Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

====Gargždai====
Den første ''Judenaktion'' skjedde i [[Gargždai]] (litt øst for [[Klaipėda]]) da tyske styrker og politi henrettet 201 mennesker to dager etter invasjonen.<ref name="Kwiet" /> Tysk infanteriregiment 176 inntok i Gargždai (tysk: Garsden) tidlig på dagen 22. juni 1941 etter 15 timers blodig kamp. Da regiment 176 rykket videre østover overlot de vaktholdet i byen til grensepolitiet fra byen [[Klaipėda]] (tysk: Memel), [[Memelland]] hadde blitt annektert av Tyskland to år tidligere. Grensepolitiet forsterket med lokale litauere skilte ut 600–700 jøder fra sivilbefolkningen. Grensepolitiet var usikre på hva de skulle gjøre videre og telegraferte til ''Staatspolizeistelle'' i Tilsit og [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA) i Berlin. Mens hovedkvarteret i Berlin var usikre på neste skritt, ga standartenführer Hans-Joachim Böhme ved ''Staatspolizeistelle'' i Tilsit ordre om å velge ut 200 menn blant jødene.<ref name="Matthaus" />{{rp|side=253-254}} De 200 ble (sammen med en kvinne som nektet å forlate mannen sin) ført til fots til en åker der de ble bevoktet av mannskap fra tolletaten. Statspolitiet i Tilsit hadde ikke nok mannskap til å gjennomføre henrettelsene og politisjefen i Memel, [[Bernhard Fischer-Schweder]], sendte etter forespørsel en tropp på 25 mann. Troppen øvde på henrettelse i Memel-politiets leir 23. juni og kjørte neste dag til Gargždai.<ref name="Matthaus" />{{rp|side=253-254}} 

Først på vei fra Memel til Gargždai fikk mannskapet overraskende vite at oppdraget var å henrette jøder, og enkelte reagerte med sjokk. Politimennene deltok i avrettingen vel vitende at de drepte uskyldige sivile.<ref name="Kwiet" /> I mellomtiden hadde jødene gravd sin egen grav ved å utvide en eksisterende «[[pansergrav]]». Ettermiddagen 24. juni ble jødene henrettet etter at det ble lest opp en «dom» som omfattet «forbrytelser mot [[Wehrmacht]]». Mange av jødene i Gargždai hadde flyktet fra Memel etter den tyske annektering og var i flere tilfeller gamle bekjente av politimennene som utførte henrettelsene.<ref name="Matthaus" />{{rp|side=253-254}} Gjerningsmennene hevdet etter krigen at ordren om å drepe hadde kommet fra Hitler selv (''Führerbefehl'') eller fra [[brigadeführer]] [[Walter Stahlecker]] (kommandant for Einsatzgruppe A<ref>[[#Asschenfeldt|Piekalkiewicz (1988)]] s. 59</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = }}</ref>), men ordren hadde kommet fra Böhme.<ref name="Kwiet" />