Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Mulighet for flukt===
{{se også|Éviankonferansen}}
USA begynte omkring 1900 å innføre lover som skulle begrense innvandringen til landet. Loven av 1924 satte kvoter for opphavsland og reglene ble i 1930 strammet inn under [[Herbert Hoover]]. Konsulatene kunne nekte visum til personer som kunne bli en økonomiske byrde for det offentlige. Disse amerikanske reglene begrenset sterkt muligheten for å unnslippe forfølgelse i Europa. Før 1938 var mange land motvillige til å bli involvert i det som ble ansett som intern sak for Tyskland. I tillegg til jødene i Tyskland ble situasjonen for jøder i Polen og Romania stadig vanskeligere før krigen.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76</ref> 
[[Fil:Children of the Kindertransport (15535288254).jpg|miniatyr|Minnesmerke over ''[[Kindertransport]]'', [[Liverpool street station]], London. [[Karel Reisz]], [[Gustav Metzger]] og [[Walter Kohn]] var blant de som ble reddet.]]

Holdningen i andre land endret seg i løpet av 1938 først med [[Anschluss]] så med [[Krystallnatten]]. President Roosevelt inviterte i juli 1938 til [[Éviankonferansen]] for å diskutere utfordringen med flyktninger fra Tyskland og Østerrike, der 32 land og 24 frivillige organisasjoner møttes. Konferansen ga få resultater. Storbritannia motsatte seg mer innvandring til [[Palestinamandatet]] der innvandringen allerede var stramt svært til etter det arabiske opprøret i 1936. Europeiske land som allerede hadde tatt i mot flyktninger ville ikke ta i mot flere. USA ville ta i mot en kvote på {{formatnum:27230}}, mens Den dominikanske republikk tilbød seg å ta i mot {{formatnum:100000}} - det urealistiske tilbudet var trolig et PR-fremstøt. Australias representant uttalte: «As we have no racial problem, we are not desirous of importing one.» (Vi har ikke et raseproblem og er derfor ikke interessert i å importere et.)<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76-77</ref>

Krystallnatten 9-10. november 1938 utløste bred fordømmelse fra omverdenen. USA tilbakekalte sin ambassadør til Tyskland 15. november. Roosevelt lot {{formatnum:15000}} jødiske tyskere med turistvisum bli på ubestemt tid. Storbritannia slapp inn {{formatnum:50000}} flyktninger før krigsutbruddet i september 1939, inkludert 9000 enslige barn i den såkalte ''[[kindertransport]]''. Samtidig stengt Storbritannia for ytterligere innvandring til Palestina særlig motivert av å opprettholde et godt forhold til de arabiske nabolandene.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 77</ref>

I mai 1939 seilte skipet MS St. Louis fra Hamburg til [[Cuba]] med over 900 jødiske flyktninger. I Havanna nektet myndighetene å ta mot dem, skipet forlot Cuba og seilte langs USAs østkyst der myndighetene nektet å ta mot dem. På vei tilbake til Europa ble det samlet sammen penger og forhandlet slik at flyktningene slapp inn i Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Av flyktningene ble 250 drept under holocaust.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/voyage-of-the-st-louis|tittel=Voyage of the St. Louis|besøksdato=2024-01-22|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

International Committee on Refugees (ICR) ble etablert etter Evian. ICR fikk i oppgave å finne mottakerland for flyktningene og forhandle med tyske myndigheter om at jødene kunne forlate landet uten å gi fra seg alle sine verdier. ICR fikk i stand en ordning med [[Hjalmar Schacht]] i januar 1939 og ICR fullførte forhandlingene med [[Helmuth Wohlthat]] juni. Jøder utenfor Tyskland var opprørt over avtalen som de mente innebar betaling av løsepenger og aksept for at den tyske staten kunne stjele jødenes eiendeler. Krigen brøt ut før særlig var gjort.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 77</ref>