Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

=== Drapet på Halden-toget ===
[[Fil:Beisetzung des ermordeten Grenzpolizisten Arne Hvamb. (8638955367).jpg|mini|22. oktober 1942 ble [[Arne Hvam]], politimann og NS-medlem, drept av [[grenselos]]en [[Karsten Løvestad]] på vei mot Sverige med ni jødiske [[Flyktninger fra Norge|flyktninger]]. Foto fra Hvams begravelse 29. oktober der bl.a. [[Vidkun Quisling|Qusling]] og [[Josef Terboven|Terboven]] deltok. Karsten Løvestads bror var også grenselos og han [[Feldmann-saken|drepte to flyktende jøder 27. oktober 1942]].{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Politimannen [[Arne Hvam]] ble 22. oktober 1942 skutt og drept av grenselosen [[Karsten Løvestad]] på toget til Halden. Løvestad var på vei mot Sverige med ni jødiske flyktninger. Sammen med tre av flyktningene hoppet Løvestad av toget under fart etter Skjeberg, og en stor klappjakt ble satt i gang i Østfold. Ifølge [[Marte Michelet]] utløste dette en hevnlyst i det norske okkupasjonsregimet, noe som ledet til arrestasjonene 26. oktober.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/kultur/bok/norske-joder-angitt-av-vanlige-folk-1.11996332|tittel=Norske jøder angitt av vanlige folk|besøksdato=2015-10-30|forfattere=|dato=21.10.2014|verk=NRK|forlag=|sitat=}}</ref> [[Bjarte Bruland]] mener at drapet på Arne Hvam ble brukt som påskudd for internering og deportering av jødene i Norge.<ref name="Bruland 2012"/> 24. november 1942 noterte den norske delegasjonen i Stockholm: «Jødeforfølgelsene i Norge ville utvilsomt ha kommet selv om ikke drapet på Arne Hvam hadde funnet sted, blir det opplyst fra vel informert norsk hold. Drapet har imidlertid fremskyndet forfølgelsene og har vært et kjærkomment påskudd til å gi dem en slags bakgrunn.»<ref>[[#refHarper2015|Harper (2015)]] s. 119.</ref> NS-regimet fremstilte drapet på Hvam som et jødisk angrep på staten, og på «nyordningen» i Norge.<ref name="ReferenceF">[[#refHetland|Hetland (2012)]] s. 29.</ref> [[Gunnar Jahn]] noterte i sin dagbok 27. oktober at drapet førte til skjerpet jødeforfølgelse.<ref name="Søbye 1998 s.9"/>

NS-avisa ''[[Fritt Folk]]'' forsvarte 27. oktober lov om inndragning av jøders formuer på bakgrunn av drapet på Halden-toget: «Den ytre foranledning til at dette skjer akkurat no, er det mord på en norsk politimann som med jødisk medvirkning nylig er øvet. Men foranstaltningene er på ingen måte å betrakte som noen slags hevnakt for det begåtte mord.»<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 98.</ref> Ifølge [[Ragnar Ulstein]] var det to flyktninger, Willy Schermann og Herman Feldmann, som hoppet av toget sammen med Løvestad. En del av de andre flyktningene om bord på toget gikk av på neste stasjon. Feldmann og Schermann ble anholdt dagen etter. Hermann Feldmanns foreldre ble et par dager senere [[Feldmann-saken|drept av grenseloser]], hvorav den ene var Karsten Løvestads bror. Karsten Løvestad ble fanget 27. oktober og henrettet på Trandum 3. september 1943. Schermann og Herman Feldmann ble deportert til Auschwitz med [[MS «Gotenland»|«Gotenland»]] og henrettet ved skyting der 20. august 1943.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 105.</ref><ref>[[#refBruland2012|Bruland (2012) s. 130]]</ref>