Redigerer Holocaustbenektelse (avsnitt)

=== Ernst Nolte ===
Den tyske historikeren [[Ernst Nolte]] begynte i 1980-årene med en rekke teorier som tilnærmet seg holocaustbenektelse som et seriøst historisk argument uten direkte å være det.<ref name="Evans, Richard J. page 83">Evans, Richard J. (1989): ''In Hitler's Shadow'', New York: Pantheon Books, s. 83.</ref> I et brev til den israelske historikeren [[Otto Dov Kulka]] av 8. desember 1986 kritiserte Nolte arbeidet til den franske holocaust-benekteren [[Robert Faurisson]] på det grunnlag at holocaust hadde skjedd, men fortsatte med å argumentere at Faurissons arbeid var motivert av hva Nolte hevdet var beundringsverdige motiver, sympati for palestinerne og opposisjon til [[Israel]].<ref>Maier, Charles (1988): ''The Unmasterable Past'', Cambridge: Harvard University Press, s. 190.</ref> I sin bok fra 1987, ''Der europäische Bürgerkrieg'' («Den europeiske borgerkrig»), hevdet Nolte at intensjonene til holocaust-benekterne er «ofte hederlige», og at en del av deres påstander er «ikke opplagt uten grunnlag».<ref name="Evans, Richard J. page 83"/><ref name=LipstadtDenying214>Lipstadt, Deborah (1993): ''Denying the Holocaust'', New York: Free Press, s 214</ref> Nolte selv, skjønt han har aldri direkte nektet for holocaust, har påstått at [[Wannsee-konferansen]] i 1942 har aldri skjedd, og at konferansen var en forfalskning etter krigen av «fordomsfulle» jødiske historikere med den hensikt å diskreditere Tyskland.<ref name=LipstadtDenying214 />

Den britiske historikeren [[Ian Kershaw]] har argumentert at Nolte opererte i grenselandet av holocaustbenektelse ved hans indirekte påstand om at «den negative myte» om [[Det tredje rike]] var skapt av jødiske historikere, hans falske beskyldninger om holocaust-forskningen er dominert av «fordomsfulle» jødiske historikere, og hans uttalelser om at man ikke skal fordømme holocaust-benektere, som Nolte har anstrengt seg betydelig for å understreke ikke er utelukkende tyskere eller fascister.<ref name="Kershaw, Ian page 176">Kershaw, Ian (1989): ''The Nazi Dictatorship: Problems and Perspectives of Interpretations'', London: Arnold, s. 176</ref> I Kershaws mening forsøker Nolte å implisere at holocaust-benekterne kanskje har noe å fare med.<ref name="Kershaw, Ian page 176"/> I et intervju i 1990 antydet Nolte at det var noe med den pseudovitenskapelige Leuchter-rapporten: «Om revisjonistene (= Holocaust-benektere) og Leuchter blant dem har gjort det klart for offentligheten er at selv 'Auschwitz' må bli underlagt vitenskapelig undersøkelse og kontrovers, da burde de bli gitt kreditt for dette. Selv om det til sist viser seg at en rekke av ofrene var faktisk større og prosedyrene var mer forferdelige enn hva som har blitt antatt til nå.»<ref>Brinks, Jan Hermann (2000): ''Children of a New Fatherland'', London: I.B. Tauris, s. 108.</ref>

I hans bok fra 1993, ''Streitpunkte'', har Nolte lovprist arbeidet til holocaust-benektere som overlegen det til «hovedstrømmen av historikere».<ref name="Wistrich, Robert S pages 293-301">Wistrich, Robert S. (2001): «Holocaust Denial», s. 293–301 fra ''The Holocaust Encyclopedia'', redigert av [[Walter Laqueur]], New Haven: Yale University Press, s. 299</ref> Nolte skrev at «radikale revisjonister har presentert forskning som, om man er kjent med kildematerialet og kritikken av kildene, er antagelig overlegen det til etablerte historikere i Tyskland.»<ref name="Wistrich, Robert S pages 293-301"/><ref>Lukacs, John (1997, 1998): ''The Hitler of History'' New York: Vintage Books, s. 233.</ref> I et intervju i 1994 med det tyske magasinet ''[[Der Spiegel]]'', uttalte Nolte at «Jeg kan ikke utelukke betydningen av undersøkelsen av gasskamrene hvor de så etter levninger av [kjemiske prosessen framkalt av Zyklon B]», og at «Selvfølgelig, jeg er imot revisjonister, men Fred Leuchters 'undersøkelse' av nasjonalsosialistenes gasskamre må bli gitt oppmerksomhet fordi man må være åpen for 'andre' ideer.»<ref>Charny, Israel (17. juli 2001): [http://www.ideajournal.com/articles.php?id=27 «The Psychological Satisfaction of Denials of the Holocaust or Other Genocides by Non-Extremists or Bigots, and Even by Known Scholars»]. ''Idea Journal''.</ref>

Den britiske historikeren Richard J. Evans i hans bok fra 1989, ''In Hitler's Shadow'', uttrykte det syn at Noltes omdømme som en forsker lå i ruiner som et resultat av disse og andre kontroversielle utsagn for hans del.<ref>Evans, Richard (1989): ''In Hitler's Shadow'', New York, NY: Pantheon, s. 123</ref> Den amerikanske historikeren [[Deborah Lipstadt]] i et intervju fra 2003 uttalte:

:«Historikere som tyske Ernst Nolte er, på en del måter, faktisk mer farlig enn benekterne. Nolte er en antisemititt av første orden som forsøker å rehabilitere Hitler ved å hevde at han var ikke noe verre enn Stalin; men han er forsiktig med å ikke benekte Holocaust. Holocaust-benekterne gjør Noltes liv mer behagelig. De har, med deres radikale argumentasjon, trekker sentrum litt mer på deres side. Følgelig, en mindre radikal ekstremist, slik som Nolte, befinner seg nærmere en mellomgrunn, noe som gjør ham mer farlig.»<ref>Gerstenfeld, Manfred (1. august 2003): [http://www.jcpa.org/phas/phas-11.htm «Denial of the Holocaust and Immoral Equivalence An Interview with Deborah Lipstadt»]. ''Jerusalem Centre for Public Affairs''.</ref>