Redigerer Hundreårskrigen (avsnitt)

== Betydning ==
[[Fil:Vigiles du roi Charles VII 32.jpg|thumb|Slaget ved Formigny, illustrasjon ved Martial d'Auvergne, 1400-tallet]]
Krigføringen forandret seg stort under hundreårskrigen. Alt fra våpen som ble brukt, militære taktikker, hærstrukturer til selve definisjonen på krig, ble endret. Det skjedde delvis grunnet krigens krav, delvis til teknologiutviklingen, og delvis grunnet lærdommer som krigføringen ga. Hundreårskrigen utfordret også det godt etablerte middelaldersamfunnet. Den tradisjonelle, føydale krigføringen, basert på pansrede ryttere, ble åpenbart mot slutten av krigen at det ikke lenger fungerte. Pansrete ryttere ble utjevnet av langbuer, og senere av langdistansevåpen som geværer og kanoner, og stasjonære forsvarsposisjoner bemannet med soldater, hvilket hjalp engelskmennene til seirer ved [[Slaget ved Crécy|Crécy]] og [[Slaget ved Agincourt|Agincourt]]. Ved å lære av skottene, begynte engelskmennene å benytte lett pansret kavaleri, senere kalt for [[dragon]]er — med ryttere som steg av hestene før slaget. Mot slutten av krigen var det kostbare, langvarig trente tunge kavaleriet gradvis avviklet, og til sist også [[ridder]]ne som militær styrke og adelen som politisk kraft.<ref>Preston, Richard (1991): ''Men in arms: a history of warfare and its interrelationships with Western society''. New York: Holt, Rinehart and Winston. ISBN 0-03-033428-4.</ref>

Krigen stimulerte også [[nasjonalisme|nasjonalistiske følelser]]. I det herjete Frankrike vekket krigen en nasjonalfølelse hos innbyggerne. Krigen og nasjonalismen førte i Frankrike til en raskere omforming fra et føydalt monarki til en mer sentralisert stat. Konflikten ble ikke utelukkende en kamp mellom de engelske og franske kongene, men også mellom det franske og engelske folk. Det var stadige rykter i England om at franskmennene ville invadere og ødelegge deres levevis og språk. Nasjonalfølelsene som oppsto fra slike rykter forente begge nasjonene. Hundreårskrigen kom til avslutte [[fransk]] som språk i England og som hadde tjent som hovedspråket hos de herskende klasser i England siden [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] og fram til rundt 1362.<ref>{{Kilde www |url=http://www.chass.utoronto.ca/~cpercy/courses/6361Heys.htm |tittel=French as a mother-tongue in Medieval England |besøksdato=2012-09-08 |arkiv-dato=2009-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091004154520/http://www.chass.utoronto.ca/~cpercy/courses/6361Heys.htm |url-status=yes }}</ref>