Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

== Europa ==
=== Kulturbegrepet ===
Den australske arkeologen [[Vere Gordon Childe]] introduserte den engelskspråklige verden til det tyske konseptet om arkeologisk kultur: «Vi finner bestemte typer av levninger – gryter, redskaper, ornamenter, gravriter, husformer – jevnlig tilbakevendende. Slikt et kompleks av jevnlig assosierte trekk gir vi betegnelsen en 'kulturell gruppe' eller bare en 'kultur'. Vi antar at et slikt kompleks er det materielle uttrykket til hva som i dag kalles et folk.»<ref>Childe, V.G. (1929): ''The Donube in Prehistory'', Oxford: Clarendon Press, s. v-vi</ref>

Innenfor rammeverket av folkevandringer er det antatt at endringer i materiell kultur i arkeologiske funn også vil forklare kulturelle endringer, men endringene i seg selv kan ikke forklare hva som har skjedd. Det har vært en tendens blant eldre arkeologer til å se endringer som en invasjon av nye folk som førte til at de forrige folket ble utryddet og erstattet foregående kultur med en ny. Blant vestlige arkeologer var det et paradigmeskifte på 1960-tallet, fremmet av den britiske arkeologen [[Grahame Clark]], hvor retningslinjen at «keramikk er ikke folk», for å understreke at kulturelle endringer ikke nødvendigvis betydde folkevandringer. Endringer i materiell kultur kan også bety innovasjoner, progresjon og ekstern innflytelse. Når vi her snakker om at en kultur endres eller erstattes av en ny, betyr det ikke nødvendigvis at et folk ble erstattet av et nytt folk, men like gjerne en særegen progresjon hvor det skjedde en utvikling i et område og hos et folk over tid.<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 14</ref>

=== «Det gamle Europa» ===
Marija Gimbutas karakteriserte de neolittiske samfunnene i Europa for det «gamle Europa». Verdensdelen var spredt befolket før indoeuropeerne kom. [[Jegere og samlere]] besto alltid av tynne stammer grunnet at de trengte store områder for matsamling. Det synes likevel at deres befolkning falt til et særlig lavt nivå allerede før de første bøndene kom. Grunnen kan være økende skogtetthet minsket dyrebestanden som de var avhengig av. Bestemte områder var tungt rammet av klimakrisen rundt 6200 f.Kr. En beskjeden, men raskt voksende landbruksbefolkning ble overlegen jegerne og samlerne i antall. De første bøndene som innledningsvis dro fordel av uberørt natur ble derimot hardt rammet i senere århundrer. Det er klart hvorfor befolkningstallet dramatisk falt i enkelte områder og andre områder som ble oppgitt og forlatt.<ref name=" Manco_104">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 104</ref><ref>[http://arbannig.blogspot.no/2012/12/migration-versus-acculturation-of.html «Migration versus acculturation of the Linear Band Keramik in the region»] {{Wayback|url=http://arbannig.blogspot.no/2012/12/migration-versus-acculturation-of.html |date=20161124091856 |df=iso }}, ''Rhine-Mouse Archaeology''</ref>

I Tyskland og Polen er det tegn på menneskelig aktivitet som falt dramatisk rundt 4700 f.Kr. og forble lavt og spredt befolket i århundrer. [[Den båndkeramiske kulturen]] som først hadde blomstret i dette området, mistet framgangen i det lange løp.<ref name="Manco_104"/><ref>[http://www.donau-archaeologie.de/doku.php/kulturen/linearbandkeramik_english_version The Linear Pottery culture] {{Wayback|url=http://www.donau-archaeologie.de/doku.php/kulturen/linearbandkeramik_english_version |date=20220217183550 }}, Donau-Archäologie</ref><ref>[https://thesebonesofmine.wordpress.com/2013/12/06/an-introduction-to-the-neolithic-linearbandkeramik-culture/ «An Introduction to the Neolithic Linearbandkeramik Culture»], ''These Bones of Mine''</ref> I Hellas er det et tomrom i det arkeologiske materialet fra rundt 4000 til rundt 3370 f.Kr.<ref name=" Manco_104"/> På [[De britiske øyer]] er det bevis på en nedgang i produksjonen av korn etter 3350 f.Kr. at den i praksis opphørte. Sammenbruddet i landbruket var antagelig fulgt av en befolkningsnedgang. I denne samfunnsmessige tilstanden kom det en stor folkevandring fra øst inn over Europa, indoeuropeerne, men en overlegen kultur.<ref name=" Manco_104"/>

Endringer i klimaet på steppene synes å ha vært en utløsende effekt til folkene begynte å bevege seg. Det kaldere klimaet i tiden 4200-3800 f.Kr. svekket antagelig landbruksøkonomien i det «gamle Europa».<ref>Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 125</ref> Samtidig ble nomadene på steppene presset inn i myrlandet og slettene rundt munningen av Donau hvor det var vinterfôr og dekke. Mens bønder måtte håndtere dårlig eller fraværende avlinger, hadde de nomadiske stammene på steppene fordelen av å ha rike dyreressurser. Ridende på hester kunne de flytte store flokker lange distanser for å finne beitemarker.<ref name=" Manco_126">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 126</ref>

Den store bevegelighet i menneskehetens historie kom med [[domestisering]]en av [[hest]]en. Villhester løp fritt på de store steppene mens de i Europa hadde blitt sjeldne. I de vestlige [[Den eurasiske steppe|eurasiske steppene]] mellom elvene [[Dnepr]] og elvene i [[Ural]] ble hester jaktet på som vilt i tiden 5000-4500 f.Kr. Bein fra store hester begynte å vises i de arkeologiske kildene i tiden rundt 3500 f.Kr. Etter hvert som de første hestene ble temmet, ble økonomien bygget opp rundt fordelene som hesten ga menneskene, og de fikk et nært forhold til den ved at den ga dem kjøtt, melk og transport. Domestiseringen i begynnelsen kan ha vært som kjøttressurs og som trekkdyr, men straks de også ble benyttet som trekkdyr var det mulig å kontrollere store flokker og dekke store områder. Spredningen av hester fra tiden rundt 3500 f.Kr. øst-, vest- og sørover for steppene antyder også hvor hesten først ble temmet.<ref name=" Manco_126"/>

=== Stridsøkskulturen ===
[[Fil:Map Corded Ware culture-en.svg|thumb|right|Omtrentlig spredning av stridsøkskulturen (engelsk: ''Corded Ware Culture'') og med tilstøtende kulturer, på 2000-tallet f.Kr.]]
Stridsøkskulturen besto av et bredt indoeuropeisk [[arkeologisk horisont]] i Europa løselig i tiden 2900-2350 f.Kr., en tidsepoke fra sen [[neolittisk tid]], via [[kobberalderen]], og endte i tidlig [[bronsealder]].<ref>Beckerman, Sandra Mariët (2015): [https://www.academia.edu/12858044/Corded_Ware_Coastal_Communities_Using_ceramic_analysis_to_reconstruct_third_millennium_BC_societies_in_the_Netherlands ''Corded Ware Coastal Communities: Using ceramic analysis to reconstruct third millennium BC societies in the Netherlands''], Leiden: Sidestone Press</ref> Denne kulturen strakte seg over et stort område, fra [[Rhinen]] i vest til [[Volga]] i øst, deler av [[Nord-Europa]], [[Sentral-Europa]], og [[Øst-Europa]]. Betegnelsen «stridsøkskulturen», som antyder aggressivitet, kommer av at man fokuserte på funn av polerte, båtformede stridsøkser av stein som ble assosiert med kulturen, men tysk og engelsk arkeologi har fokusert på keramikken som var dekorert med snorornament (henholdsvis ''Corded Ware culture'' og ''Schnurkeramik-Kultur''). Stridsøkskulturen var genetisk beslektet med [[jamnakulturen]], noe som antyder at den hadde sin opprinnelse fra folkevandringer fra [[den eurasiske steppe]].<ref name="Haak"/> Denne kulturen kan ha ført til at [[urbaltoslavisk]] og [[urgermansk]] ble utskilt fra indoeuropeisk i to språk, og kan også ha hatt en rolle i spredningen av søreuropeiske italo-keltiske språk (den lingvistisk grupperingen [[Italiske språk|italiske]] og [[keltiske språk]]) og antagelig også [[urgresk]].<ref name="Haak"/> Stridsøkskulturen viser også genetisk slektskap med den senere [[sintasjtakulturen]] hvor [[urindo-iransk språk]] hadde sin opprinnelse.<ref>Allentoft, Morten; Sikora, Martin (2015): «Population genomics of Bronze Age Eurasia» i: ''Nature''. doi:[https://dx.doi.org/10.1038%2Fnature14507 10.1038/nature14507].</ref> Haak et al (2015) bekrefter en stor innvandring som knyttes til stridsøkskulturen.<ref name="MaxPlanck">Pressemelding: [https://www.mpg.de/9005184/humans-migration-indo-european-languages «A massive migration from the steppe brought Indo-European languages to Europe»], Max Planck Institute for the Science of Human History, Jena, 2. mars 2015</ref><ref name="Callaway">Callaway, Ewen (12. februar 2015): [http://www.nature.com/news/european-languages-linked-to-migration-from-the-east-1.16919 «European languages linked to migration from the east. Large ancient-DNA study uncovers population that moved westwards 4,500 years ago»], ''Nature''</ref>

Rundt 2400 f.Kr. hadde folket og kulturen til stridsøkskulturen erstattet deres forgjengere og ekspandert til Donau og de nordlige områdene av vestlige Tyskland. En senere gren vandret videre inn i [[Danmark]], sørlige [[Sverige]] og inn i [[Norge]]. Enkelte steder er det demonstrert en kontinuitet mellom [[traktbegerkulturen]] og stridsøkskulturen, mens andre steder fremmet sistnevnte en ny kultur.<ref>Mallory, J.P.; Adams, D.Q. (1997): ''Encyclopedia of Indo-European Culture''.</ref> I henhold til [[Barry Cunliffe]] var det meste av dens utbredelse påtrengende for den stedegne neolittiske befolkningen.<ref>Cunliffe, Barry (1994): ''The Oxford Illustrated Prehistory of Europe'', Oxford University Press, s. 250–254.</ref> Denne «påtrengelsen» har blitt knyttet til makt, men nyere arkeologiske undersøkelser har påpekt lokal kontinuitet, noe som antyder forsiktighet mot å trekke absolutte konklusjoner på hvordan den nye kulturen spredte seg.<ref>Bloemers, J.H.F. & Dorp, T. van (1991): [https://openaccess.leidenuniv.nl/handle/1887/11691 ''Pre- & protohistorie van de Lage Landen''], De Haan/Open Universiteit. NUGI 644. ISBN 90-269-4448-9, oclc: [http://www.worldcat.org/title/pre-protohistorie-van-de-lage-landen/oclc/25246658 25246658]</ref>

=== Europa i endring ===
[[Fil:Beaker culture.png|thumb|Tilnærmet omfang av klokkebegerkulturen.]]
Tidsrommet 4000 til 2800 f.Kr. var en tid med dramatisk endring over hele Europa. Befolkningen økte, nye områder ble befolket, og nye teknologier ble utviklet og spedt. Raffinering og tilvirkningen av [[kobber]] og [[gull]], og innføringen av ullhårete sauer og oksedrevne [[ard]] (primitiv plog) bidro tidvis til økt produktivitet. Vogner med fire hjul, hesteridning, og mer komplekse båtbygging og navigasjon økte mobiliteten, og førte til at samfunn, folk og tanker bevegde seg langt raskere over store distanser.<ref name="Cunliffe_176">Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans 9000 BC-AD 1000'', New Haven and London: Yale University Press, ISBN 978-0-300-17086-3, s. 176</ref>

Det europeiske landskapet hadde et omfattende mangfoldig antall samfunn, hver med særegen materiell kultur, trossystemer og samfunnsmessig praksis, men samtidig er det mulig å se mer utstrakt samhandling og tilpasning av et felles mønster av tro og oppførsel over omfattende distanser.<ref name="Cunliffe_176"/> Den [[megalitt]]iske sonen mot kysten av Atlanterhavet i vest, stridsøkskulturen med enkeltgraver i nordlige Europa, den eldste bruken av kobber i [[Karpatene|Karpato]]-[[Balkan]], og domestisering av hesteflokker på steppene var blant de viktigste nye konfigurasjonene. Det var en tid med endringer: framveksten av stridsøkskulturen med enkeltgraver overlappet slutten på den megalittiske tradisjonen med kollektive graver, og til sist frambrakte en ny eller endret kulturform i form av [[klokkebegerkulturen]], som dekket hele vestlige Europa. I mellomtiden hadde det på Kreta i den sørlige delen av [[Egeerhavet]] vokst fram en ny form for øykultur som snart blomstret i det første 'sivilisasjon' i Europa: [[minoisk kultur]]. Innenfor disse brede kulturelle mønstrene av det indoeuropeiske Europa begynte den nye, samfunnsmessige strukturen å ta form, preget av det geografiske landskapet som bestemte kommunikasjonslinjene og av den ujevne spredningen av ressurser som stein og metaller.<ref>Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans 9000 BC-AD 1000'', s. 177</ref>

=== Germanere og germansk ===
[[Fil:Germanic dialects ca. AD 1.png|thumb|right|En framstilling av den omtrentlige spedning og fordelingen av de primære germanske dialektgruppene i Europa år 1 e.Kr.:

{{legend|Blue|[[Nordiske språk|Nordgermanske språk]]}}
{{legend|Red|[[Nordsjøgermansk]], eller ''ingvæonisk''<ref>Nielsen, Ole (25. september 2012): [http://sprogvildkab.blogspot.no/2012/09/ingvonisk.html «Ingvæonisk»], ''Sprogvildskap''</ref> }}
{{legend|Orange|[[Weser-Rhinen-germansk]], eller nederfrankisk}}
{{legend|Yellow|[[Elben-germansk]], eller irminonisk}}
{{legend|Green|[[Østgermanske språk|Østgermansk]]}}]]
[[Germanere|Germanske folk]] er en indoeuropeisk [[Etnisitet|etnisk]]-språklig gruppe av nordeuropeisk opprinnelse, identifisert ved at de snakker [[Germansk språk|germanske språk]] som skilte seg ut fra [[urgermansk]] fra begynnelsen av den førromersk jernalder.<ref>Waldman, Carl; Mason, Catherine (2006): ''Encyclopedia of European Peoples''. Infobase Publishing, ISBN 1-4381-2918-1, s. 296.</ref><ref>[http://www.historyworld.net/wrldhis/PlainTextHistories.asp?historyid=ac67 «History of The Germanic Peoples»], ''History World''</ref>

Begrepet «germaner» har sin opprinnelse i klassisk tid da grupper av stammer ble referert til som «germanske» av romerske skribenter. For dem var begrepet ikke nødvendigvis basert på språk, men heller en referanse grupperinger og stammeallianser som ble betraktet som mindre siviliserte enn keltiske [[gallere]] i regionen til hva som er dagens Frankrike. Stammer som ble referert til som germanere levde i denne perioden generelt nord og øst for gallerne.<ref>Wolfram, Herwig (1997): [https://books.google.no/books?id=tOnQDfRU-poC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=%22Germanic+Peoples%22&source=bl&ots=EppomyY6Ip&sig=Lc1aZlHUHzbQ-gbFInUHq5ZALcU&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiBu6Sls7fQAhWIWSwKHY7mD-wQ6AEITDAM#v=onepage&q=%22Germanic%20Peoples%22&f=false ''The Roman Empire and Its Germanic Peoples''], University of California Press, s. 12</ref>

I moderne tid er begrepet tidvis benyttet for å referere til etniske grupper som snakker et germansk språk og som hevder å nedstamme og ha kulturelle forbindelser til oldtidens germanske folk.<ref>Waldman, Carl; Catherine, Catherine (2006): ''Encyclopedia of European Peoples'', Infobase Publishing, ISBN 1-4381-2918-1, s. xii</ref> I denne konteksten er de moderne germanske folkene [[nordmenn]], [[svensker]], [[dansker]], [[Island|islendere]], [[tyskere]], [[østerrikere]], [[engelskmenn]], [[nederlendere]], [[afrikandere]], [[flamlendere]], [[frisere]], og andre.<ref>Minahan, James (2000): [https://books.google.no/books?id=NwvoM-ZFoAgC ''One Europe, many nations: a historical dictionary of European national groups''], Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-30984-1, s. 769</ref><ref>Pavlovic, Zoran (2007): [https://books.google.no/books?id=7rovXFnqXYMC ''Europe''], Infobase Publishing, ISBN 1-4381-0455-3, s. 53</ref><ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Germans "Germans"], 2013, ''Columbia Electronic Encyclopedia'', Columbia University Press.</ref>

Germanske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien som i dag snakkes av en stor andel av befolkningen vestlige Europa, Nord-Amerika og Australasia. Den felles opprinnelsen til alle språk i denne gren er urgermansk (også omtalt som fellesgermanisk) som ble snakket omtrentlig i midten av første millennium f.Kr. i jernalderens Europa. Urgermansk, sammen med alle dens forgreninger, er karakterisert av en rekke særegne språklige trekk, mest kjent er [[lydforskyvning]] kjent som [[Grimms lov]]. Tidlige varianter av germansk skjedde da germanske stammer bevegde seg sørover fra nordlige Europa på 100-tallet f.Kr. for å besette seg i nordlige og sentrale Europa.

De mest utbredde av de germanske språkene er engelsk og tysk med omtrentlig 300–400 millioner som har engelsk som morsmål,<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=eng «Ethnologue on English»], ''Ethnologue.com''</ref><ref>Curtis, Andy (2006): ''Color, Race, and English Language Teaching: Shades of Meaning'', s. 192.</ref> og over 100 millioner som har tysk som morsmål.<ref>SIL Ethnologue (2006): 95 millioner som snakker [[standardtysk]]; 105 millioner inkludert midtre og øvre tyske dialekter; 120 millioner inkludert [[nedertysk]] og [[jiddisch]].</ref> De tilhører begge den [[Vestgermanske språk|vestgermanske]] språkfamilie. Den vestgermanske gruppen omfatter også andre betydelige språk, som nederlandsk med 23 millioner,<ref>[https://wayback.archive-it.org/all/20081219053002/http://www.ucl.ac.uk/prosp-students/prospectus/pdf/arts/ugp09_arts_dutch.pdf Dutch] (PDF), University College London</ref> nedertysk med omtrentlig 5 millioner i Tyskland<ref>[http://www.noz.de/deutschland-welt/kultur/artikel/10731/gechattet-wird-auch-auf-plattdeutsch «Gechattet wird auf Plattdeusch»], ''Noz.de''.</ref> og 1,7 millioner i Nederland,<ref>[http://taal.phileon.nl/nedersaksisch.php «Nedersaksisch»] {{Wayback|url=http://taal.phileon.nl/nedersaksisch.php |date=20170213155318 }}, ''Taal.phileon.nl''.</ref> og [[afrikaans]] med over 6 millioner.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=afr «Ethnologue on Afrikaans»], ''Ethnologue.com''.</ref> De nordgermanske språkene består av norsk, dansk, svensk, islandsk, og [[færøysk]], som kombinert utgjør rundt 20 millioner.<ref>Holmberg, Anders; Platzack, Christer (2005): «The Scandinavian languages» i: ''The Comparative Syntax Handbook'', red. Guglielmo Cinque & Richard S. Kayne. Oxford and New York: Oxford University Press. [http://www.dur.ac.uk/anders.holmberg/resources/The%20Scandinavian%20Languages.pdf Utdrag ved Durham University]   {{Wayback|url=http://www.dur.ac.uk/anders.holmberg/resources/The%20Scandinavian%20Languages.pdf |date=20071203191740 }} (PDF)</ref> Det er også en østgermansk gren, som omfatter språk som [[Gotisk (språk)|gotisk]], [[Burgundere|burgundisk]] og [[vandalsk]], men disse har vært utdødd i minst to århundrer. [[SIL International]]s katalog ''[[Ethnologue]]'' lister 48 forskjellige og levende germanske språk, hvor den vestlige grenen har 42 og den nordlige grenen har 6.<ref>[https://www.ethnologue.com/subgroups/germanic Germanic], ''Ethnologue''</ref> Det totale antallet germanske språk er ukjent, da del av dem, særlig de østgermanske, forsvant ikke lenge etter [[folkevandringstiden]].

=== Italikere og italisk ===
[[Fil:Iron Age Italy.png|thumb|Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr.]]
De [[italiske språk]] er en avgrening fra den indoeuropeiske språkfamilie som ble opprinnelig snakket av [[italikere]] på [[Appenninerhalvøya|den italienske halvøya]], inkludert [[Sicilia]] og [[Sardinia]]. De omfatter [[romanske språk]] avledet fra [[latin]]: italiensk, spansk, katalansk, portugisisk, fransk, rumensk, oksitansk og andre; en rekke utdødde språk den italienske halvøya som [[umbrisk]], [[oskisk]], [[faliskisk]], og andre, inkludert også latin. I dag er det [[latin]] (som ikke lenger er et levende morsmål) og dets avleggere i [[Romanske språk|de romanske språk]] som er de eneste overlevende språkene innenfor den italiske språkfamilien.

Den fremste lingvistiske debatten om opprinnelsen til de italiske språkene er den samme som opptar greske studier for siste halvdel av 1900-tallet. De forskere som fremmet [[gresk]] som et indoeuropeisk språk (''se artiklene om [[den doriske invasjon]] og [[urgresk]]'') har antatt at gresk hadde sin opprinnelse utenfor det området som i dag er Hellas, og kom til landet via en invasjon eller folkevandring. Analyser av ord på [[mykensk språk]], en tidlig form for gresk, fremmet spørsmålet om gresk hadde blitt formet innenfor Hellas fra indoeuropeiske elementer, innført av innvandring eller invasjon, blandet med elementer fra de opprinnelige befolkningene. Denne saken har blitt til dels avgjort til fordel for at opprinnelsen til gresk er et språk som har blitt både utviklet fra alle disse elementene og at det også har fått sin gjenkjennbare form innenfor Hellas.<ref>Hamp, Eric (2013): [http://sino-platonic.org/complete/spp239_indo_european_languages.pdf «The Expansion of the Indo-European Languages»] (PDF), ''Sino-Platonic Papers''. Philadelphia, PA: Department of East Asian Languages and Civilizations University of Pennsylvania (239).</ref>

=== Keltere og keltisk ===
[[Fil:Celtic expansion in Europe.png|thumb|right|Tilnærmet spredning av keltiskspråklig folk: <br />
{{legend|#ffff43|Kjerneområdet[[Hallstattkulturen|Hallstatt]] på 500-tallet f.Kr.}}
{{legend|#97ffb6|Maksimal keltisk ekspansjon ved 275 f.Kr.}}
{{legend|#d2ffd2|[[Lusitanere|Lusitansk område]] i Iberia hvor keltisk tilstedeværelse er usikkert}}
{{legend|#27c600|Områder hvor [[Keltiske språk|keltisk]] fortsatt snakkes i dag}}
]]
[[Keltere]] var en etnisk-språklig gruppe av stammesamfunn i [[jernalderen]]s og [[middelalderen]]s Europa som ble kjennetegnet av at de snakket [[Keltiske språk|keltisk]],<ref>Koch, John (2005): [https://books.google.com/?id=f899xH_quaMC&printsec=frontcover&q=peoples%20and%20countries ''Celtic Culture: a historical encyclopedia''], Santa Barbara: ABC-Clio, ISBN 978-1-85109-440-0, s. xx</ref> skjønt forholdet mellom etnisitet, språklige og kulturelle elementer har forblitt usikkert og omdiskutert.

Den eldste arkeologiske kultur som er betraktet som urkeltisk er [[urnemarkskulturen]] fra sen bronsealder i Sentral-Europa, og som blomstret fra rundt 1200 f.Kr.<ref>Chadwick, Nora; Corcoran, J.X.W.P. (1970): ''The Celts'', Penguin Books, s. 28–33.</ref> Deres etterkommere i Sentral-Europa var folket i jernalderens [[Hallstattkulturen|hallstattkultur]], ca. 800–450 f.Kr., som har fått navn etter de rike gravfunn i [[Hallstatt]] i [[Østerrike]].<ref>Cunliffe, Barry (1997): ''The Ancient Celts'', Penguin Books, s. 39–67.</ref> Ved den senere [[La Tène-kulturen]], fra rundt 450 f.Kr. og fram til den [[Romerriket|romerske]] erobringen, hadde denne keltiske kulturen ekspandert ved utbredelse eller folkevandring til [[De britiske øyer]] hvor deres gren av keltisk kalles for [[øykeltiske språk]], til [[Frankrike]] og [[Nederlandene]] ([[gallere]] og [[gallisk]]), [[Böhmen]], til dels også [[Polen]], og mye av Sentral-Europa, [[Den iberiske halvøy]] ([[keltiberere]] og etterlatt navn på området i nordlige Spania, [[Gallaecia]]), og Italia ([[Golasecca-kulturen]], ''[[Lepontii]]'', [[ligurere]] og [[Gallia Cisalpina]])<ref>Koch, John T (2010): [http://www.wales.ac.uk/Resources/Documents/Research/ODonnell.pdf ''Celtic from the West''](PDF), Oxbow Books, Oxford, UK, ISBN 978-1-84217-410-4, s. 193 (Kapittel 9: "Paradigm Shift? Interpreting Tartessian as Celtic", se kart 9.3 ''The Ancient Celtic Languages c. 440/430 BC'')</ref> og som følge av den galliske invasjonen på Balkan i 279 f.Kr. nådde de så langt øst som i sentrale Anatolia, hvor området [[Galatia]] har navn etter dem.<ref>Koch, John T (2010): [http://www.wales.ac.uk/Resources/Documents/Research/ODonnell.pdf ''Celtic from the West''] (PDF), s. 190 (se kart 9.2 ''Celtic expansion from Hallstatt/La Tene central Europe'')</ref>

Keltiske språk er nedstammet fra [[urkeltisk]], eller «felleskeltisk», en gren av den større indoeuropeiske språkfamilien. Begrepet «keltisk» ble første gang benyttet for å beskrive denne språkgruppen av [[Edward Lhuyd]] i [[1707]].<ref>Cunliffe, Barry W. (2003): ''The Celts: a very short introduction'', s. 48</ref>

Moderne keltiske språk er hovedsakelig snakket i den nordvestlige utkanten av Europa, det vil si i [[Irland]], [[Wales]], [[Bretagne]], [[Cornwall]] og [[Man]], og i tillegg på [[Cape Breton]], en øy helt i øst av [[Canada]]. Det er også et antall walisiske talere i området [[Patagonia]] i [[Argentina]]. En del snakker eller behersker keltisk i [[USA]],<ref>[http://www.mla.org/map_data_states&mode=lang_tops&lang_id=636 «Language by State – Scottish Gaelic»] {{Wayback|url=http://www.mla.org/map_data_states%26mode%3Dlang_tops%26lang_id%3D636 |date=20120111133616 }}, ''Modern Language Association''</ref> Canada, Australia,<ref>[http://www.omi.wa.gov.au/WAPeople%5CSect1%5CTable%201p04%20Aust.pdf «Languages Spoken At Home»] (PDF), arkivert fra [https://web.archive.org/web/20090325123031/http://www.omi.wa.gov.au/WAPeople%5CSect1%5CTable%201p04%20Aust.pdf originalen] den 25. mars 2009 hos ''Wayback Machine'', fra ''Australian Government Office of Multicultural Interests''</ref> og New Zealand.<ref>[https://web.archive.org/web/20070927232047/http://www.stats.govt.nz/NR/rdonlyres/1C81F07B-28C6-4DDD-8EBA-80C592E8022A/0/20languagespokentotalresponse.xls Languages Spoken:Total Responses] (XLS), ''Statistics New Zealand''</ref> I alle disse områdene er keltiske språk snakket av minoriteter, skjønt det er jevnlige forsøk på å revitalisere språkene. [[Walisisk]] er det eneste keltiske språket som ikke er klassifisert som «truet» av [[UNESCO]].

I løpet av 1000-tallet f.Kr. ble keltisk i en eller annen form snakket over det meste av Europa, på Den iberiske halvøya, fra kystlinjen til [[Atlanterhavet]] og [[Nordsjøen]], opp til Rhindalen og ned Donaudalen og til Svartehavet, i nordlige Balkan, og i sentrale Anatolia. Spredningen til Cape Breton og Patagonia skjedde i moderne tid. Keltiske språk, særskilt irsk, ble snakket i [[Australia]] før føderasjonen i 1901, og er fortsatt praktisert der til en viss grad.<ref>Leitner, G. (2004): ''Australia's Many Voices: Australian English–The National Language'', s. 74</ref>

=== Baltere og slavere ===
[[Fil:Balto-Slavic lng.png|thumb|right|Område for sammenhengende balto-slaviske dialekter (''purpur'') med foreslått materielle kulturer som tilsvarer talere av balto-slavisk i bronsealderen (''hvite''). ''Røde'' prikker = arkaiske slaviske elvenavn]]
[[Slavere]] var en etnisk-språklig gruppe som bodde i sentrale, østlige, og sørøstlige Europa, foruten også i nordlige Asia og sentrale Asia, og som snakket [[slaviske språk]] av indoeuropeisk opprinnelse og delte i varierende grad bestemte kulturelle trekk og historisk bakgrunn. Fra tidlig på [[500-tallet]] spredte de seg ut til å bosette det meste av sentrale, østlige og sørøstlige Europa. Slaviske grupper nådde så langt som til sørgrensen av [[Danmark]], og utgjorde elementer blant nordboerne i [[vikingtiden]],<ref>Roslund, Mats (2008): ''Guests in the House; cultural transmission between Slavs and Scandinavians''.</ref><ref>Pritsak, O. (1981): ''The Origin of Rus'', s. 14, 27–28. Pritsak argumenterer at vikinger i øst, [[rusere]], var en samfunnsgruppe av sjøfarende nomader som ikke besto utelukkende av skandinaver, men også [[frisere]], baltere, slavere, og finner.</ref> mens i den motsatte geografiske enden av Europa var slavere [[leiesoldat]]er for [[Østromerriket|bysantinerne]] og [[arabere]] i Anatolia, og selv så langt sør som [[Syria]].<ref>Somogyi, Peter (2008): «New Remarks on the flow of Byzantine coins in wallachia and Avaria» i: [https://books.google.no/books/about/The_Other_Europe_in_the_Middle_Ages.html?id=_-G1L-9Zec0C&redir_esc=y ''The Other Europe in the Middle Ages: Avars, Bulgars, Khazars and Cumans''], BRILL</ref> Senere koloniserte [[østslavere]], særskilt [[Russland|russere]] og [[Ukraina|ukrainere]], Sibir<ref>Hill, Fiona (23. februar 2004 ): [https://web.archive.org/web/20130424175110/http://www.theglobalist.com/printStoryId.aspx?StoryId=3727 «Russia — Coming In From the Cold?»] i: ''The Globalist'', arkivert den 24. april 2013 fra [http://www.theglobalist.com/printStoryId.aspx?StoryId=3727originalen]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} hos ''Wayback Machine''.</ref> og Sentral-Asia.<ref>Greenall, Robert (23. november 2005): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4420922.stm «Russians left behind in Central Asia»], ''BBC News''</ref>

Slavere fra alle grupperinger har utvandret til andre deler av verden.<ref>Kirby, Terry (11. februar 2006): [http://news.independent.co.uk/uk/this_britain/article344755.ece «750,000 and rising: how Polish workers have built a home in Britain»] {{Wayback|url=http://news.independent.co.uk/uk/this_britain/article344755.ece |date=20071014191240 }}, ''The Independent''</ref><ref>[http://www.newadvent.org/cathen/12204c.htm «Poles in the United States»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> Over halve Europas områder er befolket av slaviskspråklige samfunn.<ref>Barford, P.M. (2001): ''The Early Slavs. Culture and Society in Early Medieval Europe''. Cornell University Press, ISBN 0-8014-3977-9, s. 1</ref> Dagens slaviske folk er klassifisert som østslavere (hovedsakelig [[belarusere]], russere, og ukrainere), [[vestslavere]] (hovedsakelig [[polakker]], [[Tsjekkia|tsjekkere]], [[Slovakia|slovaker]], [[vendere]] og [[sorbere]]) og sørslavere (hovedsakelig [[bosnjaker]], [[bulgarere]], [[Kroatia|kroater]], [[goranere]], [[Republikken Makedonia|serbiske makedonere]], [[Montenegro|montenegrinere]], [[serbere]] og [[Slovenia|slovenere]]).

[[Baltere]] er en indoeuropeisk etnisk-språklig gruppe som snakker [[baltiske språk]], en gren av den indoeuropeiske språkfamilie. En gang utgjorde de baltiske stamme et område fra omtrentlig nordlige Tyskland i vest og til [[Moskva]], og området mellom [[Volga]] og [[Oka]] i øst. Et av trekkene i de baltiske språkene er en rekke konservative eller arkaiske rekk som er beholdt, mer enn noe annet europeisk språk.<ref name="stevenson_195">Stevenson. Victor (1985): ''Ordenes historie'', overs. Rolf Theil Endresen, Oslo: Grøndahl & Søn Forlag, s. 195.</ref> Av de baltiske språk er det kun [[litauisk]] og [[latvisk]] igjen, men en gang eksisterte en rekke andre, blant annet [[gammelprøyssisk]] og [[jotvingisk]].

Lenge ble de baltiske språk oppfattet som en gren av slavisk, men det ble siden forstått at de markante likhetene mellom slavisk og baltisk, er at de hadde et felles utgangspunkt framfor at de utgjør en genetisk enhet, urspråket for dem begge var [[baltoslaviske språk]] og allerede i forhistorisk tid skilte de lag.<ref name="stevenson_195"/>

=== Gresk og grekere ===
[[Fil:Proto Greek Area reconstruction.png|thumb|right|Rekonstruksjon av antatt [[urgresk]] område på 2000-tallet f.Kr. ved Vladimir I. Georgiev.<ref>Georgiev, Vladimir Ivanov (1981): [https://books.google.com/books?id=xmZiAAAAMAAJ ''Introduction to the History of the Indo-European Languages'']. Sofia: Bulgarian Academy of Sciences., s. 156. Sitat: «The Proto-Greek region included Epirus, approximately up to ''Αυλών'' in the north including Paravaia, Tymphaia, Athamania, Dolopia, Amphilochia, and Acarnania), west and north Thessaly (Hestiaiotis, Perrhaibia, Tripolis, and Pieria), i.e. more or less the territory of contemporary northwestern Greece).»</ref>]]
[[Gresk]] er en gren av den indoeuropeiske språkfamilie som omfatter gresk. Gresk er «enestående når det gjelder både historisk bakgrunn og vektig innflytelse. Gresk har en tusen år eldre historie enn latin, og er det første språk som har frambrakt litteratur av betydning.»<ref name="stevenson_34">Stevenson. Victor (1985): ''Ordenes historie'', overs. Rolf Theil Endresen, Oslo: Grøndahl & Søn Forlag, s. 34.</ref> I tradisjonell klassifisering består gresk av Hellas alene,<ref>Browning (1983): ''Medieval and Modern Greek'', Cambridge: Cambridge University Press.</ref><ref>Joseph, Brian D.; Philippaki-Warburton, Irene (1987): ''Modern Greek''. London: Routledge, s. 1.</ref> men en del lingvister grupperer gresk sammen med ulike språk som er antatt ha vært nært beslektet eller viser avarter av gresk som er særegne nok til å bli betraktet som et adskilt språk.<ref name="AncientGreek">Joseph, B. (2001): [http://www.ling.ohio-state.edu/~joseph.1/articles/gancient.htm «Ancient Greek»] {{Wayback|url=http://www.ling.ohio-state.edu/~joseph.1/articles/gancient.htm |date=20161124091932 }} i: Garry, J. et al., red.: ''Facts about the World's Major Languages: An Encyclopedia of the World's Major Languages, Past and Present''.</ref><ref>Dalby, David (1999/2000): ''The Linguasphere Register of the World's Languages and Speech Communities'', Linguasphere Press, s. 449-450.</ref>

[[Urgresk]] kom antagelig til det området som i dag er Hellas fra [[Balkan]] ved slutten av 2000-tallet f.Kr.,<ref>Bryce, Trevor (2006): ''The Trojans and their neighbours'', s 91.</ref><ref>Cadogan, Gerald; Langdon Caskey, John (1986): ''The End of the Early Bronze Age in the Aegean'', s. 125.</ref> skjønt en senere innvandring fra havet fra østlige Anatolia har også blitt foreslått.<ref>Drews, Robert (1994): ''The coming of the Greeks: Indo-European conquests in the Aegean and the Near East'', s. 181–182.</ref> [[Jamnakulturen]], som bevegde seg inn i Donaudalen mellom 3100 og 2800 f.Kr., endte opp i østlige [[Ungarn]] hvor arkeologi har avdekket tusener av graver. Den introduserte bronsealderen til hva som nå er [[Bosnia]] og [[Albania]]. Denne kulturen er forslått som avleggere av språk som uritalisk, urkeltisk og [[Illyrere|urillyriansk]]. En avlegger eller gren av den samme kulturen kan ha bevegd seg ytterligere sørover, og skilte ut språk som uralbansk og urgresk. Det er ikke opplagt fra arkeologisk materiale, men kan lingvistisk bli plassert i omtrentlig samme periode som da jamnakulturen kom opp Donaudalen.<ref name=" Manco_133">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 133</ref>

Det er generell enighet om at urgreske folkegrupper først kom inn i sørøstlige Europa og Balkan, en gang mellom 2200 og 1600 f.Kr.<ref name="AncientGreek"/> Sekvensen av innvandring til det gresk fastlandet må bli rekonstruert på grunnlegg av oldtidens gresk dialekter, som er presentert århundrer senere og derfor knyttet til usikkerhet. Det synes å ha vært minst to innvandringer, den første var [[jonere]] og [[aiolere]], som resulterte i [[mykensk kultur]] på 1400-tallet f.Kr.,<ref name="AncientGreek"/><ref>Chadwick, John (1976): [https://books.google.com/books?id=RMj7M_tGaNMC&dq ''The Mycenaean world''], Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-29037-6, s. 1–3</ref> og en andre [[Den doriske invasjon|innvandring, eller invasjon]], av [[dorere]], en gang på 1000-tallet f.Kr., og erstattet [[arkadokypriotisk gresk]], som nedstammet fra den mykenske perioden. Begge innvandringer skjedde i urolige og omveltende perioder, [[Mykene]] ved overgangen til sen bronsealder, og dorerne ved [[bronsealderens sammenbrudd]].

=== Albanere og albansk ===
Albansk er et indoeuropeisk språk som snakkes av rundt 7,4 millioner, hovedsakelig i [[Albania]], [[Kosovo]], [[republikken Makedonia]], og i Hellas, men også i andre områder på [[Balkan]] hvor det er en albansk befolkning, inkludert [[Montenegro]] og [[Serbia]]. Århundregamle samfunn som snakker albanske dialekter kan bli funnet spredt i Hellas, sørlige Italia,<ref>Matthews, Jeff (juni 2013): [http://www.naplesldm.com/albania.html «Albanians in Southern Italy»] {{Wayback|url=http://www.naplesldm.com/albania.html |date=20161220154430 }}, ''Naples: Life, Death & Miracles''</ref><ref>[http://minorityrights.org/minorities/albanians-2/ «Italy - Albanians»], ''Minorityrights''</ref> [[Sicilia]] og [[Ukraina]].<ref>Elsie, Robert: [http://www.albanianlanguage.net/ ''The Albanian Language'']</ref> Grunnet stor utvandring i slutten av [[1900-tallet]] etter [[kommunisme]]ns fall er det også albanere i mange andre europeiske nasjoner, foruten også i andre verdensdeler.

Opprinnelsen til albansk er usikker, forskningen er hemmet av det ikke finnes albansk litteratur før på slutten av [[1300-tallet]] (en kriminalrapport fra [[Dubrovnik]]), selv om språket er gammelt og av indoeuropeisk opphav. Det kommer fra samme indoeuropeiske gren som gresk, men kan også være den siste rest og sterkt endret fra illyrisk. Det inneholder ord som antyder vandring fra illyriske områder. [[Karpatene]] og [[Beskidene]], mellom dagens [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]], er navn som kan forklares fra de albanske ordene ''karpë'', «klippe», og ''bjeshkë'', «høyt fjell». Dagens albansk er sterkt preget av nabospråkene, særlig tyrkisk etter at det i 500 år var undertrykt av [[Det osmanske rike]].<ref name="stevenson_45">Stevenson. Victor (1985): ''Ordenes historie'', s. 45</ref>