Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Wergeland mot Welhaven ===

{{Utdypende artikkel|Konflikten mellom Wergeland og Welhaven}}

Wergelands ungdomsdiktning provoserte en jevnaldrende teologistudent, senere også kjent som lyriker og professor i [[filosofi]], [[Johan Sebastian Welhaven|Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven]], som reagerte på fraværet av det han forsto ved klarhet og form. Welhaven angrep Wergeland i dikt og på prosa, og hans [[pamflett]] ''Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Akstykker oplyste'' (1832) er siden trykt opp flere ganger. Nicolai Wergelands tilsvar, ''Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer'' (1833) ble gjenutgitt i 1995, 150 år etter dikterens død.<ref group="Note">«Retferdig Bedømmelse» ble gjenutgitt av Det norske språk- og litteraturselskap, med innledning og merknader ved [[Dagne Groven Myhren]]</ref>

Det var flere konfrontasjoner mellom Welhaven og far og sønn Wergeland på 1830-tallet, utløst av [[Stumpefeiden]] og [[Dæmringsfeiden]]. Stumpefeiden hadde sitt utspring i Det Norske Studentersamfund. Det som utviklet seg til den bitre Stumpefeiden, hadde begynt ved at Wergeland i et brev foreslo at studentene skulle more seg med å skrive satiriske vers eller stumper som også kunne synges, og sendte inn noen prøver, som han kalte «sifuliner». Det er tvilsomt om noen av disse var rettet mot Welhaven.{{Tr}} Etter hvert utviklet det seg til en versstrid mellom Welhaven og Wergeland og deres respektive støttespillere i forlengelse av det dikterisk formulerte angrepet Welhaven rettet mot Wergelands verdensdikt da det kom ut sommeren 1830 (jf. «Til Henrik Wergeland», trykt i ''[[Morgenbladet]]'' 15. august 1830). Ved et uhell ble en del av «stumpene» publisert i ''[[Adresseavisen]]''. Uenigheten utviklet seg til en offentlig debatt i ''Statsborgeren'' og ''Folkebladet'', og varte hele vinteren 1832–33. Innleggene kunne bl.a. berøre Wergelands målstrev og kampen for et norskere skriftspråk, eller kampen for en selvstendig [[norsk litteratur]]. Proporsjonene vokste langt utover de opprinnelige «stumpene». Konfliktene dreide seg både om synet på litteratur og (kultur)politikk.

Våren 1832 brøt Welhaven og hans krets ut av Studentersamfundet, stiftet [[Studenterforbundet]] og dannet sitt eget tidsskrift: ''Vidar''. Kretsen omkring Welhaven fikk tilnavnet Troppen eller [[Intelligenspartiet]]. Wergelandkretsen kaltes [[Patriotene]]. Patriotene kalte gjerne motparten for «danomaner».

[[Fil:Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple.jpg|thumb|I kjølvannet av [[Julimonarkiet|julirevolusjonen]] i Frankrike i 1830 malte [[Eugène Delacroix]]' ''[[La Liberté guidant le peuple|Friheten leder folket]]'' (1830), mens Wergelands skrev ''[[Det befriede Europa 1831|Det befriede Europa]]'' (1831)]]

[[Fil:Krohg-17.mai.1893.jpg|thumb|Wergeland oppfattet det norske flagget som et revolusjonsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg – bl.a. [[Trikoloren]], Frankrikes revolusjonsflagg. Maleriet ''17. mai 1893'' er signert Christan Krohgs sønnesønn og navnebror, maler og forfatter [[Christian Krohg]].]]