Redigerer Induksjonstopp (avsnitt)

===Kokekar===
[[File:Induction-label-de.svg|thumb|Kokekar kan ha et symbol som forteller at det kan brukes på en induksjonstopp.]]

Kokekar må være kompatible med induksjonsvarme; på de fleste komfyrmodeller kan bare jernholdig metall varmes opp. Kokekar bør ha en flat bunn siden magnetfeltet faller raskt med avstand fra overflaten. Spesielle og kostbare wokformede topper er tilgjengelige for bruk med rundbunnet [[Wok|wok]]. Induksjonskiver er metallplater som varmes opp ved induksjon og varmer opp ikke-jernholdige kjeler ved termisk kontakt, men disse er mye mindre effektive enn jernholdige kokekar.

Induksjonskompatibelt kokekar for en induksjonskokende overflate kan nesten alltid brukes på andre ovner. Noen kokekar eller emballasje er merket med symboler for å indikere kompatibilitet med induksjon, gass eller elektrisk varme. Kokeflater til induksjon fungerer godt med alle panner med høyt jernholdig metallinnhold. Støpejernspanner og jerngryter vil fungere på en induksjons-kokeplate. Kjeler av rustfritt stål vil fungere på en induksjons-kokeflate hvis bunnen av pannen er en magnetisk kvalitet av rustfritt stål. Hvis en magnet sitter godt fast i sålen på kjelen, vil den fungere på en induksjonskokende overflate. En "all-metal" komfyr vil fungere med ikke-jernholdig kokekar, men tilgjengelige modeller er begrenset.

Aluminium eller kobber alene fungerer ikke på en induksjonsovn på grunn av materialenes magnetiske og elektriske egenskaper.<ref name="Moreland73">WCMoreland, ''The Induction Range: Its Performance and Its Development Problems'', IEEE Transactions on Industry Applications, vol. TA-9, no. 1. januar / februar 1973 side 81–86</ref> Kokekar av aluminium og kobber er mer ledende enn stål, men skinndybden i disse materialene er større siden de ikke er magnetiske. Strømmen strømmer i et tykkere lag i metallet, møter mindre motstand og produserer dermed mindre varme. Induksjonskomfyren vil ikke fungere effektivt med slike gryter. Aluminium og kobber er imidlertid ønskelig i kokekar, siden de leder varmen bedre. På grunn av dette har 'tri-ply'-kjelene ofte en induksjons-kompatibel hud av rustfritt stål som inneholder et lag termisk ledende aluminium.

For steking trengs en panne med en bunn som er en god varmeleder for å spre varmen raskt og jevnt. Bunnen av stekepannen vil være enten en stålplate presset inn i aluminium, eller et lag rustfritt stål over aluminiumet. Den høye varmeledningsevnen til aluminiumskjeler gjør temperaturen mer jevn over kjelen. Rustfrie stekepanner med aluminiumsbunn vil ikke ha samme temperatur på sidene som en panne med sider av aluminium vil ha. Stekepanner av støpejern fungerer bra med induksjonskokeflater, men materialet er ikke en like god varmeleder som aluminium.

Når vann koker, fordeler det sirkulerende vannet varmen jevnt. For produkter som sauser er det viktig at i det minste bunnen av pannen inneholder et godt varmeledende materiale for å spre varmen jevnt. For følsomme produkter som tykke sauser er en panne med aluminium gjennomgående bedre, siden varmen strømmer opp sidene gjennom aluminiumet, slik at kokken kan varme opp sausen raskt, men jevnt.

[[File:Foil on induction cooktop.jpg|thumb|alt=Aluminumsfolie i en firkantet Pyrex bolle med vann, med en rift der folien har smeltet|Husholdningsfolie er mye tynnere enn skinndybden i aluminium ved frekvensene som brukes av en induksjonskomfyr. Her har folien smeltet der den ble utsatt for luften etter at damp ble dannet under den. Produsenter av kokeplater forbyr bruk av aluminiumsfolie i kontakt med en induksjonskokeflate.]]

Varmen som kan produseres i en gryte er en funksjon av overflatemotstanden. En høyere overflatemotstand produserer mer varme for tilsvarende strøm. Dette er en tabell som kan brukes for å rangere egnetheten til et materiale for induksjonsvarme. Overflatemotstanden i en tykk metalleder er proporsjonal med resistiviteten delt på skinndybden. Der tykkelsen er mindre enn skinndybden, kan den faktiske tykkelsen brukes til å beregne overflatemotstand.<ref name="Moreland73"></ref> Noen vanlige materialer er listet opp i denne tabellen.

{| class="wikitable sortable"
|+ Skinndybde ved 24 kHz<ref name="Moreland73"></ref>
! Materiale
! Resistivitet<br>(10 <sup>−6</sup> ohm-tommer)
! Relativ<br>permeabilitet
! Skinndybde (mm)
! Overflatemotstand,<br>10 <sup>−3</sup> ohm / kvadrat<br>(tykt materiale)
! Overflatemotstand,<br>i forhold til kobber
|-
|  Karbonstål 1010
|  9
|  200
|  0.10
|  2,25
|  56,25
|-
|  Rustfritt stål 432
|  24,5
|  200
|  0.18
|  3,5
|  87,5
|-
|  Rustfritt stål 304
|  29
|  1
|  2.8
|  0,26
|  6,5
|-
|  Aluminium
|  1,12
|  1
|  0.56
|  0,051
|  1,28
|-
|  Kobber
|  0,68
|  1
|  0.43
|  0,04
|  1
|}
For å få samme overflateresistanse som med karbonstål ville det kreve at metallet er tynnere enn det som er praktisk for et kokekar; ved 24 kHz vil en kobberkjelebunn være 1/56 av skinndybden i karbonstål. Siden skinndybden er omvendt proporsjonal med kvadratroten av frekvensen, antyder dette at det vil være nødvendig med mye høyere frekvenser for å oppnå tilsvarende oppvarming i en kobbergryte som i en jerngryte ved 24 kHz. Slike høye frekvenser er ikke mulige med billige halvledere; i 1973 ble de silisiumstyrte likeretterne som ble brukt, begrenset til ikke mer enn 40 kHz.<ref name="Moreland73"></ref> Til og med et tynt lag kobber på bunnen av et kokekar i stål vil beskytte stålet mot magnetfeltet og gjøre det ubrukelig for en induksjonstopp.<ref name="Moreland73"></ref> Noe tilleggsvarme blir skapt av tap av hysterese i kjelen på grunn av dens ferromagnetiske natur, men dette skaper under ti prosent av den totale varmen som genereres.<ref>{{cite web|url=http://www.fairchildsemi.com/an/AN/AN-9012.pdf|title=AN9012 Induction Heating System Topology Review|author=Fairchild Semiconductors|date=juli 2000|accessdate=20.05.2009}}</ref>