig til USA.<ref> Mokyr, Joel (1984): [https://researchrepository.ucd.ie/server/api/core/bitstreams/7c4acca6-84a2-4e64-9db0-76f3458b5679/content «New Developments in Irish Population History 1700–1850»] (PDF), ''Irish Economic and Social History''. '''XI''': 101–121. hdl:[https://hdl.handle.net/10197%2F1406 10197/1406].</ref> Dette preget mønsteret for utvandringen for det kommende århundret, noe som resulterte i konstant befolkningsnedgang fram til 1960-årene.<ref> [https://www.cso.ie/en/census/ «Population of Ireland 1841–2011»], ''CSO''</ref><ref> Johnston, Wesley; Abbot, Patrick: [http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/famine/demographics_pre.html «Prelude to the Irish Famine – Demographics»], ''Wesleyjohnston.com''</ref><ref> [https://www.cso.ie/en/media/csoie/releasespublications/documents/population/2017/Chapter_1_Population_change_and_historical_perspective.pdf «Population Change and Historical Perspective»] (PDF), ''CSO''</ref>

[[Fil:Charles Stewart Parnell - Brady-Handy.jpg|miniatyr|upright=0.8|The Irish Parliamentary Party ble opprettet i 1882 av Charles Stewart Parnell (1846–1891).]]
Fra 1874, og spesielt under [[Charles Stewart Parnell]] fra 1880, ble [[Irish Parliamentary Party|det irske parlamentariske partiet]] framtredende.<ref name=":2" /> Dette var for det første gjennom utbredt agitasjon via [[Irish National Land League|Irish Land League]], som vant [[jordreform]]er for leietakere i form av de irske landlovene, og for det andre gjennom sine forsøk på å oppnå [[Irish Home Rule movement|selvstyre]], via to mislykkede lovforslag som ville gitt Irland begrenset nasjonal autonomi. Disse førte til kontrol av nasjonale anliggender på ’grasrotnivå’, under Loven om lokalt styre av 1898,<ref>[https://www.irishstatutebook.ie/eli/1898/act/37/enacted/en/print.html «Local Government (Ireland) Act, 1898»], ''ISB''</ref> som hadde vært i hendene på utleierdominerte [[storjury]]er, kontrollert av utleierne i den protestantiske herredømmet.<ref>[https://www.discoveringireland.com/the-protestant-ascendency/ «The Protestant Ascendency»], ''Discovering Ireland''</ref> På første del av 1800-tallet vokste den nasjonale bevegelsen på øya med krav om selvstyre og bevaring av det irske språket. Slike nasjonale bevegelser over store deler av Europa på den tiden. På slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å redde det irske språket. [[Irish Republican Brotherhood]] ble etablert i 1858 og spilte en viktig rolle ved [[påskeopprøret]] i 1916. [[Sinn Féin|Sinn Fein]] ble etablert tidlig på 1900-tallet under Andrew Griffith og partiet gikk da inn for passiv motstand og etablering av parlament i Dublin.<ref name=":2" />

Selvstyret (''Home Rule'') virket sikkert da Loven om parlamentet av 1911<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/houseoflords/house-of-lords-reform/from-the-collections/from-the-parliamentary-collections-the-parliament-act/parliament-act-1911/ «Parliament Act 1911»], ''UK Parliament''</ref> avskaffet vetoretten til [[House of Lords|Overhuset]], og [[John Redmond]] sikret den tredje loven for selvstyre i 1914.<ref>[https://api.parliament.uk/historic-hansard/acts/government-of-ireland-act-1914 «Government of Ireland Act 1914»], ''UK Parliament''</ref> [[Unionisme (Irland)|Unionistbevegelsen]] hadde imidlertid vokst siden 1886 blant irske protestanter etter innføringen av det første loven for selvstyre ved at de fryktet diskriminering og tap av økonomiske og sosiale privilegier hvis irske katolikker oppnådde reell politisk makt. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var unionismen spesielt sterk i deler av [[Ulster]], der industrialisering var mer vanlig i motsetning til resten av øya som var preget av tradisjonelt landbruk. I nord var også den protestantiske befolkningen var mer framtredende, med flertall i fire grevskaper.<ref>Bardon, Jonathan (1992): ''A History of Ulster''. Blackstaff Press. {{ISBN|0856404985}}; s. 402, 405.</ref>

Under ledelse av de adelige [[Edward Carson]] fra Irish Unionist Party og [[James Craig]] fra Ulster Unionist Party, ble unionistene sterkt militante, og dannet [[Ulster Volunteer Force (1912)|Ulster Volunteers]] for å motsette seg «tvangen av Ulster» (''The Coercion of Ulster'').<ref>Coogan, Tim Pat (2009): [https://books.google.no/books?id=zWgfwHuOCHYC&q=%22the+Coercion+of+Ulster%22+craig&pg=PA128&redir_esc=y#v=snippet&q=%22the%20Coercion%20of%20Ulster%22%20craig&f=false ''Ireland in the 20th Century''], Random House. {{ISBN|9781407097213}}; s. 127–128. </ref> Selv om loven fikk [[Sanksjon (statsrett)|kongelige samtykke]] og ble plassert i lovbøkene i 1914, ble implementeringen av den tredje loven om selvstyre suspendert til etter [[den første verdenskrig]] som desarmerte trusselen om borgerkrig i Irland. Med håp om å sikre gjennomføringen av loven på slutten av krigen gjennom Irlands engasjement i krigen, støttet Redmond og de irske nasjonale frivillige Storbritannia og dets allierte. {{formatnum:175000}} menn sluttet seg til irske regimenter i [[British Army|den britiske hæren]].<ref> [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html Irish Soldiers in the First World War], ''1916 Commemorations''. Department of the Taoiseach. 2010. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html originalen] 10. august 2011</ref>