Redigerer Invasjonen av Irak i 2003 (avsnitt)

==Motstand og støtte for invasjonen==
[[Fil:Iraq_war_opponents.PNG|250px|thumb|Befolkningens motstand til invasjonen av Irak i forskjellige land.]]
Det amerikanskledete angrepet på Irak utløste massive protester i form av opptog og til dels voldelige demonstrasjoner over hele verden. Etter at USAs president George W. Bush hadde kommet med sin krigserklæring, ble det gjennomført protestmøter i New York, Los Angeles, Washington D.C., Miami, Chicago, Boston og San Francisco. I Tyskland ble det gjennomført mer enn 250 fredsmarsjer og demonstrasjoner, og i London og Lisboa ble det gjennomført massive demonstrasjoner.

De mest kritiske til angrepet var [[Kina]], [[Russland]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Kina beskrev krigsutbruddet som en krenkelse av FN-pakten, og Russlands president [[Vladimir Putin]] betraktet angrepet som et stort og alvorlig feilgrep. Frankrikes president [[Jacques Chirac]] beklaget at anstrengelsene for å avvæpne Irak på fredelig vis ikke hadde ført frem, og hevdet at konflikten ville få alvorlige konsekvenser for fremtiden. Tysklands forbundskansler [[Gerhard Schröder]] betraktet krigsutbruddet som et nederlag for internasjonal politikk og for diplomatiet.

I [[Midtøsten]] var motstanden mot krigen størst, og spesielt i de [[Den palestinske selvstyremyndigheten|palestinske]] områdene, hvor man demonstrerte i støtte for Iraks president [[Saddam Hussein]]. Regjeringene i [[Marokko]], [[Tunisia]], [[Saudi-Arabia]] og [[Jordan]] ga uttrykk for uro over krigen.

Derimot ga [[Sør-Korea]]s president Roh Moo-Hyun, [[Danmark]]s statsminister [[Anders Fogh Rasmussen]] og [[Italia]]s statsminister [[Silvio Berlusconi]] deres støtte til USA. [[Tony Blair]] var etter [[terrorangrepet 11. september]] dypt involvert i [[krigen mot terror]] og var en av [[George W. Bush]]s viktigste allierte, og han har blant annet sendt britiske soldater til [[Irak]] og [[Afghanistan]].

I Norge svarte 90 prosent at de var imot krig uten [[FN]]s godkjennelse i en meningsmåling utført av Opinion i februar [http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/01/24/359612.html]. Statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] beklaget angrepet, og håpet at krigen ville bli kortvarig og presiserte at Norge kom til å gjøre sitt ytterste for å avhjelpe de humanitære problemer som ville oppstå i kamphandlingenes kjølvann. [[Fremskrittspartiet]] var det eneste partiet som var positivt innstilt til invasjonen, og Frp-formann [[Carl I. Hagen]] mente at Regjeringen snarest mulig burde gi sin støtte til de krigførende nasjonene.<ref>{{Kilde www | url = http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Bred-stotte-til-regjeringens-Irak-politikk-2753985.html | tittel = Bred støtte til regjeringens Irak-politikk | utgiver = ''Aftenbladet'' | dato = 2003-03-21 | besøksdato = 2016-07-07 | arkiv-dato = 2016-08-18 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160818055920/http://www.aftenbladet.no/nyheter/utenriks/Bred-stotte-til-regjeringens-Irak-politikk-2753985.html | url-status=død }}</ref>