Redigerer Helotene (avsnitt)

==Helotopprør==
Til tross for brutaliteten i sin verden gjorde helotene sjelden opprør. De få sitatene som har blitt assosiert med helotopprør er diskutert nedenfor.
===Pausanias' komplott===
Det første helotopprøret som er rapportert er det som ble fremprovosert av general [[Pausanias (general)|Pausanias]] i det [[6. århundre f.Kr.]] Thukydid (I, 132, 4) rapporterer:
:«Dessuten, de ble informert om at han til og med la intriger med helotene, og dette var virkelig fakta, for han lovet dem frihet og borgerskap dersom de ville slutte seg til ham i et opprør og ville hjelpe ham med å utføre hans plan.»

Men disse intrigene ledet ikke til et helotopprør. Thukydid impliserer at Pausanias ble overlevert av helotene (I, 132, 5, «beviset av helotene selv.») Der er liten tvil om at løftene gjort av Pausanias var for generøse til å være troverdige, ikke en gang [[Brasidas]] da han frigjorde sine helotiske frivillige, tilbød borgerskap.

===Massakren ved Taenaros===
Massakren ved Kapp [[Taenaros]], på enden av [[Taygetos]], er også rapportert av Thukydid (I, 128, 1):
:«Lakedaemoniene hevet en gang noen bønnfalende heloter fra tempelet til Poseidon ved Taenaros, ledet dem bort og drepte dem. For dette trodde de at det store jordskjelvet ved Sparta var hevn.»

Denne affæren som ble husket av [[athen]]erne i svar til en spartansk anmodning om å sende [[Perikles]] i eksil, er ikke datert. Vi vet bare at den skjedde før det katastrofale jordskjelvet i 464 f.Kr. Thukydid er den eneste som impliserer helotene. Pausanias (IV, 24, 5) snakker om lakedaemonier som hadde blitt dømt til døden. Teksten lar oss heller ikke konkludere med at dette var et mislykket helotisk opprør, bare at der var et forsøk på flukt. I tillegg er et helotisk opprør i Lakonia usannsynlig, og messenianerne ville antagelig ikke søke tilflukt nær Kapp Taenaros.

===Jordskjelv===
Opprøret som sammenfalt med jordskjelvet i [[464 f.Kr.]] er godt bevitnet, men greske historikere er ikke enige om tolkningen av denne hendelsen.

Thukydid (I, 101, 2) sier at helotene og [[perioikene]] i Thouria og Aithaia tok fordel av jordskjelvet til å gjøre opprør og etablere en posisjon på [[Ithome]]. Han legger til at de fleste av opprørerne var av messeniansk opphav, noe som bekrefter Ithome som et historisk sted for messeniansk motstand og fokuserer oppmerksomheten på perioikene i Thouria, en by på den messenianske kysten. Vi kan anta at en minoritet av helotene var lakoniske. Dette er dermed det eneste opprøret i deres historie. Kommentatorer som [[Stefanus av Byzantium]] antyder at dette Aithaia var i Lakonia, noe som indikerer et opprør i stor skala i regionen. Pausanias' sin versjon av hendelsene er svært lik.

[[Diodorus Siculus]] (XI, 63, 4-64,1), antagelig influert av Eforos av Kyme, fordelte ansvaret for opprøret likt på messenianerne og helotene. Denne versjonen av hendelsene støttes av Plutark.

Noen forfattere legger ansvaret for opprøret på helotene i Lakonia. Dette er tilfellet for Plutark i hans ''Simons liv'' (17, 8): Helotene i [[Eurotas]]dalen ønsket å bruke jordskjelvet til å angripe spartanerne som de trodde var ubevæpnede. Intervensjonen til [[Arkedamos II]] som kalle lakedaemonierne til våpen, redder dem samtidig fra jordskjelvet og helotenes angrep. Helotene trakk seg unna, men gikk til åpen krigføring sammen med messenianerne.

Det er vanskelig å samle disse versjonene. Det er uansett klart at opprøret i 464 representerte en betydelig traumatisk hendelse for spartanerne. Plutark indikerer at [[krypteia]] og annen dårlig behandling av helotene ble institusjonalisert etter dette opprøret. Dersom der er noen tvil i disse bekreftelsene, understreker de i det minste den umiddelbare spartanske reaksjonen: Allierte blir samlet og krig følger med det samme Athen som de stod ovenfor i [[Peloponneserkrigen]].
===Athenske utposter===
Under den samme krigen og etter kapitulasjonen til spartanerne beleiret i [[Sfakteria]], innsatte athenerne en garnison i [[Pylos]] som bestod av messenianere fra [[Naupaktos]]. Thukydid (IV, 41, 2-3) understreker at de hadde håpet å utnytte patriotismen til messenianerne for å pasifisere regionen. Selv om messenianerne muligens ikke satte i gang full [[geriljakrig]], plyndret de området og oppmuntret helotisk desertering. Sparta ble tvunget til å dedikere en garnison for å kontrollere denne aktiviteten. Dette var de første ἔπιτειχισμόι, ''épiteikhismoi'' («defensive murer»), utposter plantet av athenerne i fiendtlig territorium.

Den andre av disse utpostene var ved [[Kythera]]. Denne gangen var athenernes mål helotene i Lakonia. Igjen skjedde plyndringer og desertering, men ikke i den skala som athenerne håpet på eller spartanerne fryktet. Der var ingen opprør som det etter jordskjelvet.