Redigerer Historia regum Britanniae (avsnitt)

== Innflytelse ==
I en utveksling av manuskriptmateriale for deres egne historier, ga [[Robert av Torigni]] en kopi av ''Historia regum Britanniae'' til [[Henry av Huntingdon]], som både Robert og Henry benyttet ukritisk som et autentisk historieverk i sine egne tekster,<ref>Hollister, C. Warren (2001): ''Henry I'', Yale English Monarchs, s. 11, note 44.</ref> hvilket innebar at en del av Geoffreys litterære fiksjoner ble en del av historieskrivningen. Fortellingene til Geoffrey danner grunnlaget for mye av britisk [[folkeminne]], muntlig overlevering og skriftlig litteratur, foruten også å være en rik kilde for materiale for [[Wales|walisiske]] [[bard]]er (sangere). Verket ble meget populært i løpet av [[høymiddelalderen]], revolusjonerte synet på britisk historie for før og i angelsaksisk tid til tross for kritikk og skepsis fra forfattere som [[William av Newburgh]] og [[Gerald av Wales]]. Profetiene til Merlin ble i særdeleshet ofte benyttet og henvist til i senere perioder, eksempelvis av begge sider i stridsspørsmålet om engelsk innflytelse over [[Skottland]] under [[Edvard I av England]] og hans etterfølgere.

''Historia regum Britanniae'' ble raskt oversatt til [[normannisk]] fortellende poesi av poeten [[Wace]] i [[1155]] i form av ''[[Roman de Brut]]''. Waces versjon ble deretter oversatt til poesi på [[mellomengelsk]] tidlig på 1200-tallet av [[Layamon]], [[Layamons Brut|''Brut'']]. I den andre kvarten av 1200-tallet ble en poesiversjon på latin skrevet [[William av Rennes]], ''Gesta Regum Britanniae''. Materiale fra Geoffrey ble benyttet i et mangfold av anglo-normanniske og mellomengelske prosasamlinger av historisk material fra 1200-tallet og framover.

Geoffreys verk ble oversatt til ulike [[walisisk]]e prosaversjoner ved slutten av 1200-tallet,<ref>Jarman, A. O. H. (1965): Geoffrey of Monmouth, University of Wales Press, s. 17.</ref> kollektivt kjent som ''[[Brut y Brenhinedd]]''. En av variant av dette, den såkalte ''Brut Tysilio'', ble i [[1917]] foreslått av arkeologen [[William Flinders Petrie]] å være den «gamle boken» som Geoffrey hevdet at han hadde oversatt fra,<ref>Petrie, William Flinders (1917): [https://en.wikisource.org/wiki/Neglected_British_History ''Neglected British History'']</ref> skjønt denne teksten selv hevder å være oversatt fra latin av Walter av Oxford, basert på hans egen tidligere oversettelse fra walisisk til latin.<ref>Cooper, William R. (2002): [http://www.annomundi.com/history/chronicle_of_the_early_britons.pdf Chronicle of the Early Britons] (PDF), s. 68</ref> Geoffreys verk er av stor betydning ettersom den brakte walisisk kultur inn i det britiske samfunnet og gjorde den akseptabel. Den er også den første nedtegnelsen av den store figuren kong [[Leir]], og begynnelsen på mytene om figuren [[kong Arthur]].

I mange århundrer ble ''Historia regum Britanniae'' akseptert som et autentisk historieverk, og mye av dens materiale ble tatt med i [[Raphael Holinshed]]s ''Krøniker'' på [[1500-tallet]], og som ble en av de fremste kildene til [[William Shakespeare]] for en rekke av hans historiske dramaer. Et vitnemål på verkets popularitet er antallet manuskripter som har overlevd, bortimot 200, hvorav 48 fra 1100-tallet. Moderne historikere betrakter det som et fiktivt verk med en del faktisk informasjon innimellom, og det har blitt diskutert om det faktisk var ment som en [[parodi]].<ref>Flint, Valerie I. J. (Juli 1979): [http://www.jstor.org/stable/2855771?seq=1#page_scan_tab_contents «The Historia Regum Britanniae of Geoffrey of Monmouth: Parody and Its Purpose. A Suggestion»] i: ''Speculum'' '''54''' (3), University of Chicago Press, DOI: 10.2307/2855771, s. 447-468</ref><ref>Brooke, Christopher (1979): «Geoffrey of Monmouth as a Historian» i: Brooke, C.N.L. et al, red.: ''Church and Government in the Middel Ages'', Cambridge, s. 77-91</ref><ref>Davis, Rees (1996): ''The Matter of Britain and the Matter of England'', Inaugural Lecture, University of Oxford, s. 2-77</ref>