Redigerer Innvandrere i Norge (avsnitt)

== De største innvandrergruppene ==
[[Fil:Pers med innvandringsbakgrunn i Norge.svg|thumb|right|500px|Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra alle land i verden. Kun land med over {{formatnum:1000}} migranter til Norge er her fargelagt. Norge er vist i blått.<ref name=ssb294>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2010-04-29-04.html|tittel=4 Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1. januar 2010|utgiver=Statistisk sentralbyrå (SSB)|språk=norsk|utgivelsesdato=1. januar 2010}}</ref>{{legend|#ffd5d5|+ {{formatnum:1000}}}}{{legend|#ffaaaa|+ {{formatnum:2000}}}}{{legend|#ff8080|+ {{formatnum:3000}}}}{{legend|#ff5555|+ {{formatnum:5000}}}}{{legend|#ff0000|+ {{formatnum:10000}}}}{{legend|#aa0000|+ {{formatnum:15000}}}}{{legend|#550000|+ {{formatnum:20000}}}}]]
=== Polakker ===
{{utdypende artikkel|Polakker i Norge}}
Siden 2004 har [[polen|polakker]] vært den raskest økende innvandrergruppen i Norge, og siden 1. januar 2008-statistikken har polakkene vært den største innvandrergruppen men i dag{{Når}} er dette Ukrainere.{{Trenger referanse}} Utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland i Øst-Europa den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene. Størstedelen av innvandrerne fra Polen er unge menn, ofte håndverkere.<ref>I 2006 var 75 % av de polske innvandrerne menn [http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200701/befolkning.pdf ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: ''Økonomiske analyser'', 1/2007]</ref><ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article932880.ece Adresseavisen: Polakkene som bygger Norge] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article932880.ece |date=20110501004453 }} (22.9. 2007)</ref> Det er også økende familieinnvandring fra Polen. Av den polske innvandrerbefolkningen på {{formatnum:115416}} personer pr. 1. januar 2020 er {{formatnum:14263}} født i Norge.<ref name=":09817"/> Det betyr at det er en stor andel førstegenerasjonsinnvandrere som ikke har etablert seg i Norge og fått egne barn her enda.<ref>{{kilde www |url=http://www.mojanorwegia.pl/polakker.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140213042607/http://www.mojanorwegia.pl/polakker.html |arkivdato=2014-02-13 }}</ref>

=== Svensker ===
{{utdypende artikkel|Svensker i Norge }}
Personer med bakgrunn fra [[Sverige]] er den nest største innvandrergruppen i Norge. Det er få av de svenske innvandrerne som er ''andre generasjons''; det skyldes blant annet at svenske innvandrere i de fleste tilfeller er gift med og får barn med nordmenn, eller at de, når de får barn, ofte flytter tilbake til Sverige. 

Når kun 15 % av de svenske innvandrerne har norsk statsborgerskap (som de kan få etter 2 års botid), kan det enten skyldes at det er stor sesongmigrasjon, eller at nordiske statsborgere har så store rettigheter i Norge at behovet for statsborgerskifte ikke er til stede. Mange av de svenske innvandrerne er unge, og oppholder seg forholdsvis kort tid i Norge. Til forskjell fra annen innvandring til Norge, skjer det også en stor ''utvandring til Sverige'' fra Norge, slik at flyttestrømmen kan svinge i begge lands favør. Migrasjonen mellom Norge og Sverige er svært konjunkturfølsom og avhenger av arbeidsmarkedet i begge landene.<ref name=autogenerated1>[http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200701/befolkning.pdf ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: ''Økonomiske analyser'', 1/2007]</ref>
 
I 1865, da nasjonal bakgrunn for første gang ble registrert i norske folketellinger, var innvandrere fra Sverige den klart største gruppen med 15 784 personer av totalt 21 247 (74%).

=== Somaliere ===
{{utdypende artikkel|Somaliere i Norge}}
Personer fra [[Somalia]] er den fjerde største innvandrergruppen i Norge og omfatter {{formatnum:28402}} personer (2021).<ref name=":09817" /> De fleste har kommet til Norge som flyktninger, og har kort botid i Norge, de fleste har kommet etter 1998, med et toppår i 2002.

=== Pakistanere ===
{{utdypende artikkel|Pakistanere i Norge}}
Personer av pakistansk opprinnelse er den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge, med første-, annen- og tredjegenerasjons pakistanere som utgjør totalt {{formatnum:48000}} innbyggere (2020).<ref name=":09817" /> De første innvandrerne fra [[Pakistan]] kom som arbeidsinnvandrere i 1967, og en forholdsvis stor andel av dem (30 %) har bodd i Norge i mer enn 25 år. 77 % er norske statsborgere.

71 % av norsk-pakistanerne bor i Oslo, og 85 % i Oslo/Akershus. Dette er den høyeste osloandelen av noen innvandrergruppe, og norsk-pakistanere utgjør 3,67 % av innbyggerne i Oslo. 85 % av norsk-pakistanerne bor i egen eid bolig (samme nivå som etniske nordmenn og 22 % høyere enn resten av minoritetsbefolkningen). Norsk-pakistanere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning og politikk.<ref>[http://www.ssb.no/ssp/utg/201002/09/ Kristin Henriksen: Flere studenter, færre unge bruder]</ref><ref name="ali_inntar_akademia">[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7080553 Aftenposten: Ali inntar akademia]</ref><ref name="dagenskunnskap">{{Kilde www |url=http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2005/12/08/studenter-med-holdninger |tittel=Dagens Medisin: - ''Studenter med holdninger'' |besøksdato=2012-03-23 |arkiv-dato=2013-02-22 |arkiv-url=https://archive.today/20130222200558/http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2005/12/08/studenter-med-holdninger |url-status=død }}</ref><ref name=forskning>{{cite web |url=http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/313741 |title=Innvandrerspagaten |author=Valberg, Anna |date=2012-02-17 |work=forskning.no |accessdate=2012-02-28 }}</ref><ref name= godzimirski>{{cite journal |journal=Internasjonal Politikk |year=2011 |volume=69 |issue=4 |pages=579-617 |title=Diasporaer og norsk utenrikspolitikk |author=Jakub Godzimirski |url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn1891-1757-2011-04-03 }}</ref> Pakistanske menn er noe mer yrkesaktive enn gjennomsnittet av innvandrerbefolkningen, mens pakistanske kvinner har mye lavere andel yrkesaktive enn gjennomsnittet av innvandrerbefolkningen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.ssb.no/innvregsys/ |tittel=Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert |dato=2021-03-19 |utgiver=Statistisk Sentralbyrå |besøksdato=2021-05-13 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.nettavisen.no/na24/nye-innvandrertall-under-halvparten-er-i-full-jobb/s/12-95-3423547224 |tittel=Nye innvandrertall: Under halvparten er i full jobb |dato=2018-10-15 |utgiver=Nettavisen |forfatter=Gunnar Stavrum |besøksdato=2021-05-13 |sitat=Bare 20 prosent av innvandrerkvinner fra Pakistan er i full jobb, sier nye tall som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet på oppdrag fra Fremskrittspartiet. Mens de offisielle tallene sier at 35,2 prosent av innvandrerkvinner fra Pakistan er sysselsatt, så er det reelle tallet at bare 20 prosent av disse kvinnene arbeider full jobb (30 timer i uken eller mer). }}</ref> Pakistanske innvandrere er blant gruppene med det største kjønnsgapet i sysselsetting, mens forskjellen i sysselsetting blant deres etterkommere er så godt som utvisket.<ref>{{Kilde www |url=https://www.utrop.no/utgivelse/2020/utg-01-09-01-2020/nyheter-og-analyse-utg-01-2020/197374/ |tittel=Minoritetskvinner i utdanning og arbeid har gjennomgått en revolusjon |dato=2020-01-02 |utgiver=Utrop |forfatter=André Urhaug |besøksdato=2021-05-13 |sitat=Den norsk-pakistanske gruppa er interessant på mange måter. Blant innvandrere er dette blant gruppene med det største kjønnsgapet i sysselsetting, mens forskjellen i sysselsetting blant norsk-pakistanske kvinner og menn er så godt som utvisket, avslutter han. }}</ref><ref>[http://www.sv.uio.no/iss/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2014/fra-husmor-til-yrkesaktiv-pa-en-generasjon.html Fra husmor til yrkesaktiv på én generasjon]</ref>

=== Irakere ===
[[File:Farouk Al-Kasim (2013).png|thumb|Geologen [[Farouk Al-Kasim]] kom fra Irak til Norge i 1968 og var en sentral person i oppbygging av oljeindustrien og -forvaltningen i Norge.<ref name=SA790929/><ref name=AP890224/><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Farouk al-Kasim|url=http://snl.no/Farouk_al-Kasim|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-26|besøksdato=2020-08-22|språk=nb|fornavn=Per Lars|etternavn=Tonstad|sitat=Farouk al-Kasim er en norsk-irakisk oljegeolog som var sentral i oppbyggingen av den norske oljeforvaltningen. Fra 1972 til 1990 var al-Kasim ressursdirektør i Oljedirektoratet.}}</ref> ]]
{{utdypende artikkel|Irakere i Norge}}
Personer med bakgrunn fra [[Irak]] og den [[Kurdistan (Irak)|autonome regionen Kurdistan]] er den sjette største innvandrergruppen i Norge, og omfatter {{formatnum:34268}} personer (2020).<ref name=":09817" /> De fleste irakerne eller kurdere har kommet til Norge som flyktninger, eller gjennom familiegjenforening. Irakerne har relativt kort botid i Norge, de fleste har kommet etter 1998. Det er en overvekt av menn blant norsk-irakerne, og relativt mange har giftet seg med en norsk statsborger. Irakerne bor forholdsvis spredt i Norge. Bare 27 % bor i Oslo. De fleste irakisk-arabere og irakisk-kurdere i Norge er muslimer, men det er en stor kristen minoritet.

=== Vietnamesere ===
{{utdypende artikkel|Vietnamesere i Norge}}
Det er {{formatnum:21721}} av vietnamesisk opprinnelse i Norge (1. januar 2014). De første vietnamesiske flyktninger kom som båtflyktninger etter [[Vietnamkrigen]] i 1975. De fleste båtflyktningene kom i tidsperioden 1978–1985. Senere innvandrere fra [[Vietnam]] har for det meste kommet som økonomiske flyktninger eller gjennom familiegjenforeninger.

En fjerdedel av norsk-vietnameserne bor i Oslo. Norskvietnamesere er mindre engasjert i politikk enn befolkningen som helhet. Forholdsvis mange innvandrere fullfører høyere utdanning. Det er 10 % høyere sannsynlighet for en vietnameser enn for en av majoritetsbefolkningen å fullføre høyere utdanning.

=== Bosniere ===
[[Fil:Personer med innvandringsbakgrunn i Norge fra Europa.svg|thumb|right|300px|Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Europa. Kun land med over {{formatnum:1000}} migranter til Norge er her fargelagt. Norge er vist i blått.<ref name=ssb294 /> [[Kosovo]], som ikke er markert på dette kartet, har ifølge SSB 12 719 innvandrere til Norge. {{legend|#ffd5d5|+ {{formatnum:1000}}}}{{legend|#ffaaaa|+ {{formatnum:2000}}}}{{legend|#ff8080|+ {{formatnum:3000}}}}{{legend|#ff5555|+ {{formatnum:5000}}}}{{legend|#ff0000|+ {{formatnum:10000}}}}{{legend|#aa0000|+ {{formatnum:15000}}}}{{legend|#550000|+ {{formatnum:20000}}}}]]
{{utdypende artikkel|Bosniere i Norge}}
Det er {{formatnum:16845}} innbyggere i Norge som stammer fra [[Bosnia-Hercegovina]]. De fleste kom i løpet av [[Bosnia-krigen]] fra 1992 til 1995, og mange kom som familier. Alderssammensetningen ligner i stor grad på alderssammensetningen i hele befolkningen i Norge. Bosnierne bor over hele Norge, og bare 13 % bor i Oslo. Bosniere er godt integrert, med høy deltagelse i utdanning, høy sysselsetting og liten andel sysselsatte i «typiske innvandrernæringer».

=== Tyrkere ===
{{utdypende artikkel|Tyrkere i Norge}}
Det er {{formatnum:17345}} innbyggere av tyrkisk opprinnelse i Norge. Personer med flyktningbakgrunn fra Tyrkia er stort sett kurdere.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/182519?_ts=14715f5ebc0</ref> De første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere på 1960- og 1970-tallet. De kom fra en relativ middelklasse, og var verken spesielt rike eller fattige. Om lag en tredjedel bor i Oslo. Det er også en stor tyrkisk minoritet i Drammen.  Relativt få tyrkere tar høyere utdannelse.{{tr}}

=== Iranere ===
{{utdypende|Iranere i Norge}}
Historien om norsk-iranere begynte i kjølvannet av den [[Revolusjonen i Iran|islamske revolusjonen i 1979]]. I løpet av 1950- og 60-tallet hadde Iran vært inne i en prosess med vestlig orienterte reformer i et autoritært monarki ledet av Pahlavi-dynastiet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257305820 | isbn = 8257305995 | isbn = 8257305561 | isbn = 8257305685 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112904016 | side = 381}}</ref> Dette førte til offentlig misnøye, og samtidig med den stadig mer autoritært regime brøt massive protester ut, som til slutt resulterte i at sjahen ble styrtet og etableringen av den islamske republikken.<ref name="Heradstveit">{{Kilde artikkel|tittel=Iran – reformer eller kaos?|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2000/04/iran_reformer_eller_kaos|dato=2000|forfattere=|fornavn=Daniel|etternavn=Heradstveit|via=|serie=04|språk=no-NO|bind=58|hefte=|sider=583–613|issn=|besøksdato=2020-06-22|sitat=}}</ref> En stor del av iranerne kom som flyktninger (90 % per 2007) og en stor del kom på slutten av 1980-tallet. Omtrent halvparten bor i Oslo og Akershus.<ref name="Henriksen2007">{{Kilde bok|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200729/rapp_200729.pdf|tittel=Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge (rapport 29/2007)|etternavn=Henriksen|fornavn=Kristin|utgiver=Statistisk sentralbyrå|år=2007|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ifølge SSB var det {{formatnum:16462}} iranskfødte bosatt i Norge i 2016.<ref>http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2016-03-03?fane=tabell&sort=nummer&tabell=258401</ref> De fleste iranere i Norge kommer fra persisktalende fylker i Iran. Omtrent 40% av iranere i Norge er kurdere som kommer fra kurdisktalende provinser i Vest Iran inkludert [[Kurdistan (provins)|Kurdistan provins]] og [[Vest-Aserbajdsjan]]. 8% er [[Aserbajdsjanere|Azeri-tyrkere]] fra [[Øst-Aserbajdsjan]] og [[Ardabil (provins)|Ardabil]], 4% har opprinnelse fra [[Luristan|Luristan provins]], og 2% er nord-iranere.{{tr}}

Iranske innvandrere er den innvandrerkategorien som føler størst tilhørighet i Norge, ifølge en undersøkelse i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-E1r2A.html|tittel=Stor undersøkelse blant innvandrere: Iranere og afghanere føler seg mest hjemme i Norge|besøksdato=2020-06-28|fornavn=Carl Alfred Dahl|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Iranske innvandrere har relativt høy sysselsettingsandel noe som blant annet skyldes utdanningsnivå i Iran og at iranske kvinner er godt utdannet. Personer med iransk bakgrunn tar lang utdanning i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/iranske-houman-er-en-norsk-integreringsvinner-1.12679807|tittel=Iranske Houman er en norsk integreringsvinner|besøksdato=2020-06-28|dato=2015-11-30|fornavn=Eirik Hind|etternavn=Sveen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Henriksen2007" />

=== Filippinere ===
{{utdypende artikkel|Filippinere i Norge}}
Innvandrergruppen fra [[Filippinene]] utgjør {{formatnum:16431}} personer, hvorav {{formatnum:14903}} er 1.generasjons innvandrere (2012).<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2012-04-26-04.html Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012]   {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2012-04-26-04.html |date=20120918155443 }} SSB, hentet 17. august 2012</ref> Den filippinske innvandrergruppen er nokså uensartet. Mange av filippinerne er godt utdannede kvinner som gifter seg med norske menn. Andre er filippinske sjøfolk, mest menn, som har fått opphold i Norge etter å ha hatt hyre på norske skip. Det er fire ganger så mange kvinner som menn blant de filippinske innvandrerne. Ingen annen innvandrergruppe har så mange barn med en norskfødt og en utenlandskfødt forelder. En tredjedel av norsk-filippinerne bor i Oslo, for øvrig bor det innvandrere fra Filippinene i over 200 norske kommuner. Norsk-filippinerne er godt integrert, med høy sysselsetting, god valgdeltagelse og høy utdanningsdeltagelse blant etterkommerne.

=== Russere ===
{{utdypende artikkel|Russere i Norge}}
Innvandrere fra [[Russland]] utgjør {{formatnum:18770}} personer.{{tr}} En tredjedel av disse er [[flyktning]]er fra [[Tsjetsjenia]],{{tr}} mange av de øvrige er russiske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Norsk-russerne er en av innvandrergruppene med høyest andel kvinner, og mange av disse kvinnene er høyt utdannede. Det er relativt få andregenerasjons norskrussere, i alt 540 personer; til sammenligning er det {{formatnum:1500}} barn i Norge med én norsk- og en russiskfødt forelder.{{tr}} Relativt flest norsk-russere bor i [[Finnmark]], hvor de utgjør 1,2 % av befolkningen.{{tr}}

=== Kosovarer, albanere ===
Innvandrere fra [[Kosovo]] er blitt statistisk mer synlig etter at SSB utskilte tallet fra tallet for Serbia.{{tr}} Kosovo erklærte sin uavhengighet fra Serbia i 2008, og mange land har anerkjent dette. Kosovarene i Norge utgjør {{formatnum:14408}} personer. Dette er alt overveiende albanere (i tillegg {{formatnum:1500}} etniske albanere kommet fra Makedonia og 400 albanere fra selve Albania). Størsteparten av kosovoalbanere i Norge er muslimer.{{tr}}

=== Andre større grupper ===
[[File:1.mai Tamil Oslo.jpg|thumb|Banner til støtte for [[tamil]]ene på [[Sri Lanka]] i [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai-toget]] i Oslo 2012. Særlig blant [[flyktning]]er er ofte engasjementet stort for forhold i opprinnelseslandet.]]Alle de ovenfor nevnte grupper er representert med minst {{formatnum:10000}} personer fast bosatte i Norge. Ikke særskilt omtalt er dem med innvandrerbakgrunn fra [[Danmark]] ({{formatnum:19220}} i 2008), [[Tyskland]] ({{formatnum:17472}}), [[Serbia]] ({{formatnum:14542}}), [[Sri Lanka]] ({{formatnum:13163}}) og [[Storbritannia]] ({{formatnum:11784}}). 

I kjølvannet av dem representert med over {{formatnum:10000}}, kommer femten andre grupper, som alle teller mer enn {{formatnum:3000}}. Ifølge SSB pr. 1. januar 2009 dreier det seg om:

* {{formatnum:9989}} med bakgrunn fra [[Thailand]]
* {{formatnum:9349}} med bakgrunn fra [[India]]
* {{formatnum:8991}} med bakgrunn fra [[Afghanistan]]
* {{formatnum:7811}} med bakgrunn fra [[Marokko]]
* {{formatnum:7562}} med bakgrunn fra [[Litauen]]
* {{formatnum:7452}} med bakgrunn fra [[Chile]]
* {{formatnum:7450}} med bakgrunn fra [[USA]]
* {{formatnum:6699}} med bakgrunn fra [[Folkerepublikken Kina|Kina]]<ref>Tallet for Kina gjelder [[Folkerepublikken Kina]] unntatt Hongkong og Macao. Se også artikkelen [http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-08-20-01.html Kinesiske innvandrere studerer eller jobber] fra Statistisk sentralbyrå (s008).</ref>
* {{formatnum:6654}} med bakgrunn fra [[Finland]]
* {{formatnum:6554}} med bakgrunn fra [[Nederland]]
* {{formatnum:4420}} med bakgrunn fra [[Etiopia]]
* {{formatnum:4127}} med bakgrunn fra [[Eritrea]]
* {{formatnum:3749}} med bakgrunn fra [[Island]]
* {{formatnum:3571}} med bakgrunn fra [[Frankrike]]
* {{formatnum:3490}} med bakgrunn fra [[Romania]]
* {{formatnum:3184}} med bakgrunn fra [[Kroatia]]