Redigerer Henrik VIII av England (avsnitt)

==Henrettelsen av Anne Boleyn==

Egentlig var det ikke lenger behov for religiøse endringer. Katarina av Aragón døde [[7. januar]] [[1536]], og Henrik var dermed ikke lenger bundet til henne i Den katolske kirkes øyne. Han kledde seg i gult for å feire hennes død. Den [[27. januar]] 1536, den dagen Katarina ble gravlagt, hadde Anne en spontanabort. Hun forklarte dette med sjokket over å høre at Henrik hadde blitt slått av hesten under en turnering og hadde ligget bevisstløs i over to timer. Fallet hadde vært stygt, og noen historikere har hevdet at han fikk en hjerneskade. For Henriks del var det ingen unnskyldning. En spontanabort kunne være et tegn på at flere ville følge, slik han hadde opplevd med Katarina.

[[Fil:Tower ScaffoldSite01.jpg|thumb|Retterstedet på [[Tower of London|Tower Green]]; her endte Anne Boleyn sitt liv.]]
Forholdet mellom Henrik og Anne begynte etterhvert å surne. Henriks gamle frustrasjoner fra ekteskapet med Katarina ble vekket til live igjen. Han var svært opptatt av å få en mannlig arving, og begynte å tenke på å kvitte seg med henne. Thomas Cromwell fikk ordre om å undersøke om det var mulig å få en ny annullasjon. Han hentet inn biskop [[John Stokesley]] av London, som hadde vært med under den første prosessen. Men ingen av dem kunne finne noen feil som kunne føre til annullasjon, selv med en vennlig innstilt erkebiskop som Cranmer. Det eneste måtte være at den første prosessen ikke ble sluttført før han giftet seg med henne, men Cranmer hadde etter å ha annullert det første godkjent det andre ekteskapet. Selv med Henriks fleksible innstilling til regler og moral var det for mye å forsøke å bruke den utveien. 

En mer dramatisk løsning måtte til. Henrik begynte å lete etter feil ved Anne. Våren 1536 ledet Cromwell og Norfolk en hemmelig kommisjon, som fant anklagepunkter. Kongen fikk Anne arrestert under anklager om at hun hadde brukt [[heks]]ekunster for å få ham til å gifte seg med henne, utenomekteskapelige forhold med fem menn inkludert et incestuøst forhold med broren [[George Boleyn, vicomte Rochford]], og å skade kongen og konspirere for å drepe ham. Hun ble også anklaget for å ha forsøkt å forgifte Henriks uektefødte sønn [[Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset]]. Hvert enkelt av anklagepunktene, som alle ser ut til å ha vært fabrikkert, kunne ført til dødsstraff. 

Domstolen hun ble stilt for ble presidert over av hennes onkel, [[Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk]]. I mai [[1536]] ble hun og broren George dømt til døden, enten ved [[brenning på bål]] eller [[halshogging]]; kongen kunne velge mellom de to metodene. De andre fire mennene ble dømt til [[hengning, trekking og kvartering]], men dette ble omgjort til halshogging. Under den siste [[gudstjeneste|messen]] hun var med i sverget Anne på sin uskyld i en prests og flere vitners nærvær. Hun ble henrettet på [[Tower of London|Tower Green]] den [[19. mai]] 1536. Bøddelen var en ekspert fra [[St Omer]], som utførte jobben med sverd i stedet for øks.

Kongens reaksjon da han fikk høre at hun var død var ikke som ved Katarinas død å kle seg i festfargen gult, men han var såpass uberørt at ham prompte satte seg i en båt som førte ham til Jane Seymour.