Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

===Tysk okkupasjon===
Ungarn forble et fristed for de jødiske ungarerne, de følte at de var relativt trygge under Horthys regime.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Erez" /> Regjeringen nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder og det førte til et stadig mer anstrengt forhold mellom Hitlers og Horthys regimer.<ref name="Cole1995" /> Mot slutten av 1943 regnet jødene i Ungarn med å komme seg gjennom krigen med store økonomiske tap, men fysisk relativt uskadd.{{sfn|Braham|2002}}

Den ungarske ledelsen innså etter det tyske nederlaget ved [[slaget om Stalingrad]] at Tyskland trolig ville tape krigen. Med Mussolinis fall i juni 1943 mistet Ungarn en støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Horthy informerte 12. februar 1944 Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Med Horthys stilltiende godkjenning begynte statsminister Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte, noe tysk etterretning raskt fikk kjennskap til. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland Ungarn 19. mars 1944 i «Operasjon Margrethe». Okkupasjonen var i hovedsak militærstrategisk motivert, blant annet for å sikre tilgang til oljefeltene i Romania og fordi regimet ble ansett som upålitelig. Det tyske regimet hadde forberedt en slik aksjon fra høsten 1943. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, økonom og diplomat, hadde advart mot full invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering.<ref name="Bartrop"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=398-399}}{{sfn|Braham|2002|p=36}}

Okkupasjonen ble gjennomført etter et møte mellom Horthy og Hitler i [[Schloss Klessheim|Klessheim]] ved [[Salzburg]] 18. mars 1944. Horthys tog tilbake til Budapest ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne gjennomføres tidlig 19. mars uten større motstand. Veesenmayer og RSHA-sjef [[Ernst Kaltenbrunner]] var med på toget. Kállay ble erstattet av [[Döme Sztójay]] som statsminister.{{sfn|Bloch|1992|p=398-399}}<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.23</ref> Veesenmayer ble innsatt som «riksfullmektig» (øverste tyske representant i landet) og i praksis landets øverste leder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sulyok, Vince | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ungarns historie og kultur | isbn = 8256009101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon: Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011 | side = }}</ref>

SS-offiseren [[Adolf Eichmann]] og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] før avreise til Ungarn. Den 21. mars 1944 ankom Eichmann med en stab på 100-200 mann, ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]'', til Budapest og opprettet hovedkvarter i Hotel Majestic i bydelen Svábhegy.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Erez" /><ref name="Cesarani 2005 197">{{Harvnb|Cesarani|2005|p=197}}</ref>{{sfn|Braham|2004|p=177}} Eichmanns kommando besto av opp mot 200 mann medregnet blant annet sjåfører og sekretærer, mens kjerne besto av 20 offiserer.<ref name="Horvath" />

Ved rettsoppgjøret etter krigen hevdet Veesenmeyer at da han ankom Budapest var Eichmann og hans assistenter allerede i gang med å gjennomføre folkemordet på jødene og at han ikke kunne gjøre noe for å stanse dem. Det var Veesenmeyer som gjennom det føyelige Sztójay-regimet sikret samarbeidet med de sivile myndigheter, noe som var avgjørende for å gjennomføre deportasjonene til Auschwitz. Veesenmeyer var nøye med å informere Ribbentrop og få hans godkjenning for alle tiltak.{{sfn|Bloch|1992|p=400}} Veesenmeyer ble forbløffet over hvor raskt den ungarske regjeringen innførte antijødiske tiltak etter okkupasjonen.<ref name="Horvath" />

Eichmanns spesialkommando var formelt underlagt [[Otto Winkelmann]], [[Höherer SS- und Polizeiführer]] (HSSPF) for Ungarn.<ref>Goldsworthy, Terry (2007). ''Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941-1945''. Dog Ear Publishing, Indianapolis.</ref> I jødesaker fikk Eichmann ikke instrukser fra Veesenmayer eller Winkelmann, men direkte fra Himmler og Kaltenbrunner eller fra [[Heinrich Müller]] i Gestapo. Eichmann orienterte ikke Veesenmayer eller Winkelmann om ordrene han fikk.{{Sfn|Fleming|1984}} Det foregikk tautrekking mellom de tyske representantene i Ungarn og Hitler hadde kort tid etter okkupasjonen holdt et langt møte med Himmler, Ribbentrop og Veesenmayer for å avklare ansvarsforholdene i Ungarn. Veesenmayer var lojal mot den overordnede tyske jødepolitikken, men tok ikke instrukser fra Himmler. Ribbentrop advarte Veesenmayer om at Himmlers [[Sicherheitsdienst]] (SD) ville blande seg inn i Veesenmayers ansvarsområde. I stridsspørsmål støttet Veesenmayer seg til instrukser fra utenriksdepartementet og ikke fra [[Schutzstaffel]] (SS).{{Sfn|Breitman|1992|p=183}}