Redigerer
Historia regum Britanniae
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innflytelse == I en utveksling av manuskriptmateriale for deres egne historier, ga [[Robert av Torigni]] en kopi av ''Historia regum Britanniae'' til [[Henry av Huntingdon]], som både Robert og Henry benyttet ukritisk som et autentisk historieverk i sine egne tekster,<ref>Hollister, C. Warren (2001): ''Henry I'', Yale English Monarchs, s. 11, note 44.</ref> hvilket innebar at en del av Geoffreys litterære fiksjoner ble en del av historieskrivningen. Fortellingene til Geoffrey danner grunnlaget for mye av britisk [[folkeminne]], muntlig overlevering og skriftlig litteratur, foruten også å være en rik kilde for materiale for [[Wales|walisiske]] [[bard]]er (sangere). Verket ble meget populært i løpet av [[høymiddelalderen]], revolusjonerte synet på britisk historie for før og i angelsaksisk tid til tross for kritikk og skepsis fra forfattere som [[William av Newburgh]] og [[Gerald av Wales]]. Profetiene til Merlin ble i særdeleshet ofte benyttet og henvist til i senere perioder, eksempelvis av begge sider i stridsspørsmålet om engelsk innflytelse over [[Skottland]] under [[Edvard I av England]] og hans etterfølgere. ''Historia regum Britanniae'' ble raskt oversatt til [[normannisk]] fortellende poesi av poeten [[Wace]] i [[1155]] i form av ''[[Roman de Brut]]''. Waces versjon ble deretter oversatt til poesi på [[mellomengelsk]] tidlig på 1200-tallet av [[Layamon]], [[Layamons Brut|''Brut'']]. I den andre kvarten av 1200-tallet ble en poesiversjon på latin skrevet [[William av Rennes]], ''Gesta Regum Britanniae''. Materiale fra Geoffrey ble benyttet i et mangfold av anglo-normanniske og mellomengelske prosasamlinger av historisk material fra 1200-tallet og framover. Geoffreys verk ble oversatt til ulike [[walisisk]]e prosaversjoner ved slutten av 1200-tallet,<ref>Jarman, A. O. H. (1965): Geoffrey of Monmouth, University of Wales Press, s. 17.</ref> kollektivt kjent som ''[[Brut y Brenhinedd]]''. En av variant av dette, den såkalte ''Brut Tysilio'', ble i [[1917]] foreslått av arkeologen [[William Flinders Petrie]] å være den «gamle boken» som Geoffrey hevdet at han hadde oversatt fra,<ref>Petrie, William Flinders (1917): [https://en.wikisource.org/wiki/Neglected_British_History ''Neglected British History'']</ref> skjønt denne teksten selv hevder å være oversatt fra latin av Walter av Oxford, basert på hans egen tidligere oversettelse fra walisisk til latin.<ref>Cooper, William R. (2002): [http://www.annomundi.com/history/chronicle_of_the_early_britons.pdf Chronicle of the Early Britons] (PDF), s. 68</ref> Geoffreys verk er av stor betydning ettersom den brakte walisisk kultur inn i det britiske samfunnet og gjorde den akseptabel. Den er også den første nedtegnelsen av den store figuren kong [[Leir]], og begynnelsen på mytene om figuren [[kong Arthur]]. I mange århundrer ble ''Historia regum Britanniae'' akseptert som et autentisk historieverk, og mye av dens materiale ble tatt med i [[Raphael Holinshed]]s ''Krøniker'' på [[1500-tallet]], og som ble en av de fremste kildene til [[William Shakespeare]] for en rekke av hans historiske dramaer. Et vitnemål på verkets popularitet er antallet manuskripter som har overlevd, bortimot 200, hvorav 48 fra 1100-tallet. Moderne historikere betrakter det som et fiktivt verk med en del faktisk informasjon innimellom, og det har blitt diskutert om det faktisk var ment som en [[parodi]].<ref>Flint, Valerie I. J. (Juli 1979): [http://www.jstor.org/stable/2855771?seq=1#page_scan_tab_contents «The Historia Regum Britanniae of Geoffrey of Monmouth: Parody and Its Purpose. A Suggestion»] i: ''Speculum'' '''54''' (3), University of Chicago Press, DOI: 10.2307/2855771, s. 447-468</ref><ref>Brooke, Christopher (1979): «Geoffrey of Monmouth as a Historian» i: Brooke, C.N.L. et al, red.: ''Church and Government in the Middel Ages'', Cambridge, s. 77-91</ref><ref>Davis, Rees (1996): ''The Matter of Britain and the Matter of England'', Inaugural Lecture, University of Oxford, s. 2-77</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon