Redigerer Hellas’ historie (avsnitt)

===Kunstnerisk fornyelse===
De ellevte og tolvte århundrene sies å være en storhetstid for [[bysantinsk kunst]] i Hellas. Mange av de viktige bysantinske kirkene rundt Athen ble bygget i løpet av denne perioden, og dette reflekterer veksten i urbaniseringen i Hellas på denne tiden. Der var også en fornyelse i [[mosaikk]]-kunsten med kunstnere som viste stor interesse i å avbilde naturlandskaper med ville dyr og scener fra jakt. Mosaikkene ble mer realistiske og livlige med økende fokus på å avbilde tredimensjonale former. Med sin sans for luksus og lidenskap for farger, gjorde kunsten fra denne tiden Østromerriket berømt i hele den kristne verden etter som mesterverker ble spredt.
[[Fil:Athens Church.jpg|thumb|right|250px|Bysantinsk kirke i Agora i Athen.]]
Vakker [[silke]] fra verkstedene i Konstantinopel viser i sterke farger også dyr, [[løve]]r, [[elefant]]er, [[ørn]]er og [[griff]]er, som konfronterer hverandre eller viste keisere på hesteryggen eller opptatt i jakten. I provinsene begynte regionale [[arkitektur]]skoler å produsere mange forskjellige stiler som spilte på en rekke kulturelle innflytelser. Alt dette antyder at der var en økende etterspørsel etter kunst der flere mennesker hadde tilgang til den nødvendige velstanden for å bestille eller betale for slike arbeider.

Men ekspansjonen av bysantinsk kunst i denne perioden, en av de mest bemerkelsesverdige delene av rikets historie, stoppet ikke der. Fra det tiende til det tolvte århundre var Østromerriket hovedkilden for inspirasjon for vesten. Med deres stil, arrangement og ikonografi avslører mosaikken i St. Markus' i [[Venezia]] og [[katedral]]en i [[Torcello]] tydelig deres opphav i Østromerriket. På lignende vis viser Palatine kapellet, Martorana i [[Palermo]] og katedralen Cefalù , sammen med de store dekorasjonene i katedralen i Monreale, innflytelsen til Østromerriket ved det [[normannere|normanniske]] hoffet på Sicilia i det tolvte århundre. [[Spania|Spansk]]-[[maurere|maurisk]] kunst stammet uten tvil fra Bysantium. Romanesk kunst skylder østen mye, hvor den lånte ikke bare sine dekorative former, men formen til noen av dets bygninger slik det for eksempel vises av kirkene med kupler i det sørvestlige [[Frankrike]]. Prinser i [[Kiev]], [[veneziansk doge|venetianske doger]], [[abbed]]er i [[Monte Cassino]], handelsmenn fra [[Amalfi]] og de normanniske kongene på Sicilia så alle til Østromerriket etter kunstnere eller kunstverk. Så stor var innflytelsen til bysantinsk kunst i det tolvte århundre at [[Russland]], Venezia, Sør-Italia og Sicilia alle i praksis ble provinsielle sentrer som var opptatt med produksjon av bysantinsk kunst.