Redigerer Ho Chi Minh-byen (avsnitt)

==== Saigons fall 1975 ====
[[Fil:CH-53 landing at Defense Attaché Office compound, Operation Frequent Wind.jpg|thumb|Helikopter lander i Saigon under ''[[Operasjon Frequent Wind]]'']]
[[Fil:Vietnamese refugees on US carrier, Operation Frequent Wind.jpg|thumb|Vietnamesiske flyktninger på et amerikansk hangarskip under ''[[Operasjon Frequent Wind]]'']]
:''Utfyllende artikkel: [[Saigons fall]]''
Mot slutten av krigen var Saigon et hovedmål for [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL]] og [[Vietnams folkehær|Den nordvietnamesiske hær]]. [[30. april]] [[1975]] falt Saigon; hendelsen kalles i ettertid i Vietnam offisielt for ''Giải phóng miền Nam'' («Frigjøring av sør»), mens de vietnamesiske flyktningmiljøene i utlandet kaller dagen ''Ngày mất nước'' («Dagen for tap av landet»).

I april hadde den sørvietnamesiske hær brutt sammen på alle frontavsnitt. Den robuste nordvietnamesiske offensiven tvang sørvietnamesiske tropper til en blodig retrett som endre med en håpløs beleiring ved Xuan Loc, en by 60&nbsp;km øst for Saigon. Den [[21. april]] brøt forsvarslinjene sammen og nordvietnamesiske [[stridsvogn]]er og [[infanteri]] rykket raskt frem mot den sørvietnamesiske hovedstaden. Den [[27. april]] hadde 100&nbsp;000 nordvietnamesere omringet Saigon, der 30&nbsp;000 sørvietnamesere skulle holde stand.

Den [[29. april]] satte amerikanerne i gang med ''Option IV'' (også kalt ''[[Operasjon Frequent Wind]]''), historiens største helikopterbårne evakuering. Kaos, uroligheter og panikk oppstod da hektiske vietnamesere forsøkte å komme seg vekk fra Saigon før det var for sent. Helikoptrene begynte å evakuere fra den amerikanske ambassaden og fra flyplassen.

Evakueringene kom ikke i gang tidligere fordi den amerikanske ambassadør [[Graham Martin]] lenge trodde at Saigon kunne forsvares og holdes. Operasjonen begynte i en atmosfære preget av desperasjon ettersom store mengder av sørvietnamesere styrtet av sted til landingssonene for å komme seg med. Bare utenfor den amerikanske ambassade vokste mengden til omkring 5&nbsp;000.

Imidlertid hadde en annen større evakuering startet en del dager tidligere, ''Operation Babylift'' som skulle bringe ca. 2&nbsp;000 foreldreløse barn ut av landet på amerikanske transportfly. De fleste ble bragt til USA, andre til blant annet [[Australia]].

Martin hadde lenge forsøkt å få den amerikanske regjering til å sende 700 millioner dollar for i siste liten å styrke Saigon-regjeringens evne til å kjempe og mobilisere nye styrker. Men hans bønn ble avslått, og mange amerikanere var sikre på at Saigon-regimet stod foran sin uavvendelige undergang. Den [[23. april]] hadde president [[Gerald Ford]] holdt en tale der han erklærte at Vietnamkrigen var over og at all amerikansk hjelp til Saigon opphørte.

Helikopterevakueringen fortsatte hele dagen og natten mens de nordvietnamesiske stridsvognene rullet inn i utkanten av Saigon. Tidlig på morgenen den [[30. april]] forlot de siste ambassadevaktene fra ''[[United States Marine Corps|US Marines]]'' ambassaden mens hektiske vietnamesere stormet sperringene rundt ambassadeområdet. De nordvietnamesiske [[T-55|T-54]]-stridsvognene rullet nå inn i Saigon. Den sørvietnamesiske motstanden var svak. Det kom til noen trefninger mellom sørvietnamesernes [[M41 Walker Bulldog|M41]]-stridsvogner og nordvietnamesernes sovjetiske stridsvogner. Nordvietnameserne rykket raskt frem for å innta ambassaden, den viktigste garnisonen for den sørvietnamesiske hær, politihovedkvarteret, radiostasjonen, presidentpalasset og andre nøkkelmål.

Her og der støtte de på sterkere motstand enn de hadde regnet med. På dette tidspunkt hadde helikopterevakueringen bragt ut 7&nbsp;000 amerikanere og sørvietnamesere, men den kom nå raskt til sin avslutning. Presidentpalasset ble erobret, og FNLs flagg ble heist kl. 12.30. Den sørvietnamesiske øverstkommanderende og fungerende president, general [[Dương Văn Minh]] overgav seg selv og erklærte Sør-Vietnam for oppløst samme ettermiddag.

Etter at kapitulasjonen var kringkastet, kom de gjenværende sørvietnamesiske styrker frem fra sine forsvarsposisjoner og la ned våpnene. De fleste av dem havnet etterpå i «[[Vietnamesiske omskoleringsleirer|omskoleringsleirer]]» som ofte også fungerte som [[konsentrasjonsleir|dødsleirer]] ettersom det anslås at omkring én million vietnamesere omkom i fangenskap der.